Bellonas workshop om hydrogen i EU-parlamentet

Egil Holte mener EU har en vei å gå for å klare å oppfylle sine Kyotoforpliktelser. EU har tatt på seg å redusere sine klimagassutslipp 8% fra 1990 til 2008. Men det er i neste omgang de virkelig store utfordringene kommer. Kyotomålet er så langt man klarte å komme politisk på dette tidspunktet. FNs klimapanel mener vi må redusere 50% til 80% for å få kontroll på klimaendringen. Dette krever ikke bare forbedring av dagens teknologi, men også helt nye ideer.

Hydrogen og CO2-deponering

Hydrogen og elektrisitet som energibærere, gir oss muligheter til å redusere CO₂-utslippene betydelig. Bruk av disse energibærerne gi r ikke utslipp av hverken helseskadelige stoffer eller klimagasser. Imidlertid må begge disse energibærerne produseres. Et avgjørende punkt for om disse energibærerne vil gi betydelige klimagassreduksjoner, er derfor om de kan produseres uten utslipp.

 

I utgangspuktet tenker vi oss en produksjon fra fornybare kilder. Dette kan være sol, vind, biomasse, vannkraft med mer. Vi har da laget en energikjede som er ren og fornybar.

Vi kan også produsere hydrogen og elektrisitet ut fra fossile kilder. Skal vi da få en ren energikjede, er vi nødt til å forutsette CO₂-håndering hos produsenten. Dette er bare mulig i store kraftverk, ikke på hver enkel bil.

Lik som ren produksjon av hydrogen en forutsetningene for at hydrogen skal ha en miljøeffekt, er det en en forutsetning at man har en ren energibærer for å kunne produsere fornybart eller benytte CO2-deponering. Vi er derfor nødt til å benytte hydrogen og elektrisitet som drivstoff i fremtidens biler om vi skal få benyttet ren energiproduksjon til å forsyne transportsektoren med energi.

Hydrogen har fordelen ved at den kan lagres, noe ikke elektrisitet kan i større mengder. Det gjør at den er egnet til applikasjoner som er mobile, som biler.

Tidsgapet

Hvordan skal hydrogen produseres? Bellona ønsker som utgangspunkt at hydrogen skal produseres av rene, fornybare kilder. Imidlertid ser vi at det kan bli et tidsgap mellom utbredelsen av hydrogenbiler og utbygging av fornybare energikilder.

Figuren til venstre viser hva Det Internasjonale Energibyrået mener vil kunne bygges ut av fornybare kilder i Europa dersom vedtatte intensjoner følges opp (oransje linje) eller intensjoner som har vært diskutert blir vedtatt (grønn linje). Den blå linjen viser energibehovet til hydrogenproduksjon dersom alle biler som selges i Europa fra 2010, er hydrogenbiler.
Figuren ned til høyre konkretiserer dette. Vi ser at det vi vil trenge en enorm økning i produksjon og montering av vindmøller eller solpaneler.

Nå er det ikke sannsynlig at det bare vil selges hydrogenbiler så tidlig. Blant annet er det ennå ikke utviklet prototyper for trailere. På den annen side vil det uansett bli et stort gap mellom mulig produksjon av fornybar energi og energi som etterspørres av veigående trafikk i Europa. Gapet øker videre fordi mye av den fornybare energien som bygges ut, vil brukes i andre sektorer.

Vi vil understreke at Bellona er sterkt for både en hurtigst mulig oppbygging av nye fornybare kilder og energiøkonomisering. Men vi ser samtidig de enorme mengdene energi som skal erstattes i transportsektoren på forholdsvis kort tid.

Vi ser også at det er nødvendig med store mengder energi for å bygge utstyret som er nødvendig for en overgang til fornybare energikilder. Dersom vi kan benytte CO₂-deponering i forbindelse med dette, sparer vi ytterligere utslipp. Med en målrettet satsing kan vi gå fra å eksportere fossil energi til å eksportere produkter eller deler av produkter som vil produsere enorme mengder ren og fornybar energi.

Stor lagerkapasitet i Nordsjøen

Et sted som er svært egnet for deponering av CO₂, er Nordsjøen. Vi har muligheter for deponering både aquiferer og i gamle oljebrønner som vist på figuren. Her vil CO₂ kunne ligge i lagret i tilstrekkelig lang tid. Bare i Nordsjøen har vi lagerkapasitet til å ta i mot utslippene som hele Europas kraftverk vil kunne produsere de neste par hundre år.

Man vil starte med deponering i olje- og gassbrønner. Dette kommer av det heldige faktum at CO₂ som pumpes ned i brønnene vil kunne vaske ut mer olje og dermed forlenge levetiden til oljefeltene. Dette har en stor økonomisk oppside. Man vil derfor kunne redusere kostnadene knyttet til CO₂-håntering, betydelig. Dette gir oljeprodusentene en mulighet til å gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen.

CO₂-deponering vil også redusere del vanvittige ressurssløsingen som foregår i Nordsjøen i dag ved at man benytter naturgass som trykkstøtte. CO₂ kan overta denne funksjonen i mange felt, og gassen kan i selges i stedet for å pumpes ned i bakken.

Kan lette presset på Barenthavet

Det er et stort behov for CO₂ i Nordsjøen til å forlenge feltenes levetid. Mellom 26 og 53 millioner tonn er det bruk for i Nordsjøen hvert år. For en del av feltene begynner det å bli hastverk. Bellona mener det er mye bedre å forlenge levetiden på disse feltene ved CO₂-deponering, enn å etablere ny oljevirksomhet i sårbare områder som Barentshavet.

For å virkeliglig gjøre CO₂-deponering er man blandt annet nødt til å bygge et nettverk av rørledninger fra store CO₂-produsenter som gass- og kullkraftverk rundt Nordsjøen. Nettverket vil sende CO₂ dit det er et behov til en hver tid. Etter et par tiår vil oljeindustriens behov for CO₂ reduseres. Da har man den nødvendige infrastrukturen på plass og kan fortsette å lagre CO₂ i aquiferer i stedet.

 

– Det vil fremover bli presentert en rekke veier mot ”hydrogensamfunnet”, avslutter Holte. – Oppgaven til vi som er her, er å plukke ut de veiene som kan føre oss helt frem til det ønskede målet og som ikke ender som en blindvei når vi er halvveis. Holte understreket at det er behov for et samarbeid mellom mange sektorer i samfunnet for å nå målene. Industri, politikre, miljøvernorganisasjoner, forskere og andre må gå sammen for å finne frem til løsningene og få dem gjennomført. – Denne workshopen var et steg på veien, sa Holte etter arrangementet. – Vi ga viktige mennesker i EU-systemet som vanligvis ikke møtes, en arena.