Søndag kveld kunne hele Russland se en opprørt Nordflåte sjef på TV som kommenterte påstandene om at Kursk sank etter en kollisjon med den amerikanske angrepsubåten USS Memphis. «Hadde vi hatt penger til brensel ville våre anti-ubåt fartøyer kunnet forhindre Kursk-ulykken. Gi oss penger til drivstoff og vi skal holde hele Barentshavet fri for fremmede atomubåter,» tordnet Admiralen med tydelig adresse til Kreml.

Det er ikke noe nytt at Nordflåtens øverstkommanderende beklager seg over manglende økonomiske bevilgninger. Mer skremmende er det å se hvordan løgnene og desinformasjonen i etterkant av det tragiske havariet med atomubåten Kursk nå blir brukt i den interne russiske krangelen om finansiering av det russiske forsvaret.

Senest mandag denne uken uttalte President Vladimir Putin at de russiske væpnede styrker er i elendig forfatning og at omfattende restrukturering er nødvendig. Både det russiske sikkerhetsrådet og presidenten selv har uttalt at de strategiske atomvåpenstyrkene skal være den viktigste bærebjelken i det russiske forsvaret i landets nye forsvarsdoktrine.

Det første den tidligere KGB agenten gjorde etter at han ble valgt til president tidligere i år var å overnatte ombord i en av Nordflåtens strategiske atomubåter utenfor Severomorsk. Da Putin våknet opp mellom de 16 interkontinentale atomrakettene ombord i Delta-IV klasse ubåten Karelia 6. april i år uttalte han følgende: «Det har vært perioder hvor det virket som om vi ikke trengte marinen…Nå vet vi at det var en tabbe. Situasjonen vil endre seg i nær fremtid.»

Den store marineøvelsen i Barentshavet i august skulle være opptakten til de nye tidene for den russiske marinen. Etter øvelsen skulle flere av Nordflåtens marinefartøyer seile til Middelhavet, et havområde hvor Nordflåten ikke har hatt fartøyer siden slutten på den Kalde krigen. Men så skjedde den fatale ulykken med en av Nordflåtens stoltheter, atomubåten Kursk.

–>
Årsaken til eksplosjonen ombord som senket Kursk er enda ikke offentliggjort. Det er ikke så rart. Den katastrofalt dårlig gjennomførte redningsoperasjonen opprørte ikke bare de pårørende, men hele nasjonen. Normalt Putin vennlige medier kritiserte myndighetene og tilliten til informasjonen som ble presentert var nærmest lik null. Hvis Nordflåten på toppen av dette skulle innrømme at det var deres egne våpensystemer som var årsaken til katastrofen ville det ikke bare komme krav om at Admiral Popov måtte gå av, selve presidentens stilling ville stå i fare.

President Putin forsto raskt at stemningen ikke gikk i hans retning. Under sitt første møte med de pårørende ved basebyen Vidjajevo var det ikke en dresskledd president som viste seg. Putin hadde igjen funnet frem den beryktede KGB-frakken som han for få år siden gikk rundt med i St. Petersburg. Å vise autoritet var viktigere enn å innrømme feil.

Regel nummer en i store nasjonale kriser er å samle opprørske borgere sammen mot en ytre fiende. Derfor presenteres det som en sannhet at Kursk sank etter en kollisjon med en fremmed ubåt. Og for Nordflåte sjef Popov gir denne teorien dobbel gevinst: Admiralen slipper å stå til ansvar for den fatale katastrofen, samtidig som han kan få opinionen og Kremls støtte til økte økonomiske bevilgninger.

For at Kreml og Putin ikke skal glemme de fremmende ubåtene i Barentshavet har Popov i tiden etter Kursk-ulykken til stadighet beordret marinefartøyene i området rundt Kursk til å kaste granater og dypvannsbomber i sjøen; for å skremme unna de fremmende.

Desinformasjon og løgner er et velkjent virkemiddel Nordflåten benytter for å dekke over sine tabber. Ingen har vel glemt hvordan Admiral Popov i de første dagene etter at Kursk sank, til stadighet gikk ut å sa at det kom bankelyder fra innsiden av ubåtvraket. Bankelydene ble oversatt til å være SOS og vann strømmer inn. Disse uttalelsene kom for å fortelle de pårørende og det russiske folk at det fortsatt var håp, og at redningsarbeidet var meningsfylt. Selvsagt var det ingen bankelyder. Dette var løgn og bedrag, noe som ettertrykkelig ble bevist når brevet i lomma til en av mannskapet ble hentet opp for få uker siden. For å dekke over de bastante uttalelsene om at det ble fanget opp bankelyder fra innsiden av Kursk, kunne vi denne uken høre Admiral Popov gå ut i media med påstander om at bankelydene ikke kom fra Kursk, men fra et fremmed fartøy. Og dette blir igjen brukt av Nordlåten som et bevis på at Kursk sank som en følge av en kollisjon.

Denne uken får Popov en ny atomubåt i stallen. Akula-klasse ubåten Gepard blir etter mange års forsinkelser levert fra marineverftet i Severodvinsk. Fra før har Nordflåten seks slike angrepsubåter. Ingen tvil om at ønsket om å leke katt og mus i Barentshavet er stort fra russisk side.

Hvem som er katt og hvem som er mus tar ikke Bellona stilling til. Det eneste vi kan be om er at US Navy viser frem for den russiske offentligheten sin USS Memphis, atomubåten som kom inn fra Barentshavet til marinebasen Haakonsvern seks dager etter Kursk sank. Er det ingen skader på skroget på USS Memphis, eller de to andre atomubåtene som var i Barentshavet på det tidspunktet Kursk sank er det vel ingen ting å frykte?

Det eneste US Navy bidrar til ved å ikke gjøre alt de kan for å stanse ryktespredningen fra Nordflåten er å gi Admiral Popov vann på mølla, og dermed mulighet til å få økte bevilgninger til flere atomubåter i Barentshavet. Kanskje synes US Navy det fortsatt er pinlig med episoden fra 11. februar 1992 da USS Baton Rouge kolliderte med en russisk Sierra-klasse ubåt rett utenfor Murmanskfjorden? At USS Baton Rouge også har besøkt Haakonsvern tilhører historien.

Dagens utfordring dreier seg ikke om historie, men om fremtiden. En fremtid hvor vi aller helst skulle sett at Admiral Popov tordnet på russisk TV om behovet for finansiering til sikring av Nordflåtens atomavfall.