22.09.98,
Saksnummer 98/04078 FOS/DER

Åpenhet om bruk av atombrensel i Norge

Det vises til Bellonas brev av 15. September 1998 til statsminister Kjell Magne Bondevik om ovennevnte sak. På bakrunn av at brevet direkte henviser til tidligere korrespondanse mellom Bellona og Sosial- og helsedepartementet er Deres brev blitt oversendt dette departement for besvarelse.

Korrespondansen som dette departementet har hatt med Bellona i denne forbindelse gjelder innsyn i konsesjonssøknaden for atomanleggene i Halden og på Kjeller med vedlegg, og dette brevet bekrenser seg til spørsmål omkring dette.

I departementets brev til Bellona av 22. Mai 1998 ble det opplyst at det med det formål å kunne gi innsyn i vedleggene til konsesjonssøknaden fra IFE pågår et arbeid med å gjennomgå samtlige vedlegg til søknaden slik at opplysninger som er undergitt taushetsplikt kan skilles ut fra dokumentenes øvrige deler.

Da de første vedleggene var gjennomgått, ble de deler av dette materialet som ikke er undergitt lovbestemt taushetsplikt stilt til rådighet for Bellona. Dette skjedde ved departementets brev av 30. Juni 1998. Blant de vedlegg som forelå i utdrag var de to vedleggene om lager for bestrålt brensel på Kjeller og for lagring av brensel i Halden samt alle fire deler av sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren.

Så godt som alle opplysninger om lagring av brukt atombrensel, som Bellona etterspør, er inndratt i de nevnte 6 vedleggene.

Utdrag av vedleggene; "Sikkerhetsrapport for IFE’s lager for bestrålt brensel på Kjeller" og "Sikkerhetsrapport for IFE’s lager for brensel i Halden" samt de fire vedleggene som samlet utgjør sikkerhetsrapport for selve Haldenreaktoren, ble stilt til rådighet for Bellona ved departementets ovennevnte brev av 30. Juni d.å. Bellona ved Nils Bøhmer har etter dette vært i departementet og, etter eget utvalg fått kopiert det tilgjengelige materialet. Dette skjedde i begynnelsen av juli i år.

På bakrunn av ovennevnte er det vanskelig å si seg enig i at all informasjon om lagring av brukt atombrensel i Norge er hemmeligholdt.

Departementet er imidlertid kjent med at Bellona ved brev av 3. September d.å. har gitt til kjenne misnøye med den form de mottatte opplysninger har, og denne henvendelsen er under behandling.

I Bellonas brev er det også henvist til min redegjørelse for Stortinget 5. Mai 1998 i forbindelse med interpellasjon om Haldenreaktoren, og Bellona viser til min uttalelse om at konsesjonssaken, sitat "er tjent med en så stor grad av åpenhet som mulig".

Dette står naturligvis ved lag, og for helhetens del gjengis også den påfølgende presiserende setning i svaret, sitat: "I det ligger at vi fra departementets side vil legge til grunn at det kun er de deler av materialet som omfattes av de hensyn som ligger bak taushetspliktbestemmelsene,… …, som skal unntas".

Det formelle grunnlaget for vurderingen av hva det kan gis innsyn i er forøvrig å finne i de følgende bestemmelser.

• Lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen § 2 første ledd inneholder hovedregelen om åpenhet der det fremstår at: "Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov". I samme lov § 5a første ledd er det fastsatt at "Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov er unntatt fra offentlighet". Av bestemmelsens annet ledd fremgår at de øvrige deler av dokumentene er offentlige med mindre de gir et åpenbart misvisende bilde av saken.
• Lov av 12. mai 1972 om atomvirksomhet, som gjelder for denne konsesjonsbehandlingen, inneholder i § 53 en egen taushetspliktbestemmelse som blant annet fastsetter at "Med de begrensinger som følger av gjøremål etter denne lov, plikter enhver å bevare taushet om det han i stillings medfør etter loven får kjennskap til av drifts- eller forretningshemmeligheter eller andre forhold som ikke er alminnerlig kjent". Brudd på taushetsplikten er straffbart. jfr. lovens § 55.
• Forskrift av 2. november 1984 om fysisk beskyttelse an nukleære materialer, fastsatt med hjemmel i atomenergiloven, inneholder også en egen taushetspliktbestemmelse. Det fremgår av forskriftens formål at "Hensikten med fysisk beskyttelse av nukleære materialer er å legge forholdene til rette for å minimalisere mulighetene for tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg". Forskriftene angir rammene for anleggsinnhaverens og myndighetenes forpliktelser med hensyn til fysisk beskyttelse. Forskriftens taushetspliktbestemmelse i § 2 er formulert som følger: "For at tiltakenes sikkerhetsmessige verdi ikke skal svekkes, skal detaljerte opplysninger om de tiltak som gjennomføres i henhold til forskriftene bare gis bort til personer eller myndigheter som har bruk for disse i sitt arbeid. Disse personer eller myndigheter har taushetsplikt". Reglene i forskriften om fysisk beskyttelse bygger på den internasjonale konvensjon, Convention on the Physical Protection of Nuclear Material av 3 mars 1980. Denne konvensjonen har bred internasjonal tilslutning og de fleste vestlige stater, herunder Sverige og USA. har ratifisert konvensjonen og legger den til grunn i sitt nasjonale regelverk. Motivasjonen i nasjonalt regelverk og i konvensjonen om fysisk sikring er internasjonalt å bygge et så sterkt regime som mulig for å sikre ikke-spredning av kjernefysisk materiale. Ikke-spredning er internasjonalt hjemlet i Non Proliferation Treaty.
• Foruten de bestemmelser som er nevnt ovenfor gjelder den generelle taushetsplikt i medhold av forvaltningsloven § 13 som også gjelder for drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Avslutningsvis vil departementet opplyse at når den resterende del av vedleggene er gjennomgått, noe som forventes ferdigstilt om tre uker, vil Bellona, som tidligere avtalt, få tilgang til utdrag av også disse vedleggene.

Med vennlig hilsen

Dagfinn Høybråten
Helseminister