Bellonas energiarbeid – fra visjon til virkelighet og kommersialisering

bca79429d5a7b65d89f51422596fb39b.jpeg Photo: Anders Hauge/Bellona

Bellona-konferansen 2003

Etter at Brende hadde forlatt talerstolen og kommet seg av gårde til møte i Brussel, presenterte Beate Kristiansen, Sondre Grinna og Egil Holte Bellonas energiarbeid fra Program Renere Energi. De startet med å beskrive dagens situasjon hvor man opplever en stor mangel på forståelse for fakta, sammenhenger og virkemidler for å kunne nå Kyoto målsettingene og for å få utviklet og implementert nye energiteknologier. Også for å få dekket det norske kraftbehovet opplever man disse problemene.


Hvordan nå målet om en ren energikjede?

Målet for energiarbeidet er en ren energikjede og Bellonas program renere energi har alltid satt fokus på hvilke løsninger som tar oss hele veien til målet – premiespørsmålet er selvsagt hva skal til for å nå målet om en ren energikjede?


En ren energikjede må basere seg på rene energibærere, som hydrogen (H2), elektrisitet eller varme (hovedsakelig i form av varmt vann). Disse energibærerne lar seg produsere på flere måter. Det er mest ønskelige er at de produseres fra fornybare kilder, selv om man i dag må erkjenne at dette er et stykke til. Skal f.eks all veitrafikk i EU over på hydrogen og denne skal produseres fra vindmøller, trengs det 1,3 mill stk 1MW-møller, i dag har vi 10 000. – 99,2 % mangler altså. Vi må derfor ta i bruk fossile kilder for å pushe denne utviklingen.


Bellonas energiavdeling presenterte et optimistisk framtidssyn og understreket at det skjer en sakte utvikling mot energisystem basert på forybare kilder. Teknologier utvikles og kommersialiseres og fremtidsrettet virkemidler er på vei til å bli virkelighet!


Bellona krever en nasjonal strategi

Leder for Bellonas energiavdeling Beate Kristiansen mente det var på høy tid at det må etableres en nasjonal strategi for ren kraftproduksjon som inneholder lokale og globale miljøforbedringer, sikring av energiforsyningen og riktig energikvalitet til rett formål.


Lokale miljøforbedringer og luftkvalitet stadig blir en sterkere driver. Det kommer flere og flere tall på hvor mye dårlig luftkvalitet koster i kroner og menneskeliv. Krav blir satt, f.eks gjennom EU direktiv om luftkvalitet, der grepet strammes til i 2005. De globale miljøutfordringene er selvfølgelig også drivere i dette, og man må finne løsninger som tilfredsstiller både de lokale og globale utfordringene i tillegg til at energi forsyningen sikres. Mange land jobber mer og mer med problematikken rundt energiforsyning og ønsker å være mest mulig selv forsynt. Ser en noen 10-talls år fremover vil det ikke være nok olje tilgjengelig til å opprettholde dagens forbruk – og de store aktørene begynner nå å ta dette innover seg. Dette er bl.a. driveren bark USA sitt ”Freedom fuel” satsing på hydrogen.


Beate Kristiansen understreket at det må benyttes riktig energikvalitet til rett formål. Det må skilles på bruk av strøm til produksjon av stivna strøm – f.eks i form av materialer som kanskje skal inngå i en rekke forskjellige funksjoner i hundrede år – og strøm som går til kråkene.


Bellona ønsker å ta tak i utfordringene som ligger i det innenlandske/nordiske kraftmarkedet og Kyotoavtalen for å gå mot målet. Norge som en stor energinasjon har spesielle muligheter til innfri disse kravene både i Norsk sammenheng og bidra til at det går i riktig retning internasjonalt. Uten en strategi og et klarere mål kan det være vanskelig å skille gode tiltak fra dårlige.


Hva hvis..?

Bellonas energiavdeling presenterte også et par regnestykker på hva vi kan få av ren grønn energi for summer politikerne vil bruke på h.h.v. gasskraft og strømkabel. I vinter snakket FrP om å gi 80 mill i støtte for midlertidige gasskraftverk med en kapasitet på 400 GWh, som skulle brukes noen måneder vinterstid.


Det samme tilskuddet gitt i ENØK-tiltak i yrkesbygg ville imidlertid initiellt frigjøre elektrisitet i tilsvarende størrelsesorden. En andel av dette vil også være permanente innsparinger – ikke bare midlertidig. Regnestykket bygger på Enovas erfaringstall (som sier at et tilskudd på 10 kr/m2 gir opp til 50 kWh spart per m2. 80 mill rekker til 8 mill m2 yrkesbygg som) omfatter drøye 7 % av den totale yrkesbygg-massen. Selv om dette er energi frigjort over et år, mener Bellona at slike tiltak blir totalt sett er et bedre for samfunnet og en bedre måte å benytte VÅRE penger på.


Ennå større tall er det når Statnett nå planlegger å legge en kabel mellom Norge og England. Den vil koste 8 mrd, som deles, men Norge skal ta størsteparten, anslagsvis ca 6 mrd. Noe skal finansieres ved å øke nettleien i sentralnett på 0,2 øre/kWh = 240 mill/år. Kabelen skal utnytte tids og energi behov forskyvningene mellom Norge og UK og har en kapasitet på 1200 MW.


Bellona stillte spørsmålet om dette er en god måte å benytte våre penger på? – Foruten å bidra til å forankre Britisk atomkraft som er Vest-Europa verste, og gjøre det enda vanskeligere for alternative kraft og varme løsninger i Norge, er det snakk om mye penger.


Bare de 240 mill/år fra den økte nettleien tilsvarer:

  • gitt som investeringstøtte gjennom Enovas program ’investeringsstøtte-vindkraft’ utløse 3 mrd i investeringer og gi ca. 1,1 TWh eff. vindenergi (420 MW.)

  • å kunne utløse 0,5 TWh fjernvarme i følge Fjernvarmeforeningen

  • brukt som ENØK tiltak i yrkesbygg vil det initielt gi 1,2 TWh (en andel permanent)

  • dobbelt av statlige midler til FoU, demo, intro tiltak for nye fornybare.(2001 fikk denne forskningen i overkant av 200 mill, og dette er svært høyt i forhold til foregående år).

  • 1/2 Enovas budsjett

  • Vil innen 3 år gi nødvendig antall H2-fyllestasjoner for å dekke Sør-Norge. (24 H2-fyllestasjoner per år)


Saudautbyggingen

Å holde et foredrag om energi i disse dager er uungåelig uten å komme inn på Saudautbyggingen. Beate Kristiansen siterte Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland som sa”Regjeringen har ikke tatt kraftkrisen med de høye strømprisene, på alvor, men vårt vedtak viser at vi tar situasjonen på alvor”, og henviste til Aps vedtak om utvide Sauda utbyggingen, med ekstra 360 GWh. Det tilsvarer det Norges el forbruket øker med på et par måneder. Bellona mener at hvis Klungland tror at en slik produksjonsøkning overhodet vil påvirke norske strømpriser, går han Bagdhad Bob – Iraks tidligere informasjonsminister, en høy gang.


Det er ikke bare enighet innad i AP, for Stoltenberg anser utbyggingen som miljømessig forsvarlig, og på spørsmål rundt Berntsens negative uttalelse til den utvidede utbyggingen, sier Stoltenberg: at han tviler på at Berntsen ”har satt seg godt nok inn i saken”. Dette blir noe snodige da han selv gikk ”klart mot” en litt drøyere utbygging så sent som i april 2002.


Energieffektivisering

Bellona vil ha tiltak innen mer fornybar energi, mer effektiv bruk av energi og renere fossil energi. Hadde tempoet og kreativiteten fra Snøhvit-prosessen kommet inn i energieffektiviseringsarbeidet hadde det blitt fart i sakene. Effektivisering av energibruken har lenge vært et forsømt område, og der krevst det en strategi. Først og fremst dreier det seg om å få riktig energikvalitet til rett formål – som å frigjøre el ved bruk av alternativ miljøriktig oppvarming. Om man tar all elektrisiteten som i dag går til oppvarmingsformål i Norge og lager H2 av det vil det dekke bortimot 90% av hydrogenen til dagens bilpark i Norge.


Videre mener Bellona at Norge trenger å få på plass insentiver som begunstiger bruk av el til produksjon av stivna strøm – som til f.eks aluminium der energien blir i materialet slik at gjenvinning fordrer bare 10% av strømmen som ble brukt til utvinning – i stedet for å begunstige strøm som går til kråkene.


Det er også mye å hente på å effektivisere el-drevet utstyr: IEAs nye studie sier at OECD landene kan oppnå 30% besparelse i denne energibruken ved å innføre minimumsstandarder på energibruk på slikt utstyr fra 2005. Og det går i dag mye energi til Elektriske husholdningsapparat. Det står for 30 prosent av elektrisitetsforbruket, og øker drastisk. Prognosene tilsier 12 prosent økning innen 2010, og 25 prosent innen 2025. En slik standard vil da spare 642 TWh el-kraft innen 2010. Dette tilsvarer 30 prosent av CO-reduksjonen ihht Kyoto-avtalen for IEA-landene. Besparingene oppnås uten negative samfunnskostnader. Ekstrakostnadene ved å investere i mer effektive apparat oppveies av reduserte driftskostnader.


For fornybar energi synes Bellona det er viktig å stimulere til teknologiutvikling og ikke minst spredning av teknolog for utnyttelse av ny fornybar energi. De mindre modne teknologiene må få leve sammen med de mer modne energi teknologiene. – En må lære å gå før en kan løpe.


Bellona har lenge jobbet med virkemidler for å fremme ny fornybar energi. Arbeidet gjøres ut fra en rekke kriterier, som at virkemidler også skal være i form av belønning, og ikke bare straff som mye av dagens virkemidler er basert på. De skal være endringsfremmende og teknologidrivende, og ikke minst langsiktige og forutsigbare. Avgifter kommer sjelden godt ut i forhold til disse kriteriene


Grønne sertifikater

23. mars 2003 var en stor dag for Bellona – da vedtok Stortinget et pliktig grønt sertifikatmarked. Bellona med Erik Sauar i spissen begynte våren 2000 å arbeide for at det blir stilt krav til alle energiselgere om å sikre at en viss andel av det de selger er sertifisert ny, fornybar energi, og at denne andelen økes år for år – et såkalt ’pliktig grønt sertifikatmarked’. Det er et svært effektivt, billig og treffsikkert virkemiddel som også vil fjerne den til tider håpløse koblingen mellom statsbudsjettet og utbyggingen av fornybar energi. Allerede høsten 2000 lyktes det å overbevise Stortinget om at regjeringen burde utrede et slikt system for Norge. Siden den gang har Bellonas Erik Sauar vært aktiv medspiller for Olje- og Energidepartementet (OED) og gitt innspill til utredningsmandater, bl.a. satt han for Bellona i OEDs referansegruppe på grønne sertifikater under utredningsfasen før Stortingsmeldingen. Da alle relevante aktører – fra Bellona til Fjernvarmeforeningen, Bioenergiforeningen og vannkraft produsenter til petroleumsforeningen og Hydro sto og sa at dette vil vi ha var avgjørelsen for politikerne ikke så vanskelig, og i mars endte det altså med vedtak.

6ca72975791cf967472c4e3b7e72f22a.jpeg Photo: Anders Hauge/Bellona


Hydrogen

Sondre Grinna presenterte Bellonas hydrogenarbeid som startet allerede i 1997. EUs arbeidsmål er at 5% av veitransporten skal i 2020 være hydrogendrevet. Dette kan virke som langt fram og ikke så store tall, men bare i EU betyr dette 20 millioner hydrogenbiler på veiene i 2020. 17 år er ikke god tid. For å kunne ta steget inn i hydrogensamfunnet må man få på plass produksjonskapasitet på rent hydrogen, produksjonskapasitet på brenselceller i tillegg til fyllestasjoner, regelverk og mekanikere m.m. Mye av dette må allerede ha funnet sin løsning før 2010, da man regner at den første masseproduksjon kan settes i gang da.


På veitransportsiden skjer det mye, og flere bilmerker har lansert hydrogenbiler. I disse dager blir også den første hydrogendrevne bybussen tatt i bruk, som et ledd i et EU-program som skal teste ut hydrogenbusser i ti Europeiske byer. I Norge er det kun Bellona som har hydrogenbiler, to Mercedes Sprintere. Den ene av disse sto parkert utenfor konferanselokalet slik at publikum kunne få et inblikk i teknologien. I løpet av sommeren åpner også AGA og Bellona Norges første fyllesstasjon for hydrogen. Nordens første fyllestasjon åpnet i april på Island og ble levert av Norsk Hydro. Hydrogen kan også brukes på sjøen, og på Bømlo har rederiet Eidesvik planer om å bygge det første brenselcelle supply skipet. I lufta er hydrogen fremdeles på eksperimentstadiet og det er kun et fjernstyrt fly som har vært på vingene, men ting skjer og Boeing har planer om å testfly et bemannet hydrogenfly i løpet av året.


I motsetning til ENOVA som har satt seg selv på sidelinja i hydrogenarbeidet, har EU dette som satsningsfelt. Tidligere i år arrangerte Bellona en workshop om hydrogen i Brussel som skapte en ny arena for å diskutere framtiden for hydrogen. Workshopen var en stor suksess og hadde usedvanlig stor deltagelse. Senere denne måneden presenterer EU- sin høynivå gruppe innen hydrogen sin rapport, og Bellona er invitert til å være med på denne lanseringen.

de6d59231f50824e6a2b1997cd89da79.jpeg Photo: Anders Hauge/Bellona


Just Do It!

Egil Holte fra Bellona sa at fossil energi må gjøres renere ved å redusere de relaterte utslippene til luft og til sjø. For å oppnå dette mener Bellona at man må se de forskjellige infrastrukturene i sammenheng.


I dag er det en naturgass infrastruktur, der naturgass sendes til land for prosessering og videre for eksport til kontinentet. Ren fossil kjede fordrer dekarbonisering av naturgass.


CO2en må håndteres håndtere på en forsvarlig måte. Når det gjelder CO2 håndtering, startet Bellona for 6-7 år siden å jobbe for å få CO2 håndtering inn i vurderingene og debatten. I St.meld. ”Om innenlandsbruk av naturgass mv” – såkalt Gassmeldingen, som ble lagt frem sist høst og behandlet i mars i år, – har gasskraftverk med CO2 håndtering fått en sentral plass.


Også kommersielle aktører utarbeider konsepter for CO2-infrastruktur i Nordsjøen. For eksempel Elsam – Danmarks største kullkraftprodusent og Kinder Morgan med erfaring ra CO2 infrastruktur i USA, der de har benyttet CO2 til øket oljeutvinning i flere 10-talls år. – Kjører CENS prosjektet: CO2 for EOR in North Sea, som har som formål å få på plass en infrastruktur


Store deler av Norges CO2 utslipp slippes ut på sokkelen og ofte i kraftverk med lav virkningsgrad. Dette kan vi gjøre noe med gjennom elektrifisering av plattformene ved å ta el fra land eller produsere el offshore i BC som går på lavtrykk naturgass. Man kan da utnytte naturgass som en i dag ikke finner lønnsom. Tenker vi noe lenger: naturgass er der ute, CO2 trengs der ute – hvorfor ikke produsere elektrisiteten der ute og snu strømmen i kablene og sende el til land? Egil Holte oppfordret regjeringen til å gjøre som Nike og Just Do It!