
IMO: Viktige grep mot begroing og vaklende steg mot nullutslipp
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
Nyheter
Publiseringsdato: 22. mars, 2003
Skrevet av: Sondre Grinna
Nyheter
Bellonas workshop om hydrogen i EU-parlamentet
Egil Holte mener EU har en vei å gå for å klare å oppfylle sine Kyotoforpliktelser. EU har tatt på seg å redusere sine klimagassutslipp 8% fra 1990 til 2008. Men det er i neste omgang de virkelig store utfordringene kommer. Kyotomålet er så langt man klarte å komme politisk på dette tidspunktet. FNs klimapanel mener vi må redusere 50% til 80% for å få kontroll på klimaendringen. Dette krever ikke bare forbedring av dagens teknologi, men også helt nye ideer.
Hydrogen og elektrisitet som energibærere, gir oss muligheter til å redusere CO2-utslippene betydelig. Bruk av disse energibærerne gi r ikke utslipp av hverken helseskadelige stoffer eller klimagasser. Imidlertid må begge disse energibærerne produseres. Et avgjørende punkt for om disse energibærerne vil gi betydelige klimagassreduksjoner, er derfor om de kan produseres uten utslipp.
Vi kan også produsere hydrogen og elektrisitet ut fra fossile kilder. Skal vi da få en ren energikjede, er vi nødt til å forutsette CO2-håndering hos produsenten. Dette er bare mulig i store kraftverk, ikke på hver enkel bil.
Lik som ren produksjon av hydrogen en forutsetningene for at hydrogen skal ha en miljøeffekt, er det en en forutsetning at man har en ren energibærer for å kunne produsere fornybart eller benytte CO2-deponering. Vi er derfor nødt til å benytte hydrogen og elektrisitet som drivstoff i fremtidens biler om vi skal få benyttet ren energiproduksjon til å forsyne transportsektoren med energi.
Hydrogen har fordelen ved at den kan lagres, noe ikke elektrisitet kan i større mengder. Det gjør at den er egnet til applikasjoner som er mobile, som biler.
Hvordan skal hydrogen produseres? Bellona ønsker som utgangspunkt at hydrogen skal produseres av rene, fornybare kilder. Imidlertid ser vi at det kan bli et tidsgap mellom utbredelsen av hydrogenbiler og utbygging av fornybare energikilder.
Figuren til venstre viser hva Det Internasjonale Energibyrået mener vil kunne bygges ut av fornybare kilder i Europa dersom vedtatte intensjoner følges opp (oransje linje) eller intensjoner som har vært diskutert blir vedtatt (grønn linje). Den blå linjen viser energibehovet til hydrogenproduksjon dersom alle biler som selges i Europa fra 2010, er hydrogenbiler.
Figuren ned til høyre konkretiserer dette. Vi ser at det vi vil trenge en enorm økning i produksjon og montering av vindmøller eller solpaneler.
Vi ser også at det er nødvendig med store mengder energi for å bygge utstyret som er nødvendig for en overgang til fornybare energikilder. Dersom vi kan benytte CO2-deponering i forbindelse med dette, sparer vi ytterligere utslipp. Med en målrettet satsing kan vi gå fra å eksportere fossil energi til å eksportere produkter eller deler av produkter som vil produsere enorme mengder ren og fornybar energi.
Et sted som er svært egnet for deponering av CO2, er Nordsjøen. Vi har muligheter for deponering både aquiferer og i gamle oljebrønner som vist på figuren. Her vil CO2 kunne ligge i lagret i tilstrekkelig lang tid. Bare i Nordsjøen har vi lagerkapasitet til å ta i mot utslippene som hele Europas kraftverk vil kunne produsere de neste par hundre år.
CO2-deponering vil også redusere del vanvittige ressurssløsingen som foregår i Nordsjøen i dag ved at man benytter naturgass som trykkstøtte. CO2 kan overta denne funksjonen i mange felt, og gassen kan i selges i stedet for å pumpes ned i bakken.
Kan lette presset på Barenthavet
Det er et stort behov for CO2 i Nordsjøen til å forlenge feltenes levetid. Mellom 26 og 53 millioner tonn er det bruk for i Nordsjøen hvert år. For en del av feltene begynner det å bli hastverk. Bellona mener det er mye bedre å forlenge levetiden på disse feltene ved CO2-deponering, enn å etablere ny oljevirksomhet i sårbare områder som Barentshavet.
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
– Det vi ser her i dag er ikke en havbruksmelding, det er en laksemelding, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm om den nye havbruksmeldin...
– Neste elbilgode vi skal promotere er at vi skal ha kun en fil for fossilbiler og resten av veien er til elbil og kollektiv trafikk, sa en lattermil...
– Klimameldingen var regjeringens siste sjanse til å få gjennom ny og ambisiøs politikk. Den er nå forspilt, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona...