Bondeviks julegave til internasjonal atomindustri: Tre nye år for Halden-reaktoren

Regjeringen Bondevik la fredag frem en Stortingsmelding hvor en går inn for at driften av den omstridte forskningsreaktoren, som ligger noen få hundre meter fra Halden sentrum, får fortsette i tre år ekstra. Regjeringsvedtaket kommer på tross av at det bare er få måneder til Statens Strålevern skal avgjøre om den snart 40 år gamle reaktoren skal få forlenget driftskonsesjon. Regjeringens vedtak om fortsatt drift av Halden-reaktoren frem til 2003 innebærer at Norge vil ha en av verdens eldste operative atomreaktorer. Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som er operatør av Halden-reaktoren, og driften er i all hovedsak knyttet til et OECD program for forskning på brenselselementer til sivile atomkraftverk. 20 land deltar for tiden i dette prosjektet.

-Dette er en ren subsidiering av internasjonal atomindustri. På tross av at Norge for over 20 år siden vedtok at vi ikke skal bygge ut atomkraft som energikilde fortsetter støtten til atomindustrien, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.

Klistret igjen viduene til atomlager
I Stortingsmeldingen heter det at Regjeringen ønsker mer åpenhet om virksomheten i Halden. Lørdag var det "åpen dag" ved IFE’s antikke atomreaktor i Halden. Nærmere 400 mennesker sto i kø for å bli vist rundt i den nedslitte reaktorhallen, hvor mye av det elektriske anlegget og brannslukkningsutstyret er fra slutten av 50-tallet. I et blikkskur rett utenfor reaktoren lagres det høyaktive brukte atombrenselet fra driften. Vinduene til blikkskuret var for anledningen klistret igjen med teip og papp, slik at ingen kunne se inn. Åpenheten gjelder ikke atomavfallet. All informasjon om tilstanden og lokaliteten til dette atomlageret holdes hemmelig for befolkningen.


På spørsmål om hva som skal skje med det brukte atombrenselet fremover, svarer IFE’s sikkerhetssjef Helge Smidt Olsen:

"Det har ingen hast med å finne ut hva som skal gjøres med atombrenselet. Det kan godt ligge der i 100 år til uten at det er til fare. Kanskje skal det sendes til utlandet for reprosessering, eller til et regionalt deponi utenfor Norge."

Omkring 0,6 m3 brukt atombrensel lagres i blikkskuret, som på utsiden ikke er merket med et eneste restriksjonsskilt slik loven pålegger. Atombrenselet transporteres fra reaktorhallen til blikkskuret ved hjelp av en smalsporet, gjennomrusten jernbaneskinne. Men det er bare enkelte av brenselselementene som lagres i Halden. Det meste av brenselet sendes tilbake til de landene som deltar i Haldensprosjektet.

Bellona årsak til hemmelighold
Miljøstiftelsen Bellona har gjentatte ganger bedt om å få frigitt opplysninger om tilstanden til atomlageret i Halden. Så langt uten hell. Sosial- og Helsedepartementet gjennomgår i disse dager Bellona’s anke på innsyn i dokumentene som ligger til grunn for konsesjonsbehandlingen. Sikkerhetssjef Smidt Olsen er klar i sin begrunnelse for hvorfor opplysningene om atomavfallet holdes hemmelig:

"Tidligere var det langt større åpenhet. Men etter at Bellona gravde frem tønnene med radioaktivt avfall på Kjeller, måtte vi holde informasjonen om atomlagringen i Halden hemmelig," sier Smidt Olsen.