I media de siste dagene har det vært en voldsom oppmerksomhet omkring utarmed uran og en eventuell sammenheng med utvikling av blodkreft for NATO-soldater som deltok i Kosovo-krigen. For det første tar det en viss tid fra en utsettes for et kreftfremkallende stoff til en kreftsvulst kan registreres. Denne tiden kalles latenstid, og er forskjellig fra krefttype til krefttype. Latenstiden for blodkreft er på mellom 5 til 10 år, mens den for andre krefttyper kan være fra 10 til 20 år eller mer. Utarmet uran ble brukt i granater i Kosovo våren 1999. Det er derfor lite sannsynlig at de krefttilfellene som registres nå skyldes en eksponering som skjedde for under 2 år siden.

For det andre er de kjente helsekonsekvensene av utarmet uran knyttet til den kjemiske giftigheten av uran, siden mesteparten av radioaktivitet er fjernet fra uranet. Uran er et tungmetall, og fra dyreforsøk vet man at den kjemiske giftigheten er knyttet til skader på nyrene. Det er få dokumenterte helseskader på mennesker som følge av den kjemiske giftigheten av uran.

Hva så med det såkalte Gulf-syndromet, det som rammet de amerikanske soldatene som deltok i Golf-krigen? Her har også utarmet uran blitt trukket frem som en av synderne. Symptomene på Golf-syndromet er blant annet slapphet, hodepine, hukommelsestap og søvnforstyrrelser. Ingen av de soldatene som ble mest utsatt for utarmet uran har fått påvist blodkreft. Det er imidlertid blitt påvist små mengder av uran i nyrene, utan at dette har gitt seg utslag i form av nyresykdommer.

Hva skyldes de krefttilfellene og andre helseplager som har blitt dokumentert etter både Kosovo-krigen og Golf-krigen, både blant den sivile befolkningen og militært personell? Det virker som man ikke har sett skogen for bare utarmet uran. Under begge krigen ble oljelager og oljeraffinerier satt i brann, kjemiske fabrikker/lagre ble bombet, noe som førte til omfattende forurensing av en rekke farlige stoffer. I tillegg ble Golf-soldatene gitt nye, og til dels lite testede vaksiner.

Soldatene ble utsatt for en rekke kjemiske stoffer som har mange dokumenterte negative helseeffekter. I etterkant av bombingen i Kosovo har det blitt dokumentert omfattende forurensing av blant annet PCB, kadmium og bly. I tillegg til soldatene ble også en rekke sivile utsatt for en mengde kjemiske gifter som følge av bombingen, men i motsetning til soldatene er ikke de sivile tilbudt omfattende helseundersøkelse og behandling. I tillegg til å tilby de norske soldatene en grundig helseundersøkelse for eventuelle helseplager av den kjemiske forurensningen av bombingen (med og uten utarmet uran), er det en skam hvis man fra norsk side ikke tilbyr de samme undersøkelsene til den sivile befolkningen i Kosovo.