Norsk bedrift satser på biohydrogen

0142dcbfd8b35f4063563aa5137563be.jpeg

Biogass som ressurs:

Innen det norske hydrogenprosjektet HyNor, hvor også Bellona er aktiv, ønsker Lindum i Drammen å satse stort. HyNor-prosjektet har som målsetting kunne kjøre på hydrogen langs E18 fra Oslo til Stavanger. Dette skal muliggjøres ved å sette opp en rekke fyllestasjoner for hydrogen ved knutepunkter langs ruta. I følge Drammens Tidene ser det ut til at en fyllestasjon for biohydrogen kan komme ved den nye bussterminalen i Drammens-regionen. Avfall som kilde til hydrogen kan bli viktig i fremtiden, sælig fordi dette er regnet som en rimelig energikilde.

Avfall og kloakk – en fornybar energikilde
Lindums teknologi er basert på et velkjent prinsipp. Når våtorganisk avfall råtner dannes det gass, og en stor del av denne gassen er biogass, eller metan (CH4). Lindum i Drammen vil gjøre dette kontrollert i såkalte bioceller og vil dermed kunne høste biogassen ettersom den utvikles. Lindum ønsker å videreforedle denne gassen til hydrogen. Drømmen er å drifte egne avfallsbiler på hydrogen.

En annen norsk bedrift, Frevar KF i Fredrikstad, benytter noe av det samme prinsippet ved behandling av avløpsslam fra Fredrikstad kommune. I slamforskriften må avløpslam hygeniseres (eller pasteuriseres) og stabiliseres. Stabiliseringen av slammet kan være en utråtningsprosess, noe som utvikler biogass. Frevar leverer pr. idag biogass til fire busser driftet av Fredrikstaddistriktets Rutebiler A/S.

Både våtorganisk avfall og avløpslam er organisk materiale fra biomasse, og kan derfor regnes for å være en fornybar og CO2-nøytral energikilde.

Norge må implementere EU-direktiv
Norge skal etter planen forby deponering av våtorganisk avfall før 2009. Mye tyder på at man mangler en hensiktsmessig behandlingsform for dette avfallet. Råtning av avfallet for å lage hydrogen utpeker seg derfor som et alternativ. En kan da treke ut energien i avfalla samtidig som man oppnår en etterbruk som for eksempel jordforbedringsmiddel.

EUs biodrivstoff direktiv ble vedtatt i mai i fjor. Dette direktivet setter klare målsetninger til andelen biobasert drivstoff i transportsektoren. Innen 2005 skal 2% av alt drivstoffet være biobasert. Denne andelen skal økes til 5,75% innen 2010. Ifølge artikkel 2 i direktivet regnes hydrogen fra biomasse eller avfall som biodrivstoff, eller biohydrogen. I Grønnboken om forsyningssikkerhet har EU satt som mål at 20% av transportsektoren skal dekkes av alternative drivstoff i 2020. Dette dokumentet og andre kilder signaliserer at en vesentlig andel av det alternative drivstoffet vil være hydrogen.

Dersom Norske myndigheter nå implementerer biodrivstoffdirektivet vil det forplikte til oppfølging i henhold til EUs målsetninger, og vil derfor være et viktig steg mot å ta i bruk avfallsressurser til et miljøriktig formål.

Hydrogen har potensiale som biodrivstoff i Norge
Lindum opplyser til Bellona-Web at netto produksjon av biogass fra våtorganisk avfall er omlag 69,5 Nm3 metan/tonn avfall. Hvert år oppstår det omlag 1.5 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge. Dette betyr at det teoretiske potensialet for biogassproduksjon fra denne kilden ligger på 104,5 mill Nm3.

Frevar KF i Frederikstad opplyser at de produserer omtrent 207,5 Nm3 biogass/tonn tørrstoff i avløpsslammet. Ifølge SSB ble det i 2001 disponert 112096 tonn avløpsslam (tørrstoff) i Norge. Dette gir et teoretisk potensiale på 23,2 mill Nm3 biogass produksjon fra denne kilden.

Et potensiale på 127,7 mill Nm3 biogass vil ved dampreformering kunne produsere 26,67 mill kg hydrogen. Dette er en energimengde som tilsvarer 2,4% av transportsektorens energibehov. Bruk av disse kildene kan altså hjelpe til å løse et avfallsproblem samtidig som man kan dra nytte av en ren energikilde i overgangen til hydrogensamfunnet. Bellona ønsker å se denne type teknologi utvikle seg i Norge. Norge må derfor forplikte seg etter EUs biodrivstoff direktiv.