Det var et heller blekt og fargeløst revidert nasjonalbudsjett som ble presentert på fredagens pressekonferanse, selv om man også fant en og annen helbom og noen få oppløftende tendenser.

Energitiltak i kraftkrevende industri
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner til energieffektivisering og energigjenvinning i kraftkrevende industri. Bevilgningen skal forvaltes av Enova, slik at Enovas totale midler til effektiviseringstiltak i industrien vil utgjøre 85 millioner. Regjeringen nevner bevilgningen i sammenheng med bortfallet av langsiktige kraftkontrakter for norsk industri. Bellona stiller seg sterkt tvilende til at den nye bevilgningen vil ha noen som helst effekt i denne sammenhengen. Det vil i så fall kreves langt større bevilgninger, og særlig når det gjelder kommersialisering av innovative miljøløsninger for industrien. Et eksempel på en innovativ miljøløsning for industrien kan være bruk av forurenset trevirke til erstatning for kull og koks som reduksjonsmiddel. Dette vil være en måte å redusere prosessindustriens klimagassutslipp, samtidig som man tar i bruk allerede investert renseteknologi til å ta hånd om et voksende avfallsproblem. Bellona anbefaler derfor økte bevilgninger til å utvide Enovas satsning på kommersialisering av innovative miljøløsninger, som så langt kun er avspist med 10 millioner for 2005. Løsningen er ikke ytterligere 10 millioner til konkrete effektiviseringstiltak, men heller langt større midler til energifondet og et utvidet mandat til Enova, slik at de også får muligheten til å bistå markedsintroduksjon av nye energiløsninger som kan bli svært lønnsomme på sikt.

Miljøovervåking og miljødata
I revidert nasjonalbudsjett legges det opp til en styrking av arbeidet med miljøovervåking og miljødata med 6 millioner kroner, hvorav 4 millioner kroner foreslås avsatt til økt overvåking av tareskogen og 2 millioner kroner til en styrket bestandsovervåking for rovvilt. Bellona er positive til en styrking av miljøovervåkning og miljødata, men mener at det er behov for betydelig større ressurser enn det som her er foreslått. Fraværet av de store sukkertareskogene på Skagerrakkysten er dramatisk. I dag finner man kun enkeltindivider i dette området. Nedgangen påvirker også hele økosystemet knyttet til tareskogen som tidligere ga gjemmesteder og økt mattilgang til en rekke organismer. Nedgangen antas å ha sammenheng med økt partikkelinnhold i vannmassene og nedslamming av hardbunnsfaunaen som følge av økt avrenning fra land. Kunnskapshullene er fortsatt store. Behovet for å forstå, forklare og sette i verk tiltak for å snu den negative trenden er derfor svært viktig for utviklingen langs Skagerrakkysten, og det er følgelig behov for massive langsiktige forsknings- og overvåkningsprogrammer.

Nasjonale laksefjorder
For å gi Norges bestander av villaks økt beskyttelse mot negativ påvirkning fra bl.a. oppdrett av laksefisk er det innført er regime med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Noen svært få anlegg, tre totalt, berøres i en slik grad at de må flytte ut av disse områdene. Bellona er positive til at revidert budsjett nå legger opp til en økonomisk kompensasjon for anleggene som må flytte som følge av ordningen.

Fjord Champion-aksjonen
Bellona hadde forventet at havariet av tankeren Fjord Champion sørøst for Mandal 4. mars hadde resultert i en økning i bevilgningene til oljevernaksjoner. I steden økes bevilgningene til slike aksjoner med 3 millioner, akkurat nok til å dekke kostnadene ved Fjord Champion-aksjonen. Dette havariet avslørte hvor dårlig det står til med slepebåtberedskapen i Sør-Norge. Da en sterk nok slepebåt endelig kom fram til havaristen var det gått hele 15 timer. At dette havariet ikke fikk større miljøkonsekvenser var ikke takket være slepebåtberedskapen, men fordi man rett og slett var heldige med været. Regjeringen kan ikke feste lit til kontinuerlig pent vær og burde satt av bevilgninger i en størrelsesorden som viste at man hadde tatt lærdom av Fjord Champion-episoden.

Forsvarseiendommer
Regjeringen har lært av farsen omkring avhendingen av Østre Bolærne i fjor og vil sikre en framtidsrettet disponering av forsvarseiendommer til friluftslivsformål. Etter grundige vurderinger av alle eiendommer og anlegg som Forsvaret ikke lenger har bruk for, foreslår regjeringen at det opprettes en ny post på Miljøverndepartementets budsjett for kjøp av forsvarseiendommer som fortsatt bør beholdes i statens eie for tilrettelegging for friluftsliv. Bellona mener det er positivt at regjeringen har lært av sine feil og prioriterer at allmennheten får tilgang til de gamle forsvarseiendommene.

Hurra for Mo i Rana
Regjeringen foreslår (som tidligere kjent) å bevilge 30 millioner til finansieringen av et renseanlegg ved Fundia i Mo i Rana som vil føre til et betydelig lavere utslipp av kvikksølv, støv, dioksiner og tungmetaller. Bellona har jobbet for at det skal installeres renseanlegg hos Fundia siden våren 2000 og ser på dette som en seier for miljøet. Bevilgningen forutsetter et spleiselag med bedriften og Bellona forventer at Fundia og de finske eierne spytter inn sin del i anlegget som vil kunne spare innbyggerne på Mo for årlige utslipp av 4.5 gram dioksin, 35 tonn støv, 140 kg kvikksølv og flere tonn tungmetaller.

MAREANO
Regjeringen mener det er viktig å komme igang med kartlegging av havbunnen i norske farvann gjennom prosjektet MAREANO, sier fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen i en pressemelding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Departementet foreslår derfor en bevilgning på fem millioner kroner til MAREANO i 2005.

MAREANO-prosjektet (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Planen er å fremskaffe data som er viktige i en helhetlig forvaltning av havområdene.

Bellona mener det er gledelig at det endelig bevilges penger til havbunnskartleggingen i MAREANO-programmet. 5 millioner er en start, og vil sette forskerne i stand til å kartlegge et lite område på en skikkelig måte. Det som er viktig er at dette kommer inn som en fast bevilgning over statsbudsjettet til høsten. Dersom regjeringen har tenkt til å oppfylle sine egne løfter fra Stortingsmeldingen om rikets miljøstand, om at kartleggingen skal gjennomføres i perioden 2006 til 2010, trengs det atskillig mer enn fem millioner kroner. Det tidobbelte i årlig bevilgning ville nok vært nærmere et hensiktsmessig budsjett, mener Bellona.

Drivstoffavgifter
Regjeringen legger ikke opp til en reduksjon i drivstoffavgiftene. Bellona mener dette er bra ettersom en reduksjon av avgiften ville bety at man svekket miljøriktige alternativer som biodrivstoff.

El-biler
Bellona mener det er skammelig av regjeringen å ikke gi momsfritak for leasing og utleie av elbiler. En innføring av dette ville gitt minimale fiskale konsekvenser, men gitt et verdifullt bidrag til å styrke elbilen. Regjeringen begrunner avgjørelsen med "at det ikke finnes gode nok argumenter for å utvide det eksisterende MVA fritaket slik at også utleie/leasing av slike biler omfattes". Bellona mener det er på tide at bedriftsmarkedet også får økonomiske fordeler ved bruk av elbil. Bud- og tjenesteytende næringer i byen kan fint bruke elbil, ettersom daglig kjørelengde ofte er lav og aksjonsradiusen begrenset til mindre områder. Et momsfritak ville hjulpet på dette. Med andre ord: En bommert fra Foss.