Atomubåten Kursk:

Operasjonen med å heve Kursk har startet uten at russiske myndigheter har laget en nødvendig miljørisiko-evaluering. En slik evaluering av risikoen for eventuelle utslipp av radioaktivitet ville avdekket at det er fare for at de to atomreaktorene kan starte opp igjen hvis Kursk blir utsatt for et nytt kraftig støt.

Skroget på Kursk vil bli utsatt for et nytt kraftig støt hvis ubåten synker igjen, enten under arbeidet med å heve den til overflaten, eller under slepet inn til marineverftet Roslyakovo i Murmanskfjorden.

Slik Kursk i dag ligger på bunnen av Barentshavet er det nærmest umulig at atomreaktorene kan starte igjen. Begge reaktorene ble stengt ned automatisk da den fatale ulykken skjedde 12. august i fjor. Det er ikke målt utslipp av radioaktivitet fra ubåtvraket.

Kursk har to reaktorer som er tredje generasjons russiske ubåtreaktorer. Disse reaktorene har kontrollstaver som er festet til en plate over brenselselementene og det er ved å heve eller senke denne platen med kontrollstavene at en regulerer effekten på reaktoren, enten den skal startes opp eller stenges ned.

Platen heves eller senkes ved hjelp av et elektrisk styrt fjærsystem. Sikkerhetssytemet er laget slik at fjærene automatisk vil senke platen og stenge ned reaktoren, selv om det elektriske systemet ikke virker og uten at noen av mannskapet styrer prosessen.

Photo: Mammoet

Når en atomubåt legges i opplag er det en standard prosedyre at det festes en ekstra stål-bjelke over fjærene slik at disse ikke kan sprette opp igjen i tilfelle reaktortanken utsettes for støt. En slik stål-bjelke er naturlig nok ikke lagt over fjærene på de to atomreaktorene i Kursk. Et kraftig støt kan ødelegge fjærene slik at kontrollstavene spretter til øvre posisjon, noe som vil medføre at en kjedereaksjon igjen starter i reaktorkjernen.

En ukontrollert oppstart av en eller begge atomreaktorene kan medføre sprekker i stål- eller zirkonium kapslingen rundt uranbrenselet, og dermed vil radioaktivitet frigjøres inne i reaktortanken. Hvorvidt det er fare for at radioaktivitet vil lekke ut av reaktortanken, eventuelt i verste fall at radioaktivitet lekker ut av den seksjonen i ubåten hvor de to reaktorene er, avhenger av hvor store skader det er på denne seksjonen.

Atomreaktorene på Kursk er konstruert med en meget kraftig reaktortank slik at selv om det oppstår en delvis eller full nedsmelting av reaktorkjernen vil denne ikke kunne smelte igjennom tanken. Det er derfor lite sansynlig at store mengder radioaktivitet vil kunne lekke ut i Barentshavet. En kan derimot ikke utelukke at mindre mengder radioaktivitet vil lekke ut gjennom ødelagte kjølerør eller andre sprekker i konstruksjonen.

Men et fremtidig arbeid med å hugge opp Kursk og ta ut de ødelagte brenselselementene fra atomreaktorene vil bli svært vanskelig og risikofylt. Dette arbeidet vil skje ved et marineverft enten på Kolahalvøya eller i Severodvinsk, og utslipp her kan medføre at arbeidere eller den nærmeste befolkningen utsettes for økte stråledoser.

Bellona anbefaler at heving utsettes
Bellona har påpekt at informasjon om tilstanden til reaktorene og seksjonen er avgjørende for hvorvidt og eventuelt hvordan arbeidet med å heve Kursk skal foregå.

Så lenge slike undersøkelser ikke er gjennomført kan ikke Bellona anbefale at ubåten heves. Hvis en utsetter operasjonen med å heve Kursk til neste høst vil det trolig være tid nok til å gjennomføre en slik miljørisiko evaluering.

–> Fakta om Kursk-reaktorene

Kursk har to atomreaktorer av typen VM-5, med en reaktorkjerne av typen OK-650, hver med en varmeeffekt på 190 MWt. Dette er tredje generasjons russiske trykkvannsreaktorer for bruk i ubåter. Reaktorkjernen består av 241 brenselslementer, med en anrikningsgrad på 21 til 45 prosent. En kan ikke utelukke at enkelte elementer har en lavere anrikning, men dette er sjeldent på tredje generasjons ubåtreaktorer. Hver reaktorkjerne har omkring 150 kilo uran-235.

Utviklingen av tredje generasjons marinereaktorer startet tidlig på 70-tallet. I tillegg til Oscar-II klasse ubåter som Kursk, benyttes slike reaktorer også i ubåter av Typhoon-, Sierra- og Akula-klassen ubåter. Tredje generasjons ubåter har en rekke forbedrede sikkerhetssystemer jmf. tidligere sovjetiske ubåtklasser. Særlig med hensyn til å sikre nødkjølingen av reaktorenes aktive soner i krisesituasjoner er det betydelig forbedringer.

Reaktorene har et blokksystem for å sikre kjølekretsene mot lekasjer, samtidig som nødkjøling sikres selv om reaktoren blir stengt ned ved ulykker slik som den som rammet Kursk i august i fjor. Dette passive kjølesystemet virker selv om all ekstern strømforsyning fra batteriene er koblet fra.

Det er derfor naturlig å tro at det selv etter ulykken med Kursk var en naturlig sirkulasjon av kjølevann i primærkretsen. Fjærsystemet som ved en ulykke senker kontrollstavene slik at reaktoren stenges ned ved en ulykke er konstruert slik at de også vil virke om ubåten skulle kullseile.