Kommentar

Den siste reaktoren ved atomkraftverket Tsjernobyl i Ukraina har gått opp og ned som en jojo de siste tre ukene. Torsdag ble det gjort et tafatt forsøk på å starte opp reaktoren igjen etter at den i forrige uke måtte stenges ned på grunn av en damplekkasje. Men det ble med forsøket. Kort tid etter at den var startet, måtte operatørene stenge den ned igjen.

Nå arbeides det på spreng for å få reaktoren i drift, slik at den offisielt kan stenges ned igjen i morgen.

President Leonid Kutsjma har invitert en rekke vestlige observatører til å overvære den høytidelige, endelige stengingen av den kontroversielle siste reaktoren ved Tsjernobyl kraftverket.

Presidenten skal trykke på den røde knappen for å stenge reaktoren i en direkte overført TV-seremoni fredag formiddag. Å stenge en allerede nedstengt reaktor vil bli pinlig for Kutsjma. Derfor dette siste desperate forsøket på å få reaktoren igang igjen.

Fortsatt høy radioaktivitet i Norge
De siste ukers hendelser ved Tsjernobyl-reaktoren viser bare hvor farlig reaktoren av RBMK-typen egentlig er. Den grafittmodererte reaktorkjernen har tusenvis av små rør som til stadighet sprekker og gjør reaktoren ustabil. Ulykken 26. april 1986 viste hvor galt det kan gå, reaktor nr. 4 ved Tsjernobyl-kraftverket eksploderte og den etterfølgende brannen spredte radioaktiv aske høyt opp i atmosfæren. Store deler av Nord-Europa ble eksponert for det radioaktive nedfallet. Her i Norge er det fortsatt, 15 år etter ulykken, forhøyede nivåer av radioaktivt Cesium i sau og reinsdyr.

Tsjernobyl-ulykken sjokkerte en hel verden. De usikre RBMK-reaktorene ved atomkraftverkene i Ukraina, Russland og Litauen var øverst på dagsorden under G7 møtet i 1992. Konklusjonen var entydig, samtlige RBMK-reaktorer burde stenges ned så raskt som teknisk mulig. Slik ble det ikke.

16 tilsvarende reaktorer fortsatt i drift
Etter at Tsjernobyl-reaktoren blir stengt for godt fredag vil det forsatt være 16 tilsvarende RBMK-reaktorer i drift. Ignalina atomkraftverk i Litauen har to, mens det i Russland er fire reaktorer ved Kursk atomkraftverk, fire ved Leningrad atomkraftverk og tre ved Smolensk atomkraftverk.

I Sibir er det tre militære RBMK-reaktorer i drift, to ved den lukkede atombyen Seversk, i tillegg til en i det gigantiske underjordiske atomkomplekset i Zheleznogorsk, rett nord for Krasnoyarsk.

Russland har ingen planer om å stenge ned RBMK-reaktorene ved sine sivile atomkraftverk.

Tvert i mot. Ved Leningrad atomkraftverk utenfor St. Petersburg legges det nå til rette for å forlenge driftstiden for de to eldste RBMK-reaktorene. Tidligere planlagt nedstenging av den eldste reaktoren i 2003 utsettes nå til 2018.

–> Ny RBMK bygges ved Kursk atomkraftverk
Enda mer utrolig er det russiske atomenergidepartementets vedtak om å bygge ferdig den femte RBMK-reaktoren ved Kursk atomkraftverk. Byggingen ble stanset etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, men skal altså nå gjenopptas. Det russiske atomenergiministeriet har med en pennestrek fjernet alle tidligere ekspertuttalelser om at RBMK-reaktorene er verdens farligste.

Russlands atomenergiminister, Yevgeny Adamov, uttalte i forrige uke at det bare var tull å stenge ned Tsjernobyl-reaktoren. RBMK-reaktorene kan i følge Adamov aldri rammes av alvorlige ulykker.

–> «Vellykket» atomutpressing
Det ligger en lang og hard kamp bak fredagens stenging av den siste Tsjernobyl-reaktoren. Vestlige land har siden oppløsningen av Sovjetunionen bedt ukrainske myndigheter stenge Tsjernobyl-kraftverket. Ukraina, med president Leonid Kutsjma i spissen, har på sin side krevd økonomisk kompensasjon for å stenge reaktoren. Det var president Kutsjma som til sist vant kampen om kompensasjon fra vesten. I forrige uke vedtok den Europeiske Utviklingsbanken (EBRD) å gi et lån på 2 milliarder kroner til Ukraina, slik at landet kan bygge ferdig to nye reaktorer ved atomkraftverkene Rivne og Khmelnitsky. Dette kan ikke kalles noe annet enn atomutpressing på høyeste plan.

Det er fortsatt mange i Ukraina som tviler på at de vestlige land vil komme opp med de økonomiske ressursene som er nødvendig for å bygge nye reaktorer, samt sikre de nedstengte reaktorene ved Tsjernobyl atomkraftverk. Torsdag denne uken vedtok parlamentet i Kiev en resolusjon hvor de ber president Kutsjma om å utsette nedstengningen av reaktoren inntil april 2001, for «å forsikre seg om at vesten betaler det de har lovet.»

Selv om reaktoren blir stengt på fredag kan ikke sistemann på jobb bare slå av lyset, låse døra og kaste nøkkelen. Demonteringen av Tsjernobyl atomkraftverk vil pågå i minst 30 år fremover. Bare arbeidet med å ta ut de brukte brenselselementene fra reaktorkjernen vil ta åtte år. Men før dette arbeidet kan starte må det bygges et forsvarlig lager for brenselselementene. Hvem som skal betale dette er fortsatt uklart.

Det eneste som er klart er at fredag 15. desember 2000 ikke kommer til å bli det siste kapitelet om Tsjernobyl.