Klage på avgjørelse om kullseiling. Del 3 av brevet.

3.6 Andre sikkerhetssvakheter/mangler ved seilingsinstruksen
 
Av seilingslista (vedlegg 2 i Store Norskes søknad) går det fram at den planlagte kullseilingen vil pågå fram til 24. november 2001. Ut over høsten blir imidlertid lysforholdene stadig dårligere pga. mørketida. Alt fra slutten av oktober er dagslyset praktisk talt borte, hvilket nesten umuliggjør en oljevernaksjon og gjør seilas med skip av den aktuelle størrelse langt mer krevende enn i dagslys.

I mørke er det bl.a. langt vanskeligere enn i dagslys å bedømme skipets avdrift. Avdriften for skip av denne størrelsesorden kan være meget stor, og derfor bør man holde relativt stor fart under gjennomseilingen. Økt fart gir imidlertid økt risiko hvis noe skulle svikte. Dette gjelder særlig i forhold til taubåtoperasjoner, og det er en av grunnene til at man bør benytte eskortetaubåter.

Den beste metoden for å bedømme skipets avdrift i mørke, er ved å observere overett-lykter som er plassert i skipets kurs-linje, eller eventuelt fyrlykter med sektorer. Slik lyktemerking av farvannet finnes imidlertid ikke i dag og inntil dette er installert vil all kullseiling i mørke være uforsvarlig. Sikten vil dessuten også utenfor mørketiden kunne skape problemer for seilingen. Blant annet kan tåke eller snø- og regn-tykke, som forekommer relativt hyppig i Arktiske områder som Svalbard, redusere sikten. De foreslåtte seilingsprosedyrer synes imidlertid å være utarbeidet basert på optiske observasjoner av bøyer og fyrlykt. Det er derfor en stor svakhet at man ikke samtidig har satt begrensninger med hensyn på sikt. I det hele virker det som om det i seilingsinstruksen overhodet ikke er tatt hensyn til at betydelige deler av utskipingen etter seilingsplanen vil foregå i mørketiden, og heller ikke til at redusert sikt også hyppig vil kunne forekomme før mørketiden.

Seilingsinstruksen for inn- og utseiling fastlegger styrt kurs. Så vidt Bellona kan se er det i prosedyrene ikke har tatt høyde for behovet for å styre opp for avdrift og for eventuell strømsetting. Seilingsprosedyrene burde begrenset seg til å anvise beholden kurs. Viktigheten av å observere skipets avdrift burde poengteres i prosedyrene, og det burde også gis konkrete anvisninger til hvilke hjelpemidler man skal benytte i denne forbindelse.

I pkt. 10) i seilingsinstruksjonen framkommer det for øvrig at kravene til maksimal vind og sjø for bording/kvitting av kjentmannen også skal gjelde som grenser for seilas gjennom Akselsundet (vindstyrke 6 – sjø 1,5/2m.) hvilket i og for seg er greit. Grensene burde imidlertid vært uttrykt eksplisitt i seilingsprosedyrene for inngående og utgående seilas gjennom Akselsundet i del 2. Det er også er et tankekors at det spesielt ved utseiling vil være vanskelig å bedømme forholdene i de kritiske deler av Akselsundets ytre del – før man tar beslutningen om å gjennomføre utseilingen.

4. Krav om oppsettende virkning
 
Av det som er anført i punkt 3 ovenfor, går det klart fram at sikkerhetsnivået som SNSK/Jebsen planlegger er for lavt. Bellona har påpekt flere konkrete mangler som dels bidrar til å øke ulykkesrisikoen, og dels mangler i tiltakene for å redusere risikoen. Samtidig er det i punkt 2 påvist at den foreliggende tillatelsen til kullseilingene fra Sysselmannen er basert på mangelfulle utredninger og usikre faktiske forutsetninger. Dessuten innebærer den en forskuttering av Stortingets behandling av spørsmålet om det skal gis tillatelse til permanent kulldrift i Svea Nord.

Bellona vil derfor anmode om at avgjørelsen om å tillate kullseiling med 75.000-tonnere ikke iverksettes før Miljøverndepartementet har tatt stilling til det vi har anført i denne henvendelsen, jf. prinsippene om oppsettende virkning i forvaltningsloven § 42. Vi vil i denne forbindelse særlig vise til at saken gjelder et meget omfattende prosjekt, som hvis det gjennomføres vil kunne ha store miljøkonsekvenser. Vi kan heller ikke se at samfunnets eller SNSKs interesse av at avgjørelsen gjennomføres straks er tilstrekkelig sterke til å begrunne at det ikke gis oppsettende virkning.

Hva de allmenne samfunnsinteressene angår, skal det kun nevnes at disse langtfra er entydige. Så lenge spørsmålet om permanent kulldrift i Svea Nord både er kontroversiell politisk sett og ennå ikke avgjort av Stortinget, samtidig som det i alle fall ikke foreløpig foreligger noe tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, er dette dessuten i seg selv et tungtveiende argument for at de ansvarlige myndigheter bør trå varsomt før man eventuelt tillater iverksettelse av en virksomhet som vil kunne skape sterke reaksjoner og dermed også være belastende for samfunnet som helhet.

Bellona er for så vidt innforstått med at SNSK kan ha et betydelig behov for utskiping av kull. I den grad selskapet kommer i en vanskelig situasjon ved at det ikke gis tillatelse til bruk av 75.000-tonnere til kullseilingen fra 8. juli 2001 har man imidlertid utelukkende seg selv å takke for det. SNSK har igangsatt drift av Svea Nord som om man allerede hadde alle nødvendige tillatelser. Når man har forskuttert at man vil få tillatelse til permanent drift allerede våren 2001 og senere eventuelt lider tap fordi saksbehandlingen ikke gikk like glatt som det man antok, vil det være uheldig om denne framgangsmåten skulle belønnes ved at en får tillatelse til skipsanløp med 75.000-tonnere før departementet har undergitt det som er anført i vår klage en grundig vurdering.

Samtidig er Bellonas interesse av at iverksettelsen av Sysselmannens avgjørelse utsettes inntil departementet har vurdert våre anførsler åpenbart sterk. Dessuten er det ikke minst av prinsipielle grunner viktig at det gis oppsettende virkning. Alt annet ville være et signal om at retten til en reell to-instans behandling av avgjørelser som kan ha betydelige direkte og indirekte konsekvenser for miljøet på Svalbard er mer av illusorisk enn av reell art.

De beste grunner taler derfor klart for at det gis oppsettende virkning i denne saken.

Med vennlig hilsen

Miljøstiftelsen Bellona