–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 22. januar, 2006
Nyheter
Hydrogen er en miljøvennlig energibærer. Som drivstoff til brenselceller gir det ingen andre utslipp enn rent vann. Brenselceller omdanner hydrogen og oksygen elektrokjemisk til vann, og i denne prosessen dannes elektrisitet. Hydrogen er også en fleksibel energibærer som kan brukes i forbrenningsmotorer med minimale utslipp.
Hydrogen er det enkleste og minste grunnstoffet vi har. Det er derfor så lett at det ikke finnes fritt i naturen. Andre energibærere som for eksempel olje eller ved finner vi i naturen. Hydrogen må derfor fremstilles fra hydrogenholdige råvarer som for eksempel gass eller vann.
Fordi hydrogen relativt enkelt kan fremstilles fra en rekke forskjellige råstoff og med mange ulike metoder, kan avhengigheten mange land har til olje bli redusert. Tyskland, Japan og USA er storforbrukere av importert fossil energi. Disse landene leder an i utviklingen av teknologier mot en hydrogenbasert transport. Oljeavhengighet i kombinasjon med potensialet for næringsutvikling og miljøforbedring er hovedmotivasjonen for å satse på hydrogen som energibærer verden over.
Hydrogen i transportsektoren
Vanlige bensinmotorer kan bygges om til hydrogendrift, men forbrenningsmotorer har lav effektivitet. Den svært velutviklede forbrenningsmotoren utnytter bare 20-30 prosent av energien i drivstoffet. En brenselcelle på hydrogen har allerede med dagens teknologi en tilsvarende effektivitet på over 50 prosent, og teoretisk mulighet for langt høyere utnyttelsesgrad av energien. Det utvikles også fly og tog som bruker hydrogen som drivstoff.
Andre bruksområder
Hydrogen vil i økende grad bli brukt i stasjonære turbin- og brenselcellekraftverk. På mange felt vil hydrogen sammen med brenselceller erstatte bruk av batterier. Hydrogen kan også anvendes på de fleste områder der en bruker brenngass.
Produksjon
I dag produseres hydrogen hovedsakelig fra naturgass hvor gassen benyttes innen eller er et restprodukt fra ulike industrier.
Hydrogenøkonomi
Fremstilling av hydrogen fra fornybare energikilder er basisen for hydrogenøkonomien, en visjon om et bærekraftig energisystem med hydrogen som energibærer. Elektrolyse av vann med energi fra fornybare energikilder kan bli en viktig produksjonsform i fremtiden.
Lagring og transport
Siden hydrogen er et svært lett gass tar den mye plass i forhold til den energimengden gassen inneholder. Det gjør at lagring av hydrogen er en teknisk utfordring i seg selv. Lagringsteknologien har imidlertid utviklet seg raskt de senere årene.
· Kombinasjonsteknikker av de overnevnte
benytter lagring av gass ved 700 bar i dag i sine prototyper.
Sikkerhet
Hydrogen fordamper svært raskt – langt raskere enn bensin – og brenner nesten uten strålevarme. Alle drivstoff er brennbare og kan være eksplosive, det er derfor de kan brukes som drivstoff. Det finnes derfor ikke noe 100 prosent sikkert drivstoff, alle drivstoff krever forsvarlig behandling ut fra sine fysiske egenskaper. Industrien har over 100 års erfaring med sikker bruk av hydrogen. NASA, som er verdens største forbruker av hydrogen til transportformål, blant annet som drivstoff til romfergene og Titanrakettene, klassifiserer hydrogen som det sikreste drivstoffet de bruker. I en kollisjon med tankbrudd vil en hydrogenbil med metallhydridlager av flere grunner være langt sikrere enn en bil med bensintank. Bensin og diesel og eksosen fra disse er allergi- og kreftfremkallende.
Hydrogen i Norge
Norge har de beste forutsetninger for å ta i bruk hydrogen som energibærer, så som mye utbygd vannkraft og stort potensiale forvindkraft og andre fornybare energikilder. Norge disponerer dessuten nesten halvparten av gassreservoarene i Vest-Europa. Norge kan bli storleverandør av hydrogen. Norsk industri er godt rustet til å møte de utfordringene hydrogensamfunnet stiller, og innenfor frakt av flytende hydrogen kan norsk skipsfart få en tilsvarende ledende posisjon som ved frakt av LNG.
Kortfakta om Hydrogen
Tetthet 0,09kg/Nm3
Energitetthet, lav /høy brennverdi:
Etter vekt: 33,33kWh/kg-39,41kWh/kg
(ca. 3 ganger høyere brennverdi enn bensin)
Etter volum:3,00kWh/Nm3/3,55kWh/Nm3
Referanser og videre lesning
”Hydrogen as an energy carrier”, C. J. Winter et al,
”Hydrogen Power”, David Hart, FinancialTimes 1997
”Harnessing hydrogen – The Key to Sustainable Transportation”, J. S. Cannnon, Inform 1995
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...