Sivilombudsmannen
Postboks 3 Sentrum
0101 Oslo

Engangsavgift hydrogenbil
 
KLAGE PÅ SAKSBEHANDLINGEN I FORBINDELSE MED SØKNAD OM FRITAK FOR ENGANGSAVGIFT FOR HYDROGENBIL

1 Innledning

Miljøstiftelsen Bellona ønsker med dette å ta opp en del forhold rundt saksbehandlingen i forbindelse med Bellonas søknad om fritak for engangsavgift for miljøstiftelsens Mercedes Sprinter hydrogenbil. Vi ønsker at Sivilombudsmannen vurderer tollmyndighetenes saksbehandling. Bellona mener behandlingen av søknaden har tatt urimelig lang tid og at det foreligger brudd på såvel forvaltningslovens saksbehandlingsregler som uskrevne normer for god forvaltningsskikk.

2 Bakgrunn

Miljøstiftelsen Bellona kjøpte den 25. januar 2002 en Mercedes Sprinter fra Tyskland. Bilens forbrenningsmotor er bygget om til ren hydrogendrift. Bilen ble tatt inn til Norge den 8. februar 2002 men er ennå ikke registrert. Den vil, når den blir registrert, bli den foreløpig eneste bilen i Norge som benytter hydrogen som drivstoff.

Bellona har arbeidet med hydrogen som drivstoff siden 1997. Etter vårt syn er det liten tvil om at hydrogen og elektrisitet er fremtidens drivstoff. Hydrogen som drivstoff vil eliminere veitrafikkens bidrag av drivhusgasser.

Bilen er en av svært få hydrogenbiler i verden som eies av andre enn bilfabrikkene. Bellona har derfor fått en unik mulighet til å demonstrere at det er mulig å bruke hydrogen som drivstoff. Bilen skal brukes på stands, bedriftsbesøk, politikerbesøk, skolebesøk og lignende for å demonstrere teknologien.

3 Saksgang

3.1 Søknad om fritak

Bellona søkte om avgiftsfritak 7. januar 2002 (vedlegg 1) under henvisning til dispensasjonsadgangen som foreligger etter underkapitlet «Engangsavgift på motorvogner» § 11 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

3.2 Avslag

3. oktober 2002 (vedlegg 2), altså rundt ti måneder etter søknadstidspunktet, mottok Bellona avslag på søknaden fra Oslo og Akershus Tolldistrikt. Tolldistriktet hadde ikke kommet med noen signaler om at saksbehandlingstiden ville bli lang.

3.3 Klage på avslag

Bellona påklaget avslaget i brev av 21. oktober 2002 (vedlegg 3). I dette brevet anmodet Bellona om at Oslo og Akershus tolldistrikt skulle omgjøre sitt avslag, og innrømme fritak for betaling av engangsavgift for hydrogenbilen. Dersom tolldistriktet ikke ville innrømme avgiftsfritak, ba Bellona om at klagen ble sendt klageinstansen for avgjørelse. Bellona ba uttrykkelig om at klagen ble behandlet så raskt som mulig, slik at bilen kunne utnyttes etter intensjonene.

I brev datert 3. november 2002, avsendt 7. desember (vedlegg 4), meddelte Oslo og Akershus tolldistrikt at de ikke ville omgjøre sitt vedtak. Av brevet fremgikk det at saken derfor var oversendt Toll- og Avgiftsdirektoratet for endelig avgjørelse.

Bellona purret flere ganger pr. telefon i løpet av for-vinteren 2003 for å vite hvordan det gikk med klagebehandlingen. Toll- og avgiftsdirektoratet påsto imidlertid at de ikke kjente til saken.

3.4 Purring

I brev av 11. april 2003 (vedlegg 5) henvendte Bellona seg igjen til Oslo og Akershus tolldistrikt med spørsmål om hvordan det gikk med klagebehandlingen. Denne henvendelsen var foranlediget av at Toll- og Avgiftsdirektoratet ikke hadde kjennskap til Bellonas klage.

I brevet etterlyste Bellona opplysninger om hvordan det gikk med klagebehandlingen. Bellona ba uttrykkelig om en redegjørelse for hvorfor klagebehandlingen hadde tatt så lang tid, samt en angivelse av når klagen kunne påregnes ferdig behandlet. Brevet ble aldri besvart.

3.5 Oppsporing

I tiden etter det siste brevet, har Bellona tatt flere telefoner til såvel Oslo og Akershus tolldistrikt som til Toll- og Avgiftsdirektoratet. Ingen kunne opplyse noe om hvordan saken sto, eller hvem som håndterte den. Etter Bellonas oppfatning ble det heller ikke vist særlig vilje til å «oppspore» saken. Først i november 2003 kom det frem at Bellonas klage med all sannsynlighet likevel ikke var blitt oversendt Toll- og Avgiftsdirektoratet, idet noen slik klage aldri var blitt innført i direktoratets postjournal.

4 Generelle bemerkninger

Bellona finner det meget beklagelig at saksbehandlingen i forbindelse med fastsettelsen av hydrogenbilens avgiftsmessige stilling tar så lang tid. Det har nå gått snart 2 – to – år siden Bellona søkte om avgiftsfritak. All den tid bilens avgiftsmessige stilling ikke er på det rene, kan bilen ikke tas i bruk i henhold til formålet.

I en verden der den teknologiske utviklingen går meget fort, er det av meget stor betydning å komme tidlig «på banen». Hensikten med innkjøpet av hydrogenbilen er å vise hvordan miljøvennlig hydrogen kan erstatte tradisjonelt, fossilt drivstoff. Bellona ønsker å være innovative og trendsettende i dette arbeidet ved å være først ute med å presentere en hydrogendrevet bil i Norge. På denne måten vil hydrogen kunne få fotfeste som alternativ energikilde. I og med uklarheten omkring bilens avgiftsmessige stilling, kommer ikke dette arbeidet i gang. Den lange saksbehandlingstiden er derfor meget uheldig i forhold til Bellonas arbeid med å promovere hydrogen som drivstoff i fremtidens transportmidler.

5 Mulige brudd på forvaltningsloven og normer for god forretningsskikk

Bellona stiller seg på bakgrunn av det ovenstående tvilende til om forvaltningsrettens regler angående saksbehandlingstid er fulgt i forbindelse med avgjørelsen av vår søknad om avgiftsfritak.

Etter ulovfestede normer for god forvaltningsskikk gjelder et krav om at forvaltningens befatning med saken ikke skal trekke unødig ut. Tollmyndighetene er i henhold til forvaltningslovven § 11a forpliktet til å «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Miljøstiftelsen Bellona stiller seg undrende til at det skulle være nødvendig med så lang saksbehandlingstid.

Uansett mener Bellona at det burde blitt gitt foreløpig svar, i og med at saksbehandlingstiden ble så lang. Det bemerkes at forvaltningslovens § 11 a andre ledd bestemmer at det skal gis foreløpig svar dersom det «må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares». § 11 a tredje ledd presiserer dette slik at det i alle saker som gjelder enkeltvedtak skal gis foreløpig svar «dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at de er mottatt». Noe slikt foreløpig svar ble ikke gitt Bellona ved noen anledning. Bellona mener på denne bakgrunn at den lange saksbehandlingstiden strider mot forvaltningsloven § 11 a.

«Etterlysningsbrevet» som ble sendt til Oslo og Akershus tolldistrikt 11. april 2003, ble som nevnt aldri besvart. Etter Bellonas oppfatning bryter en slik fremgangsmåte klart med prinsippene for god forvaltningsskikk. Dersom Oslo og Akershus Tolldistrikt var av den oppfatning at Bellona henvendte seg til feil organ, i og med at saken etter sigende skulle være oversendt Toll- og Avgiftsdirektoratet, skulle de uansett orientert om dette og henvist videre til det de mente var rett organ, jf. forvaltningslovens § 11 fjerde ledd. Noen slik henvisning ble imidlertid ikke gitt, og Bellona mener på denne bakgrunn at tolldistriktet ikke oppfylte sin lovpålagte veiledningsplikt, jf. forvaltningslovens § 11.

Foruten de konkrete reglene i forvaltningsloven angående saksbehandlingstid, gjelder det som nevnt et ulovfestet prinsipp om krav til god forvaltningsskikk. Gjennom samtlige stadier i prosessen har toll- og avgiftsmyndighetene brukt urimelig lang tid på å respondere på Bellonas forespørsler. Etter vår oppfatning er derfor tollmyndighetenes fremferd i denne saken neppe i overensstemmelse med prinsippet om god forvaltningsskikk.

Miljøstiftelsen Bellona opplever det som meget uheldig at lovens regler angående saksbehandlingstid ikke følges. Særlig gjelder det i denne saken der tidsaspektet er av avgjørende betydning for søker. Bellona ber på denne bakgrunn om at Sivilombudsmannen foretar en gjennomgang av saksbehandlingen i forbindelse med vår søknad om avgiftsfritak, og undersøker om denne er i samsvar med gjeldende rett, jf. Sivilombudsmannsloven § 10.

Vennlig hilsen