En mer bærekraftig mineralnæring
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Nyheter
Publiseringsdato: 2. april, 2001
Skrevet av: Thomas Nilsen
Nyheter
Technetium-99 er et radioaktivt stoff med en halveringstid på 213 000 år. Det vil si at utslippene som skjer i dag kan forbli i miljøet i flere tusen generasjoner fremover.
Sellafield-anlegget ligger på den britiske vestkysten og utslippene skjer via en rørledning til Irskesjøen. Havstrømmene fører den radioaktive forurensningen nordover forbi Skottland til Nordsjøen og videre nordover langs kysten av Norge. Technetium er også målt i Oslofjorden.
Fra tidlig på 50-tallet har Sellafieldanlegget vært den største kilden til radioaktivt Cesium-137 til de nordlige havområdene. Den dramatiske økningen i utslippene av Technetium-99 startet i 1994. Da økte utslippene med en faktor på 50.
Technetium-99 er et fisjonsprodukt som skapes når uran-brensel bestråles i en atomreaktor. Når disse brukte brenselselementene blir reprosessert skilles Technetium-99 ut som et avfallstoff. I steden for å lagre og rense stoffet slippes det ut fra Sellafield-anlegget til sjøen.
Det tar to til tre år fra utslippet finner sted i Irskesjøen til det er transportert med havstrømmene til yttre del av Oslofjorden og kysten av sørvest landet. I 1997 ble stoffet målt så langt nord som til Tromsø. Sommeren 2000 målte Statens Strålevern Technetium-99 i Barentshavet og helt nord til Svalbard.
Technetium-99 tas opp i blant annet hummer, tang, blåskjell og reker.. Målinger av brunalger som Statens Strålevern gjorde i ytre Oslofjord viste en femdobling av Technetium-99 fra 1996 til 1997.
På 80-tallet var det også store utslipp av Technetium-99 fra det franske reprosesseringsanlegget La Hague.
Men det er dagens utslipp fra Sellafield-anlegget i Storbritania som bekymrer landene rundt Nordsjøen og i Arktis. Myndighetene i Irland, Norge, Island, Danmark og Sverige har gjentatte ganger protestert mot utslippene. Nordisk Råd vedtok i februar 1998 en skarp protest rettet til britiske myndigheter, og den norske miljøvernministeren Siri Bjerke krevde tidlig i 2001 at hele reprosesseringsanlegget i Sellafield må stenges.
Både Greenpeace og den den irske pop-gruppen U2 har tidligere aksjonert mot Sellafield. Bellona har også protestert mot utslippene og har blant annet vurdert de rettslige konsekvensene av at Storbritania forurenser norske farvann med sitt atomsøppel.
Det er det statlige selskapet British Nuclear Fuel Ltd. (BNFL) som eier atomanlegget i Sellafield. En rekke forslag om å privatisere BNFL har vært misslykket, ingen vil risikere å kjøpe aksjer i skandaleanlegget.
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Nina Hjellegjerde som ny daglig leder. Hjellegjerde har lang erfaring fra ledelse i internasjonale organi...
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske...