Russisk rulett i Barentshavet:

Norske myndigheter har til nå ikke fått innsyn i de russiske planene for å heve atomubåten Kursk. Forberedelsene til heving av Kursk har alt startet. Arbeidet på selve vraket starter i neste uke, og Kursk skal etter planen heves til overflaten i midten av september.

Statens Strålevern skriver i en pressemelding at de er bekymret for sikkerheten når arbeidet med å heve Kursk starter. Bellona deler denne bekymringen. Her er ti-punkts listen over hvor det kan gå galt.

1. Kutting av fremre skrog

Den fremre delen av atomubåten skal kuttes av før arbeidet med å heve Kursk til overflaten starter. Dette er en komplisert operasjon som skal utføres ved hjelp av fjernstyrt kutte-utstyr. Den fremste seksjonen i ubåten inneholder torpedoene. Det var en eller flere av disse torpedoene som eksploderte og mest sannsynlig var den direkte årsaken til at Kursk sank 12. august i fjor. Seksjonen er svært skadet etter eksplosjonene, og de torpedoene som ikke er hentet til overflaten ligger klemt mellom ulike vrakdeler. Når arbeidet med å kutte seksjonen starter, vil en ikke kunne se nøyaktig hvor de ulike torpedoene ligger, og det er derfor fare for at en treffer enten stridshoder eller drivstofftankene til torpedoene. Dette kan medføre nye eksplosjoner som kan skade ubåten enda mer. I verste fall også reaktorseksjonen som ligger like bak tårnet på ubåten.

Photo: Strana.ru

For å fest de 26 kablene som skal heve det resterende skroget skal det borres en rekke hull på hver side langs hele trykkskroget på ubåten. Dette vil svekke ubåtens konstruksjon ytterligere og øker faren for at deler av skroget går i stykker når selve løftet starter. Krysserrakettene på Kursk ligger mellom det indre og ytre skroget og skader under løftet kan medføre utilsiktet detonasjon i disse kraftige våpnene. Kursk er konstruert for å føre 24 krysserraketter av type SSn-19 / Granit. Det er uklart hvor mange av disse som har stridshoder og hvor mange som var øvingsraketter. Under arbeidet med å ta ut omkomne fra ubåtvraket i fjor høst var dykkere inne i bakre del av ubåten og konstaterte store skader. Hvor store skadene er i andre seksjonen, særlig i reaktorseksjonen er ikke kjent. Ytterligere skader på reaktorseksjonen kan medføre at første kjølekrets til de to atomreaktorene sprekker og radioaktivitet lekker ut.

Photo: Mammoet

Kursk ligger delvis på siden, og de nederste delene av skroget sitter fast i sand og leire. For å få ubåten i horisontal posisjon før selve løftet til overflaten starter må skroget trolig rykkes løs fra bunnen. Dette rykket vil være en sterk belastning på det allerede hardt skadede skroget, og allerede delvis løse vrakdeler inne i skroget kan bli ytterligere skadet. I og med at en ikke med sikkerhet vet hvor mye atomreaktorene eventuelt har fått av skader, medfører dette en ytterligere fare for at reaktorene kan bli skadet med påfølgende utslipp av radioaktivitet. Atomreaktorene ligger i to meget solide tanker, men kjølerørene er utsatt for sprekker og brudd.

Photo: Strana.ru

Kursk ligger på 108 meters dybde, og arbeidet med å heve den til overflaten vil bli en av de største bergingsoperasjonene i historien. Etter at fremre del av ubåten er kuttet vekk vil vraket fortsatt veie rundt 12 000 tonn. Vekten av vraket krever svært stor nøyaktighet med hensyn til løfteevne til hver av kablene som benyttes. Unøyaktigheter eller påvirking på overflaten av for eksempel bølger kan gjøre løftet ustabilt. Hvis en av kablene ryker kan ubåten bli ustabil i vannet og øker dermed presset på andre kabler. I verste fall kan hele skroget falle til bunnen igjen, og avhengig av dybde og hvordan skroget eventuelt treffer bunnen kan ytterligere skader på reaktorseksjonen oppstå. Hele løftet er planlagt å ta åtte timer. Da det ble gjort et forsøk på å løfte opp redningskapselen fra den sunkne atomubåten Komsomolets i Norskehavet røk kabelen og kapselen falt til bunnen igjen. USA forsøkte under den Kalde Krigen å heve en Sovjetisk ubåt som hadde sunket. Forsøket mislyktes og ubåten falt til bunnen igjen.

Photo: Mammoet

Hvis det lykkes å heve ubåtvraket til overflaten vil dette bli festet under lekteren før selve slepet inn til Murmansk starter. Det er også her svært viktig at vektfordelingen mellom de ulike kablene blir nøyaktig slik at ikke noen kabler belastes mer enn de kan tåle. Bølger vil kunne påvirke både vektfordelingen og stabiliteten til den store lekteren. Arbeidet med å modifisere lekteren som skal benyttes pågår nå under sterkt tidspress ved et marineverft i Amsterdam. Alle hydrojekkene som skal benyttes til å heve kablene som festes til Kursk skal også monteres på denne lekteren. Hvis noe går galt vil en fortsatt ha mulighet til å «senke» ubåtvraket ned til bunnen igjen på en kontrollert måte. Men som direktøren ved Rubin-instituttet i St. Petersburg sier: «Out at sea there will be no time for thinking.» (Strana.ru).

Etter at ubåtskroget er festet forsvarlig til lekteren starter selve slepet inn fra Barentshavet til marineverftet Roslyakovo i Murmanskfjorden. Ubåten vil hele tiden være under lekteren. Slitasje på noen av kablene kan gjøre slepet og løfteevnen til hydrojekkene ustabile. Skiftende værforhold og bølgehøyde kan forandre seg raskt og utgjøre en risiko for slepet. Dybden i havområdene utenfor kysten av Kolahalvøya og inn Murmanskfjorden varierer fra litt over 200 meter til 50 meters dyp. Synker ubåten og/eller lekteren under slepet vil skroget bli ytterligere skadet og farene for utslipp av radioaktivitet øker.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Når (hvis) lekteren med ubåtskroget kommer frem til marineverftet Roslyakovo i Murmanskfjorden vil skroget bli løsnet fra lekteren og festet til egne flytepatonger som i dag er under bygging i Severodvinsk. Dette arbeidet vil foregå mens flytedokken hvor ubåten senere skal legges er nedsenket. Patongene skal etter planen sikre flyteevnen til ubåtskroget da denne tas inn i dokken. Hvis noe går galt under denne operasjonen vil ubåtskroget neppe bli mye skadet, men arbeidet med å sikre den inn i flytedokken vil bli svært vanskelig, eller umulig. Marineverftet Roslyakovo ligger midt mellom Murmansk og Severomorsk, på østsiden av fjorden.

8. Flytedokken heves

Når (hvis) ubåtskroget kommer trygt på plass inne i flytedokken vil denne bli hevet og Kursk vil for første gang siden den fatale katastrofen 12. august i fjor bryte vannoverflaten. Dette vil trolig også være første gang eventuelle utslipp av radioaktivitet kan måles i luften. Fylkesguvernøren i Murmansk, Yury Yevdokimo, har sendt et brev til den russiske vise statsministeren Ilya Klebanov, hvor han stiller spørsmål med faren for eventuelle utslipp av radioaktivitet fra Kursk. Avstanden fra flytedokken til de nordlige bydeler i Murmansk er vel 10 kilometer.

9. Undersøkelser av ubåtskroget

Arbeidet med å undersøke ubåtskroget vil pågå inne i flytedokken. Det vil nå vøre mulig å åpne de delene av skroget som beskytter reaktorseksjonen med de to atomreaktorene. Formålet med undersøkelsene vil både være å ta ut flere av de omkomne blant mannskapet på Kursk, samtidig som den russiske marinen håper å kunne fastslå årsaken til eksplosjonene som medførte at Kursk sank. For å komme inn i reaktorseksjonen og må vrakrester og skrog skjæres løs, og eventuelle brudd på kjølerør eller reaktortanken kan medføre utslipp av radioaktivitet. Avhengig av hvor mye av skroget som kuttes vil flyteevne til Kursk bli ytterligere svekket. Dette kan gjøre det risikabelt å ta Kursk ut av flytedokken igjen, før den eventuelt skal taues til et annet marineverft for opphugging.

–>
10. Uttak av atombrenselet

Før ubåtskroget hugges opp må de brukte brenselselementene i de to atomreaktorene tas ut. Det er ikke kjent hvorvidt det planlegges å ta ut atombrenselet før reaktorseksjonen kuttes løs fra resten av skroget. Vanlig praksis er at brenselet tas ut først, for deretter å kutte løs reaktorseksjonen under opphuggingsarbeidet. Uttak av atombrensel regnes som den mest risikofylte operasjonen med atomubåter. Kursk er en ubåt med store skader og hvis reaktoren på en eller annen måte har fått skader vil risikoen ved dette arbeidet øke. Eventuelt ødelagte brenselselementer vil kunne medføre utslipp av radioaktivitet til luft eller vann. Hvis andre deler av reaktorene er skadet, for eksempel kjølerør eller kontrollstaver, øker også dette faren for at andre uhell kan oppstå under arbeidet. I verste fall kan en få en kritikalitets ulykke med påfølgende utslipp av radioaktiviet og/eller bestråling av arbeiderne som er i nærheten.