Foreslår kriterier for fritak fra fjernvarme

Fjernvarme er en viktig brikke i klimakampen: Mang en oljefyr har endt opp på skraphaugen til fordel for fjernvarme. Samtidig er det en god ressurs- og klimaløsning å utnytte energi fra avfallsforbrenning og overskuddsvarme fra industri, slik mange fjernvarmeanlegg gjør.

Deponiforbud er innført i Norge blant annet fordi avfall kan nyttiggjøres som materialressurser og fordi metanutslipp som oppstår fra deponi har 24 ganger så sterk klimaeffekt som karbondioksid. Av denne årsaken er avfallsforbrenning et klimatiltak, gitt at man har stor grad av materialutsortering i forkant, og det er viktig at mest mulig av energien fra avfallsforbrenningen nyttiggjøres i industri eller gjennom fjernvarme. I de tilfeller der fjernvarmen kan veksle mellom flere ikke-fossile energikilder er fleksibiliteten dette gir også en forse.

Rapporten kan lastes ned fra margen til høyre.

Miljøvennlig varme

For å sørge for kundegrunnlag til fjernvarmeutbyggingen er det gitt anledning for kommuner å bestemme tilknytningsplikt for nybygg innenfor områder der det gis konsesjon for fjernvarme. I de aller fleste tilfeller er det attraktivt for utbyggere å koble seg på fjernvarme fordi man får miljøriktig varme uten mye driftsansvar.

I noen få tilfeller ser vi at det oppstår dilemmaer for utbyggere mellom å bygge ambisiøse, energieffektive bygg, og det å koble seg til fjernvarme. Dette fordi at selve tilknytningen i form av anleggsbidrag i mange tilfeller er dyr, at fjernvarmen ofte kun tilbyr høytemperatur-varme og ikke kjøling. I lavenergibygg er det noen ganger ønskelig med lavtemperatursystemer for å kunne utnytte overskuddsvarme fra kjøling. Det er ikke teknisk og økonomisk forenelig med høytemperaturvann fra fjernvarme. I disse tilfellene ønskes gjerne lokale energisentraler.

Kan oppstå langdryge prosesser

Kommunen har i tilfeller som dette anledning til å gi fritak dersom byggeprosjektet kan dokumentere at det er miljømessig bedre enn fjernvarme. Imidlertid er det opp til hver enkelt kommune å definere hva «miljømessig bedre» konkret betyr og hvordan bestemmelsen skal håndheves. I tillegg skaper stortingsbehandlingen av lovbestemmelsene hodebry for kommunene om i hvor stor grad fjernvarmeselskapenes økonomi skal vektlegges selv om et prosjekt anses som miljømessig bedre. 

Bellona har sett eksempler på langdryge prosesser i kommunenes behandling av fritak, på vedtak om inkonsistente kriterier man egentlig ikke helt vet konsekvensen av – og på at kommuner mangler tydelige kriterier. Vi tror sistnevnte gjør at de er ekstra tilbakeholdne med å gi fritak fordi det er usikkert om det vil danne presedens. Bellona har også erfart at selv en stor kommune utrykker ønske om tydelige statlige retningslinjer for hvordan fritak skal håndteres.

Foreslår enklere prosedyrer

Vi i Bellona har sammen med aktører på utbygger- og utførersiden beskrevet dilemmaene som kan oppstå i en rapport og foreslått et forenklet kriteriesett for å gi automatisk fritak fra tilknytningsplikten. Forslaget innebærer at svært energieffektive bygg som dessuten kan dokumentere at fossil oppvarming ikke vil benyttes til verken grunnlast eller spisslast får fritak. Ved å benytte disse kriteriene oppnås en forenkling av fritaksprosessene som vi til nå ser har vært langdryge og til dels advokatmat.

Rapporten tar ikke stilling til hvordan kriteriene skal se ut ved en innstramming av byggteknisk forskrift. Bellona ser imidlertid for seg at kriteriene kan strammes inn slik at de til enhver tid skaper et insentiv for å ligge foran forskriften, og slik at det hele tiden er snakk om få spydspissprosjekter.

Rapporten er ment som et forslag til en forenkling som myndighetene kan fremme, og som et oppspill til debatt. Forslagene til fritak løser ikke alle dilemmaer som er identifisert i rapporten. Man risikerer at hvert enkelt fritak isolert sett kanskje strengt tatt ikke er det miljømessig beste alternativet (for eksempel hvis fjernvarmeanlegget er 100% avfalls- og fornybarbasert), men vi spør oss om ikke samfunnet kan tåle en slik effekt når det sammenliknes med fordelene som forenklingen vil gi.

Ulike typer prosjekter

En annen utfordring som våre foreslåtte kriterier kan føre til er at potensielle kunder langs en planlagt fjernvarmetrasé ikke får mulighet til å konvertere fra bruk av oljefyr. Det kan skje ved at unntaket fra tilknytningsplikten kan gjøre at fjernvarmeselskapet unnlater å investere infrastrukturen. Enova støtter utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Foretakets nye mandat er tydeligere på reduksjon av klimagassutslipp enn tidligere, og man bør derfor se nærmere på hvordan Enova kan bidra til at utbygging og fossil utfasing likevel skjer. Under utarbeidelsen av rapporten forsøkte vi å komme frem til enkle kriterier som tok høyde for utbygging til bebyggelse med oljefyr, men kriteriene ble da langt mer komplekse og ville fortsatt skapt stor uforutsigbarhet for aktørene.

I debatten videre må vi forsøke å skille mellom prosjekter som etterstreber å unngå tilknytningsplikt fra fjernvarme utelukkende for å oppnå energimerke A og på prosjekter som ut fra fornuftige vurderinger ønsker seg andre løsninger enn fjernvarmetilknytning. Bellona har observert at Energimerkeordningens uheldige utslag for fjernvarme i noen tilfeller fører til vurdering av lokal energisentral for å oppnå energimerke A, eller at man forklarer manglende oppnåelse av energimerke A med fjernvarmetilknytning når bygningskroppen alene tilsier B. Det mener vi er tilfelle på Statoils nybygg på Fornebu. Energimerkeordningens utslag for fjernvarme er en annen debatt som lett blandes sammen med kriterier for «miljømessig bedre».

Felles arbeid

Gitt at energiforsyning fra fjernvarme og god bygningskropp tilsa god energimerking, hvilke prosjekter ville og burde da søke om fritak fra tilknytningsplikt? Et godt eksempel på et slikt tilfelle er rehabilitering til lavenerginivå og utnytting av overskuddsvarme fra en stor datasentral som Aspelin Ramm gjennomfører i Oslo. Her er status at utbygger og fjernvarmeaktør er enige om at tilknytning ikke skjer, men dette mener vi i Bellona er et eksempel på et godt prosjekt som ville fått automatisk fritak etter kriteriene som nå er foreslått.

Rapporten er utarbeidet sammen med Grønn Byggallianse, Norsk Eiendom, Norsk Teknologi og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA).

Bellona retter:

I rapporten heter det at Enova eller andre offentlige aktører bør kunne gi fjernvarmeselskapene kompensasjon for manglende inntekter som følge av konkrete unntak fra tilknytningsplikten. Dette er feil formulering. Rapportaktørene mener det bør vurderes om Enova kan styres mot å prioritere støtte av infrastrukturutbygging der det vil føre til utfasing av oljefyr.      

Guro Nereng

guro@bellona.no