Sintef-rapporten gir et nyansert bilde av mulighetene og begrensningene for bruk av hydrogen i Norge i 2010. Ytelsen til fremtidens teknologi i 2010 er i hovedsak basert på de forbedringer som forventes. Et utall såkalte ”energikjeder” (dvs. alle leddene helt fra energikilde til sluttbruk) er beskrevet og inkludert i analysen. Rapporten skiller også klart mellom bruk av hydrogen i samferdsel og stasjonær bruk. For hver av de utvalgte energikjedene presenteres totalt utslipp av CO₂ og NO_x og total virkningsgrad (dvs. hvor effektivt energien utnyttes).

Sluttbruken er avgjørende
 
Sintef-rapporten peker på at bruk av hydrogen til transportformål er miljøvinneren. Fra de fornybare kildene kommer hydrogen produsert fra vann og vindkraft (via elektrolyse) helt klart best ut, etterfulgt av hydrogen produsert fra biomasse. Alle disse tre alternativene er tilgjengelige teknologier pr. idag.

Det kommer også fram at hydrogen produsert fra naturgass med CO₂-deponering vil være relativt miljøvennlig, og representerer derfor en god overgangsløsning før en har utviklet et stort nok potensial av fornybar energi.

Tabell: Nøkkeltall fra rapporten

Stasjonær bruk av hydrogen, kommer derimot dårligere ut. Sammenlignet med bruk av vannkraft vil hydrogen via elektrolyse kun være et fordyrende mellomledd. Hydrogen fra biomasse kan allikevel ha potensial i forhold til f.eks. ny gasskraft, da forutsatt at elkraften benyttes til oppvarmingsformål. Imidlertid peker rapporten på at biomassen kan utnyttes bedre ved annen bruk. Denne konklusjonen støtter hva vi alle vet fra før, men nå er det svart på hvitt i forskningens språkdrakt.

Hydrogen vinner til tross for kortsiktig fokus
 
Det er en kjennsgjerning at hydrogensamfunnet vil ta noe tid å implementere i større skala og at det da gjerne kommer senere enn år 2010, noe annet vil være urealistisk å påstå. Men at hydrogensamfunnet kommer, det er hevet over tvil.

I tillegg er hydrogenteknologiene noe umoden, mens tradisjonell forbrenningsteknologi er svært moden. Dette gjør at forbedringspotensialene for hydrogenrelatert teknologi er mye større i form av energieffektivitet, utslipp og kostnader ettersom det fremdeles er åpent for revolusjonerende nyvinninger, mens forbrenningsteknologien kun kan finpusses.

Informasjon som Bellona sitter på viser at det pr. idag foregår omfattende utviklingsarbeide, både på hydrogenproduksjon, -distribusjon, -lagring og brenselceller. Det er derfor feil å bruke år 2010 som sammenlikningsgrunnlag for én fersk og én veletablert teknologi.Vi kan derfor forvente at resultatene fra Sintef-rapporten ytterligere vil forsterkes i favør av hydrogen.