Trygt og traust fra Hydrogenutvalget

c9573769174fa886f8b9c5fdc34493e1.jpeg Photo: Foto: Bellona/Hanne Bakke

Forskningsvridd NOU:

NOUen ”Hydrogen som fremtidens energibærer” ble i dag høytidelig overrakt olje- og energiminister Einar Steensnæs og samferdselsminister Torhild Skogsholm. Det var Hydrogenutvalgets leder Sverre Aam som leverte resultatet av drøyt ett års jobbing.

Hydrogenutvalgets forslag er veldig realistisk og gjennomførbart, og vil nok helt sikkert synliggjøre hydrogen som energibærer. Helhetsinntrykket man sitter igjen med etter å ha lest gjennom de drøyt 90 sidene er at dette er fornuftig og trygt. Men forslaget forplikter da heller ikke til noe som helst, bortsett fra å dele ut penger.

Det legges opp til å bruke er rundt 100 millioner kroner hvert år i ni år. Et betydelig løft fra årets bevilgning på 7 millioner kroner.

Bellona synes dette er en NOU som gjennomsyres av en sult etter forskningsmidler, og det er nettopp forskning storparten av de årlige 100 millionene skal gå til. I perioden 2005-2014 skal totalt 625 millioner brukes på forskning, 170 til 300 millioner til demonstrasjonsprosjekter, og 30 til 50 millioner til informasjon og opplæring. Bellona mener disse prioriteringene preges av at forskningsinstitusjonene har hatt et vel sterkt gjennomslag i arbeidet.

Tannløse visjoner
Islands hydrogensatsning har som visjon at landet skal bli uavhengig av fossile energibærere innen 2050. I Hydrogenutvalgets NOU legges det opp til en noe mer flau visjon preget av en ”sitte på gjerdet holdning”:

Norge skal være pådriver for bruk av energi og drivstoff basert på forurensningsfrie energiteknologier – der hydrogen spiller en viktig rolle som energibærer. NOU 2004:11 s 70

Hadde Bellona fått velge ville vi satt følgende målsetning:

Norge skal være det landet i Europa hvor hydrogen og brenselscelleteknologien kommersialiseres først.

Bellona gikk selv for 3 år siden fra å være pådriver for hydrogensamfunnet, til å aktivt ta teknologien og mulighetene i bruk gjennom Bellonas hydrogenbilprosjekt.

”Samme ambisjoner som EU”
Hydrogenutvalget foreslår at Norge skal ha samme ambisjoner som EU, men konkrete målsetninger er det lite av i NOUen. Bellona hadde håpet på å se at man fulgte opp EUs helt klare mål om at 5% av alt drivstoff i 2020 skal være hydrogen. En målsetning som gir reelle miljøbidrag, og samtidig forutsigbarhet i markedet. Denne målsetningen var noe Hydrogenutvalgets ekspertgruppe, som leverte sin rapport for en drøy måned siden, tok utgangspunkt i. De viste hvordan dette kan oppnås ved å satse på hydrogen innen vei- og sjøtransport. I NOUen er man noe vagere i forhold til dette.

Viktig med konkrete målsetninger
Virkemidler for å stimulere markedene i en introduksjonsfase er nærmest fraværende i NOUen. Hydrogenutvalget peker på at avgiftsfritak for brenselcellebiler er viktig og ønsker å vurdere markedsbaserte subsidieordninger for hydrogenkjøretøy. Bellona hadde håpet at Hydrogenutvalget hadde vurdert disse mulighetene mer dyptgående. I stedet leveres altså nærmest et forslag til forskningsstrategi.

Bellona mener veien å gå er å gi industrien gode rammevilkår for FoU-aktiviteter og samtidig stimulere markedene til å etterspørre hydrogen som drivstoff. Dette for å gi industrien støtte, samt å bidra til forutsigbarhet og innovasjon i markedet. Denne strategien er overhodet ikke i konflikt med ønsket om å styrke norsk industris konkurransekraft.

Hvis myndighetene virkelig vil at hydrogen skal gi norske bedrifter konkurransefortrinn, samt å bidra med reelle miljøbesparelser, må derfor Norske myndigheter tørre å gå ut å sette konkrete mål for ønsket etterspørselsnivå av hydrogen som drivstoff. De burde også kommet med konkrete forslag til virkemidler for å støtte en slik målsetning.

44e1798161e1eafbe65d5322d05d211f.jpeg Photo: Foto: Bellona/Hanne Bakke

Uklart om avgiftsfritak for hydrogenbiler
I november i fjor ba Stortinget Regjeringen om å gå inn for å gi hydrogenbiler avgiftsfritak på lik linje med elbiler. Etter dette har det veldig stille omkring saken. Som eier av Norges to eneste hydrogenbiler har Bellona selvsagt ventet i spenning på at dagen for avgiftsfritaket skal komme, men det ser ut som ventetiden ennå kan bli lang. På direkte spørsmål fra Bellona på dagens pressekonferanse om hvor langt Regjeringen er kommet i prosessen med å behandle et slikt avgiftsfritak, formulerte statsråd Steensnæs svaret sitt med en noe ullen forklaring på statsrådsk:

– Avgiftspolitikken sorterer som kjent under et annet departement, men et slikt fritak er naturlig å behandle samtidig med utvalgets innstilling som legges frem i dag. Avgiftspolitikken er helt klart noe som vurderes, sa Steensnæs.

Uten at vi ble så mye klokere på når.

Problemorientert
Ved gjennomlesning av NOUen er ordet barriere noe man ofte støter på, og det er en heller problemorientert innstilling utvalget har levert fra seg. Muligheter er det noe lenger mellom, og det synes Bellona er svært synd. Norge har en helt unik mulighet til å skape en markedsplass for hydrogen og brenselcelleteknologi når vi tar i betrakting landets finansielle muskler, utdanningsnivå, sterke industri og tilgangen på energiressurser for hydrogen.

Hanne Bakke