Bellonas workshop om hydrogen i EU-parlamentet

Workshopen forrige torsdag som Bellona arrangere i samarbeid med parlamentsmedlem Claude Turmes, fokuserte mye på mulighetene CO₂-deponering gir i forbindelse med ren produksjon av hydrogen. Bellona hadde invitert ekspert J. Michael Austell fra INCO2 til å fortelle om CENS-prosjektet (CO₂ for Enhanced oil recovery in the North Sea).

CENS er et prosjekt eiet av ELSAM, som er Danmarks største elprodusent, og Kinder Morgan, som er en amerikansk energiaktør med mye erfaring med CO₂transport. Prosjektets mål er å legge til rette for utbygging av en infrastruktur for CO₂ i Nordsjøen.

Mye erfaring fra USA
Man har en relativt omfattende erfaring med CO₂-deponering i USA. Der er CO₂ blitt benyttet i oljebransjen i snart 40 år. Det primære målet har aldri vært å deponere CO₂. Det er kun CO₂ sin evne til å øke oljeproduksjonen man har vært ute etter.

Av denne grunn har man benyttet CO₂ som finnes naturlig i reservoarer under bakken. Denne transporteres til oljefelt der den pumpes ned for å få ut mer olje. USAs største nettverk av rørledninger for CO₂, er nesten 1500 km langt. Det er denne erfaringen man tar med seg til det europeiske prosjektet CENS. Rørsystemet i USA er sammenlignbart i størrelse med hva som skal til i Nordsjøen.

CO₂-deponering startet i USA i 70-årene fordi produksjonen begynte å synke og oljeprisene økte. Vi er nå kommet til samme punkt i Nordsjøen med tanke på oljeproduksjonen. Oljeproduksjonen i Storbritannia begynte å falle for 2 år siden, og i Norsk sektor begynner den å falle om to år.

 

Photo: Michael Austell og Carl W. Hustad

Kan spare sårbare områder
Austell fortalte at når man pumper opp olje får man bare opp 20% av innholdet i brønnen i først omgang. Deretter må man pumpe vann ned i brønnene for å få opp ytterligere 15 til 20%. Bruker man CO₂ som et tredje steg kan man ta opp ennå 6-15% mer av oljen som var opprinnelig i feltet. Det betyr 15-30% økning i oljeproduksjonen påstår Austell. Det kan igjen bety at man kan slippe å åpne mer sårbare områder for oljeboring.

I Nordsjøen i dag er det vanlig å benytte naturgass som trykkstøtte. Nesten halvparten av naturgassen som pumpes opp i norsk sektor, pumpes tilbake i brønnene som trykkstøtte. En betydelig del av denne gassen vil man aldri få opp igjen, hevder han.

CO₂ tilsvarende 2% av Norges klimagassutslipp deponeres allerede
ELSAM eier moderne kullkraftverk i Danmark. Disse vil ha en levetid på 25 til 35 år til, og fortsetter å pumpe CO₂ ut i atmosfæren så lenge det brennes kull. Dersom man håndterer disse utslippene, kan man fange og deponere 90% av den CO₂ som dannes. Ved å håndtere CO₂ fra to av Danmarks kullkraftverk, reduserer man utslippene med halvparten av den mengden Danmark trenger å redusere i henhold til Kyoto-protokollen.

Det er ikke bare CO₂ fra forbrenning som er viktig å deponere. Like viktig er den CO₂ som naturlig følger med opp fra olje- og gassbrønnene. På Sleipnerfeltet i Nordsjøen deponerer Statoil hvert år omtrent en million tonn CO₂. Med litt enkel hoderegning tilsvarer dette hele 2% av Norges klimagassutslipp, og mellom en firedel og en tredjedel av hva Norge må redusere før 2010.
 
Gir enklere overgang til fornybare kilder
Selv om CO₂ gir en økt oljeutvinning, får man ikke regnestykket til å gå opp uten at det settes en verdi på å unngå CO₂-utslipp. Austell nevner den norske CO₂-avgiften som et virkemiddel til å prise CO₂-utslippene. CENS-prosjektet mener verdien av å unngå CO₂-utslipp må være 20 til 25 $ pr. tonn CO₂, før det blir økonomisk riktig å håndtere CO₂.

Austell avsluttet sitt foredrag med å si at CO₂ håndtering er noe som skal brukes mens vi venter på at fornybare systemer skal bygges opp, og vi brenner olje og kull. Austell mener dette trolig varer 25 -35 år, men han sier at andre mener vi vil bruke kull lenge etter dette. Hydrogesamfunnet vil komme gjennom CO₂ deponering, sier han. Men når infrastrukturen for hydrogen er på plass, vil det bli en mye enklere overgang til fornybare kilder senere.