Smart og lovlig hjemmebrent

836a882a647ef61d67a59e5a0877473d.jpeg Photo: Bjørnar Kruse/Bellona

Brenselcellebiler er snart klare for markedet, det fikk Bellonas medarbeidere erfare i Berlin denne uken. Under el- hybrid- og brenselcellesymposiet EVS-18 som ble avholdt i Berlin kunne man prøvekjøre biler, varebiler og busser som bruker hydrogen som drivstoff. Store bilfabrikanter som DaimlerChrysler(Mercedes), Toyota og Honda lover produksjonsklare biler innen 2003/4, men det eksisterer ingen infrastruktur for hydrogenkjøretøy i dag i Norge. Uten infrastruktur vil ingen kjøpe de nye miljøvennlige bilene uten eksosutslipp(bortsett fra vanndamp).

Hjemmeelektrolyse
Selskapet Stuart Energy har en genial løsning på dette. En hjemmeektrolysør inklusive omformer og kompressor i en boks. Denne kobles til et vanlig jordet støpsel og en hageslange med springvann og du er igang med å produsere ditt eget drivstoff og uavhengig de store oljeselskapene.

Boksen vil koste omlag 20 000 kroner når den kommer i salg om to år. Med en slik i garasjen kan man med dagens bensinpriser og elpriser produsere hydrogen hjemme billigere enn bensin på bensinstasjonen. Vi forutsetter da at man bruker hydrogenet i en brenselcellebil.

Prisen du betaler for å kjøre bensinbilen 1,0 norsk mil er 6,1 kroner(Bensinpris 8,62 kr). For å kjøre en mil med hjemmeelekrolysert hydrogen koster det deg 4,5 kr (Elpris 0,57 kr/kWh) Da har vi også inkludert avskrivning på hydrogenboksen.
Sammeligningen er basert på faktiske kjøretester med Necar 4 og en tilsvarende Mercedes A klasse med bensin og i nøyaktig samme kjøresyklus og samme testrigg.

Elektrolysører er ikke noe nytt, det fantes elektrolysører lenge før det var bensinstasjoner. Nytt med denne boksen er at den er kompakt, enkel å bruke og rimelig. Boksen er beregnet for en eller to biler, men man kan selvsagt bygge en større stasjon for å forsyne flere biler. Som storkunde av strøm kan man kjøpe elektrisitet mye billigere enn privatkunder og hydrogenet blir billigere. Norsk Hydro Elektrolysers, en annen leverandør av elektrolysører som i likhet med Stuart Energy har levert elektrolysører til industrien i mer enn et halvt århundre har utviklet en kompakt fyllestasjon for flere biler eller busser.

Brenselcellebiler
Hvor mye vil så en hydrogenbil koste og når kan man kjøpe den i bilforetningen? Mercedes vil begynne et begrenset salg Mercedes A klasse med hydrogen og brenselceller i 2004, når den er i vanlig salg i Norske bilforretninger er usikkert. Prisen er det også vanskelig å si noe om. I dag er brenselcellebilene veldig dyre fordi de nærmest er håndlaget, når bilene kommer i serieproduksjon forventes prisen å synke til konkuransedyktig nivå. Det er vanlig at bilprodusentene tar noe av merutgiftene ved introdusering av ny teknologi ved å subsidiere de første bilene, for å få opp volumet slik at man kan dra nytte av masseproduksjonsfordelene. Under lanseringen av prototypen Necar 4 i 1999 sa Ferdinand Panik i DaimelerChrysler at prisen på Mercedes A klasse med brenselceller vil være lik Mercedes A klasse med dieselmotor. I Norge koster denne i dag 242 00 kroner.

Fornybart hydrogen

fe4df0ad9f7e7357c019c992315b3d59.jpeg

Strømproduksjonen i Norge er i dag 99,5% basert på fornybar energi. Ved å bruke strøm som utgangspunkt for hydrogenproduksjonen blir drivstoffet fornybart.

Av en eller annen grunn later mange til å tro at all strøm som går til gode formål i Norge kommer fra forurensende kullkraftverk i Danmark. Dette er ikke riktig: De siste tallene fra NVE viser at man i Norge brukte 123,9 TWh mens produksjonen var 142,9 TWh i år 2000. Norge hadde altså i fjor et overskudd av elektrisk kraft på 19 TWh. I 1999 hadde man et overskudd på 2 TWh.

Dersom alle bilene i Norge ble byttet ut med hydrogenbiler ville forbruket av elektrisk kraft i Norge steget med omlag 20-25 TWh. Det tilsvarer elproduksjonen fra to «forurensingsfrie» gasskraftverk av den typen som Norsk Hydro lanserte for noen år siden. Men potensialet til å spare strøm ved bedre utnyttelse av energien som brukes i Norge er kjempestort. I Bellonarapporten «Grønn kraft og Varme» NR 3/1999 viser vi hvordan man ved å utnytte energien smartere kan spare 20 TWh.