Energi
I samfunnet vårt i dag er vi avhengige av energi. Det trenges energi for å få hjul til å gå rundt, kraner til å løfte, mobiltelefoner til å pipe, og dataskjermer til å lyse. Ja, selv å løfte din egen arm krever energi som du får ved å spise mat som kroppen forbrenner. På samme måte som vi trenger mat for å få mer energi, trenger alt teknisk utstyr en eller annen form for energitilførsel (f.eks. bensin eller elektrisitet) for å fungere. Bensin er et godt eksempel. Den inneholder mye kjemisk energi. I en bilmotor blir denne energien omdannet til bevegelse og frigjort slik at man kan starte bilen og kjøre.

Energi kan hverken oppstå eller forsvinne, den kan kun endre form. Altså, energien brenner ikke opp med bensinen. Den var er der i utgangspunktet og vil for alltid være rundt oss. Så hvordan skal man forklare hva energi er?

Man kan gjerne si at energi er det som får ting til å skje.

Energikilder
Så hva er en energikilde om energi er noe som får ting til å skje? Som sagt kan energi aldri oppstå eller forsvinne, den kan bare omdannes.

En energikilde er derfor noe vi kan høste energi fra. Høstingen av denne energien kan foregå på flere måter. I Norge pumpes det hver dag opp store mengder olje fra havbunnen. Oljen er kilden vi høster energien fra. Energien er i dette tilfellet bundet i selve oljen. Når denne energien i oljen frigjøres og omdannes til trykk, varme eller bevegelse slippes forurensing, blant annet klimagassen CO₂ ut. CO₂ er den viktigste årsaken til den alvorlige situasjon med menneskeskapt drivhuseffekt.

Et annet eksempel på høsting av energi er vindmøller. Energien i vinden omdannes til elektrisk energi i møllen. Her er vinden energikilden.

Energibærer
Betydningen av begrepet energibærer ligger egentlig i ordet. En energibærer bærer energi. Energibærere er nødvendige for å transportere og fordele energi dit vi trenger den.

Elektrisitetsnettet er en måte å transportere elektrisk energi på. Via ledningene fraktes energien fra kraftanleggene til huset ditt. Elektrisitet er en energibærer.

Olje og petroleumsprodukter, som bensin, er andre energibærere. Egentlig er olje både energikilde og energibærer.

Rene energibærere forurenser ikke
Rene energibærere kan transportere energi uten å føre med seg forurensende utslipp når energien til slutt brukes hos deg. Ta elektrisitet som et eksempel. For omlag 100 år siden ble elektrisk belysning ønsket velkommen i mange norske hjem fordi den erstattet sotingen og lukten fra den gamle parafinlampen. En lyspære slipper ikke ut sot og sjenerende lukt slik som parafinlampen. Elektrisitet er en ren energibærer rett og slett fordi den ikke bidrar med forurensing når den benyttes. Det eksisterer tre rene energibærere som kan dekke majoriteten av våre behov for bruk av energi. Disse er hydrogen, elektrisitet og varme. Alle disse tre kan produseres fra nær sagt alle energikilder, inkludert fornybare kilder, og de kan alle utnyttes effektivt der de trenges i hus, fabrikker, datamaskiner, biler osv.

Elektrisitet stammer i Norge i dag fra vannkraft som ikke slipper ut forurensende utslipp. Men elektrisitet kan også produseres fra forurensende kull- eller gasskraftverk. Den elektriske energien er da ikke ren, men elektrisitet fortsetter å være en ren energibærer.

Hva er da poenget med å benytte rene energibærere? Jo, når man bruker elektrisitet som energibærer flyttes utslippene av forurensing fra husene, bilene, kontorene, industriene der mange mennesker eksponeres for forurensningene, til større produksjonssteder hvor det er enklere og billigere å rense. Det forurensende kraftverket kan lett byttes ut med ren energiproduksjon så fort det er mulig.Det er mye vanskeligere og dyrere hvis både energien og energibærerene skal forandres, f.eks. hvis gass blir sendt ut direkte til hus og fabrikker i rør.

Photo: Foto: Bellona/Isak Oksvold

Varme
Med energibæreren varme mener vi egentlig fjernvarme- og nærvarmesystemer. Varme overføres vanligvis med varmt vann eller varm luft. Siden en liter vann kan lagre mye mer energi enn en liter luft er det som regel vann som brukes til å transportere store mengder varme mellom produsent og mottaker. Det som er felles er at både vann og luft ikke endrer seg kjemisk eller skaper noen utslipp når det blir oppvarmet eller avkjølt. Det samme vannet kan sirkulere i en radiator til evig tid. På samme måte som hydrogen og elektrisitet, bidrar derfor ikke fjernvarme med miljøskadelige utslipp når energien utnyttes i f.eks. radiatorer hos sluttbruker.

Noen steder starter et fjernvarmenett på et smelteverk som har store mengder overskuddsvarme fra produksjonen. I stedet for å slippe denne varmen ut i luften eller sjøen der den ikke får gjort nytte for seg, kan den sendes i rør til hus, kontorer og butikker og varme opp rom eller bli til dusjvann. Da slipper vi også å bruke så mye elektrisitet.

De fleste mennesker bor langt fra smelteverk. I en del byer finnes det store avfallsforbrenningsanlegg som lager varme og strøm. De selger varmtvann til boligblokker i nærheten. Det søppelet du kaster om morgenen kan derfor ha blitt til varmtvann når du skal dusje etter treninga om kvelden. Nærvarmesystemer får gjerne varmen sin fra en fyrkjel i kjelleren i blokka. Derfra sendes varmtvann i rør inn i leilighetene.

Spennende utfordringer for framtida
Det er mange kjempeviktige utfordringer som vi må overvinne for å få til ren og bærekraftig energi og energibruk i framtida. Problemet med superledere er et eksempel. Et annet eksempel er å utvikle lagringstanker som kan inneholde nok hydrogen til alle praktiske formål og til en lav pris. Det pågår et skikkelig forskningskappløp på dette feltet. Den som klarer å lage hydrogentanker som både har stor lagringsevne og er trygge, billige og lette å bruke vil ha gjort samfunnet en stor tjeneste og vil kunne bli søkkrik i tillegg.

Finn ut mer

• Hvordan lages elektrisk strøm i Norge, Sverige og Danmark? Hva er likt og forskjellig mellom de tre landenes produksjon og bruk av energi?
• Hva skjer med det meste av den oljen og naturgassen som selges fra Norge til utlandet? Hvordan fraktes og hva brukes olje og naturgass til?
• Nevn eksempler på tilfeller der det ville vært en stor fordel om man skiftet til rene energibærere. Hvilke passer best for de forskjellige formålene?

Les mer
På vei til hydrogensamfunnet

 

Dette faktaarket er laget med støtte fra Norges Forskningsråds formidlingsprogram.