Mer olje, mindre CO2

72e38fe5fa96a7166dfb4bb1fb3930e8.jpeg Photo: Michael Austell og Carl W. Hustad

Bellonas workshop om hydrogen i EU-parlamentet

Workshopen forrige torsdag som Bellona arrangere i samarbeid med parlamentsmedlem Claude Turmes, fokuserte mye på mulighetene CO2-deponering gir i forbindelse med ren produksjon av hydrogen. Bellona hadde invitert ekspert J. Michael Austell fra INCO2 til å fortelle om CENS-prosjektet (CO2 for Enhanced oil recovery in the North Sea).

CENS er et prosjekt eiet av ELSAM, som er Danmarks største elprodusent, og Kinder Morgan, som er en amerikansk energiaktør med mye erfaring med CO2transport. Prosjektets mål er å legge til rette for utbygging av en infrastruktur for CO2 i Nordsjøen.

Mye erfaring fra USA
Man har en relativt omfattende erfaring med CO2-deponering i USA. Der er CO2 blitt benyttet i oljebransjen i snart 40 år. Det primære målet har aldri vært å deponere CO2. Det er kun CO2 sin evne til å øke oljeproduksjonen man har vært ute etter.

Av denne grunn har man benyttet CO2 som finnes naturlig i reservoarer under bakken. Denne transporteres til oljefelt der den pumpes ned for å få ut mer olje. USAs største nettverk av rørledninger for CO2, er nesten 1500 km langt. Det er denne erfaringen man tar med seg til det europeiske prosjektet CENS. Rørsystemet i USA er sammenlignbart i størrelse med hva som skal til i Nordsjøen.

CO2-deponering startet i USA i 70-årene fordi produksjonen begynte å synke og oljeprisene økte. Vi er nå kommet til samme punkt i Nordsjøen med tanke på oljeproduksjonen. Oljeproduksjonen i Storbritannia begynte å falle for 2 år siden, og i Norsk sektor begynner den å falle om to år.

 

8c6fda7326f224a90e8dc5a67dee1d9a.gif Photo: Michael Austell og Carl W. Hustad

Kan spare sårbare områder
Austell fortalte at når man pumper opp olje får man bare opp 20% av innholdet i brønnen i først omgang. Deretter må man pumpe vann ned i brønnene for å få opp ytterligere 15 til 20%. Bruker man CO2 som et tredje steg kan man ta opp ennå 6-15% mer av oljen som var opprinnelig i feltet. Det betyr 15-30% økning i oljeproduksjonen påstår Austell. Det kan igjen bety at man kan slippe å åpne mer sårbare områder for oljeboring.

I Nordsjøen i dag er det vanlig å benytte naturgass som trykkstøtte. Nesten halvparten av naturgassen som pumpes opp i norsk sektor, pumpes tilbake i brønnene som trykkstøtte. En betydelig del av denne gassen vil man aldri få opp igjen, hevder han.

CO2 tilsvarende 2% av Norges klimagassutslipp deponeres allerede
ELSAM eier moderne kullkraftverk i Danmark. Disse vil ha en levetid på 25 til 35 år til, og fortsetter å pumpe CO2 ut i atmosfæren så lenge det brennes kull. Dersom man håndterer disse utslippene, kan man fange og deponere 90% av den CO2 som dannes. Ved å håndtere CO2 fra to av Danmarks kullkraftverk, reduserer man utslippene med halvparten av den mengden Danmark trenger å redusere i henhold til Kyoto-protokollen.

Det er ikke bare CO2 fra forbrenning som er viktig å deponere. Like viktig er den CO2 som naturlig følger med opp fra olje- og gassbrønnene. På Sleipnerfeltet i Nordsjøen deponerer Statoil hvert år omtrent en million tonn CO2. Med litt enkel hoderegning tilsvarer dette hele 2% av Norges klimagassutslipp, og mellom en firedel og en tredjedel av hva Norge må redusere før 2010.
 
Gir enklere overgang til fornybare kilder
Selv om CO2 gir en økt oljeutvinning, får man ikke regnestykket til å gå opp uten at det settes en verdi på å unngå CO2-utslipp. Austell nevner den norske CO2-avgiften som et virkemiddel til å prise CO2-utslippene. CENS-prosjektet mener verdien av å unngå CO2-utslipp må være 20 til 25 $ pr. tonn CO2, før det blir økonomisk riktig å håndtere CO2.

Austell avsluttet sitt foredrag med å si at CO2 håndtering er noe som skal brukes mens vi venter på at fornybare systemer skal bygges opp, og vi brenner olje og kull. Austell mener dette trolig varer 25 -35 år, men han sier at andre mener vi vil bruke kull lenge etter dette. Hydrogesamfunnet vil komme gjennom CO2 deponering, sier han. Men når infrastrukturen for hydrogen er på plass, vil det bli en mye enklere overgang til fornybare kilder senere.

Sondre Grinna