Nyheter

Bellona ønsker sterkere satsing på hydrogen

Publiseringsdato: 2. mars, 2004

Skrevet av: Gunnar Grini

Bellona mener tiltaket med en klima- og energihandlingspakke for Oslo-regionen er svært godt, men er sterkt uenige i utvalgets manglende prioritering på hydrogen i samferdselssektoren.

Klima- og energihandlingspakke for Oslo-regionen:

Klimasamarbeidet mellom Akershus, Buskerud og Oslo har munnet ut i en klima- og energihandlingspakke for Oslo-regionen. Den er tuftet på prinsippene for langsiktig bærekraftighet, og har som hovedmål å redusere klimagassutslippene fra regionen i samsvar med Kyotoprotokollens målsetninger for Norge. Dette skal oppnås gjennom reduksjon av utslipp fra mobile kilder, stasjonær energibruk til oppvarming og avfallsdeponier.

Høringsfristen for tiltaksplanen var 1. mars og selv om Bellona er veldig fornøyde med planen sett under ett er det enkelte prioriteringer som burde vært annerledes, sett fra miljøets sitt synspunkt. Med de rette forandringene kan dette bli et godt utgangspunkt for miljøarbeidet i Oslo-regionen.

Satsing på hydrogen i samferdselssektoren
Det legges ikke opp til noen satsing på hydrogen i handlingspakken. Et tiltak som skal fremme hydrogenbruk er gjennomgått i en tiltaksanalyse, men er ikke inkludert i selve handlingspakken. Argumentet synes å være at en overgang til hydrogen til bruk i samferdselen ligger for langt frem i tid og at det hverken finnes infrastruktur (fyllestasjoner, distribusjonssystemer osv.) eller kjøretøyer. Før man vil gå inn for en satsing på hydrogen må man ha etablert økonomiske incentiver for å ta i bruk den nye teknologien hevdes det i handlingsplanen. Bellona mener dette er en feilvurdering. Dersom ikke rammevilkårene er gode nok og det ikke finnes infrastruktur per i dag, er det desto større grunn til å få dette på plass så fort som mulig.

–> EU vil ha hydrogen
I Grønnboken om forsyningssikkerhet har EU satt som mål at 20% av transportsektoren skal dekkes av alternative drivstoff innen 2020. Dette dokumentet og andre kilder signaliserer at en vesentlig andel av det alternative drivstoffet vil være hydrogen. Det er skissert en målsetning i forslaget til biodrivstoffdirektivet om at 2% av energiinnholdet i drivstoff skal stamme fra hydrogen innen 2015 og tilsvarende 5% innen 2020. Bellona mener Oslo-regionen bør ta signalene som kommer fra EU og satse strategisk mot hydrogensamfunnet, med sikte på å enklere kunne tilpasse seg fremtidige krav, og samtidig danne et miljø for utvikling av hydrogen teknologi. Bellona foreslår videre tre konkrete tiltak for hydrogen i samferdselen:

– Konkrete målsetninger i from av antall fyllestasjoner og hydrogendrevne kjøretøy innen 2005 og 2010. Målsetningene skal nås blant annet gjennom avtaler for sponsing av hydrogendrivstoff for storforbrukere av kjøretøy i Oslo-regionen, for eksempel Posten og Oslo Taxisentral.

– Utvikling av hydrogen og brenselsceller for å generere kraft til ferje ved kai.

– Satsing på produksjon av biohydrogen fra våtorganisk avfall og avløpsslam.

En gjensidig prioritering av lavenergibygninger og vannbåren varme
Handlingsplanen legger opp til en skjerping av energirammekrav for nybygg. Problemet er at denne innskjerpingen baserer seg på Teknisk byggeforskrift fra 1997 der kun energibruk til oppvarming er inkludert i rammekravene. EU direktivet Energy performace in buildings som ble vedtatt i 2002 slår fast at det er total energibruk i nybygget som skal vurderes. Det vil si at energibruk til for eksempel lys og utelys, kjøling, bruk av elektriske apparater osv også må regnes med. Dette har blitt tatt til etterretning av blant annet Statens Byggeteksniske Etat i arbeidet som nå foregår med en ny teknisk byggeforskrift. Bellona anbefaler derfor at de energirammekravene som settes for Oslo-regionen baserer seg på total brutto energibruk og ikke kun energi til oppvarming.

Handlingsplanen legger også opp til pålegg om vannbåren varme i nybygg over 250 kvadratmeter. Vannbåren varme er en ren energibærer og har potensiale til å erstatte elektrisitet til oppvarming. Dette er i tråd med prinsippet om riktig energiform til rett formål. Men Bellona mener at 250 kvadratmeter er en alt for høy arealgrense. Vannbåren varme bør på plass i så stor andel av ny bygningsmasse som mulig, der det er energimessig riktig, for videre arbeide for en så ren produksjonskjede som mulig. Elektrisitet og olje bør primært ikke benyttes til oppvarming.

En satsing på vannbåren varme må ikke slå beina under en satsing på lavenergibygninger. Et pålegg om installering av dyre vannbårne systemer kan gjøre det for dyrt å samtidig satse på lavenergibygninger. Det er heller ikke sikkert at det vil være energimessig riktig å bruke vannbårne systemer i bygninger med lavt energibehov. Bellona foreslår derfor et system der nye bygninger som bruker under en viss energimengde klassifiseres som lavenergibygguten pålegg om vannbåren varme. Resten av nybyggene får pålegg om krav til vannbåren varme eller grønn vannbåren varme, alt ettersom hvor mye energi de er beregnet til å bruke årlig. Overstiger energiberegningene for et nybygg rammekravene, får man ikke bygge. Men dette må håndheves hardt, og da er det spørsmål om bransjen selv bør ha ansvaret for oppfølging av energibruk i bygninger slik det fungerer i dag.

Deponiforbud allerede fra 2006 og bruk av metan til energiformål
Stortingsmelding 15 fra perioden 2001-2002, foreslår at det skal legges frem en strategi for å redusere mengden nedbrytbart avfall til deponi. Statens forurensingstilsyn har på oppdrag fra Miljøvernsdepartementet utarbeidet et forslag til strategi som hadde høringsfrist 31. januar 2004. Den tar sikte på et deponiforbud fra 2009. Slik Bellona leser forslaget til klima- og energihandlingspakken for Oslo-regionen vil denne rette seg etter nasjonale bestemmelser. Bellona mener dette er lite ambisiøst, noe det også ble gitt uttrykk for i høringsuttalelsen til SFT. Bellona ønsker et totalforbud mot deponering fra og med 1. januar 2006 og foreslår:

 

  • Forbud mot deponering av energirikt avfall fra 2004 
  • Totalforbud mot deponering fra 2006 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall)

Handlingsplanen legger opp til å redusere utslipp av metangass fra avfallsdeponier. Metanoksidering kan gi en reduksjon av metanutslipp på opptil 10 prosent. Man vil også etablere uttaksanlegg for å redusere utslipp av metan til luft ytterligere. Bellona støtter forslagene, men foreslår samtidig at det gjennomføres tiltak slik at denne gassen blir benyttet til energi, og særlig forbindelse med produksjon av biogass for biohydrogen.