Bellona setter pris på at Rubin nå er villig til å diskutere, men understreker at det fortsatt gjenstår en rekke spørsmål før vi har et klart bilde av sikkerheten ved alle deler av operasjonen.

Bellona har hele tiden gått inn for heving av den sunkne ubåten, og ment at russiske myndigheter burde skynde seg med å få dette til – men ikke at de skulle forhaste seg.

Bellona er enig med Rubin i at hevingsoperasjonen ikke vil kunne medføre en alvorlig ulykke. Men samtidig er det lite sannsynlig at ubåten noensinne vil kunne heves dersom det første forsøket slår feil.

Bellonas spørsmål ble publisert her på Bellona Web 3. juli. Svarene fra Rubin ble sendt oss via den russiske ambassaden i Oslo, og lagt ut på det offisielle russiske nettstedet kursk.strana.ru. Siden de færreste av våre lesere vil ha særlig glede av å besøke kursk.strana, gjengir vi «dialogen» her, med kommentarer. Merk at spørsmålene her bare framstilles summarisk – referer til den første linken i dette avsnittet for detaljer:

Bellonas spørsmål: Avkutting av ubåtens baugseksjon kan medføre eksplosjoner i løstliggende ammunisjon.

Rubin: Designerne av våpensystemene har sammen med militære forskningssentre og marinen evaluert sikkerhetsproblemene rundt det å arbeide med torpedofragmenter. Resultatet av dette var at designerne utarbeidet sikkerhetsretningslinjer.

Vår kommentar: Rubin sier ingenting om hvordan man vil unngå at ammunisjon blir truffet når dykkerne kutter løs ubåtens baugparti. Designerne må gjerne garantere for sikkerheten i forhold til torpedoene, siden disse eksploderte og sank med Kursk. Bellona mener fortsatt at denne delen av hevingsoperasjonen er den farligste. En ny eksplosjon vil kunne ødelegge ubåten og dens reaktorer ytterligere, og dermed umuliggjøre en senere heving.

Bellonas spørsmål: Ubåten er delvis nedgravd i sjøbunnen. Når den dras løs kan den bli rystet slik at gripeutstyret ødelegges og/eller ubåten skades ytterligere.

Rubin: Mammoet Company evaluerte sikkerhetsfaktorene Rubin designbyrå hadde godkjent. Økt belastning på gripeutstyret og skroget i det ubåten dras løs fra bunnen, såvel som ved selve hevingen og etterfølgende transport, ble tatt i betraktning.

Spesifiserte belastninger ved hvert eneste stadium av operasjonen ble tatt i betraktning. For eksempel er økt løftebelastning som følge av at fartøyet sitter fast i bunnen vurdert. Ytterligere belastning i det skroget gjøres fast til transportlekteren er tatt i betraktning. For hvert stadium av operasjonen har en faktor blitt fastslått, med hensyn tatt til dynamisk økning av belastningen ved høy sjø.

Vår kommentar: Kursk er delvis nedsenket i bunnen. Løfteinnretnignen må være avanserte nok til å slite den 12.000 tonn tunge ubåten løs og samtidig koordinere bevegelsen med høy presisjon.

Bellonas spørsmål: Hevingen av ubåten til plattformen og den etterfølgende fastgjøringen kan bli vanskeliggjort av dårlig vær. Plassering i flytedokk vil medøfre tekniske problemer, og ytterligrere skader kan oppstå når ubåten deretter skal undersøkses.

Rubin: Hevingen av Kursk vil bli foretatt med 26 gripeinnretninger, hver av dem bestående av 54 metallwirer. Hver vaier har en bruddstyrke på 16 tonn. Belastningsanalyser av de bærende sammenføyningene viste dobbelt sikkerhetsmargin når vektøkningen ved løsriving fra sjøbunnen ble tatt i betraktning.

For ytterligere å øke sikkerheten vil Rubin designbyrå samarbeide med Krylov-akademiet om flere tester for å undersøke spesifikke sammenføyninger i bærekonstruksjonen i naturlige forhold oppunder det ekstreme.

Under sjø-operasjonsstadiet (særlig under ubåtløftingen og transporten) vil det være kontinuerlig overvåking av forholdene: vindstyrke, bølgeforhold og andre hydrometeorologiske parametre sjekkes. Operasjonen starter bare viss det foreligger gode værmeldinger. Omvendt vil dårlige værmeldinger utsette operasjonen. Alle involverte skip vil operere i stormberedskap.

Overføring av Kursk til dokken vil bli gjennomført med hjelp av midlertidige pontonger som gir ekstra oppdrift og sikrer de nødvendige forhold under operasjonen. Unersøkelsene av ubåten vil bli foretatt i dokken av det russiske forsvarsdepartementets spesialtjeneste, etter at dokken og ubåten er drenert.

Vår kommentar: Rubin ga ikke noe klart svar på hva som vil skje med ubåtens atomreaktorer etter at den ligger i tørrdokk. En brenselsfjerningsoperasjon på en hvilken som helst atomubåt er risikofyllt. Kursks reaktorer kan være skadet. Skipsverftet i Rosljakovo, hvor ubåten skal plasseres, ligger bare ti kilometer fra Murmansk – en by med 400.000 innbyggere.

Bellonas spørsmål: Bellonas hovedbekymring gjelder sikkerheten ved atomreaktorenes nødblokkeringssystem og muligheten for skader på reaktorene i løpet av operasjonen.

Rubin: Basert på de siste overvåkingsresultater, analyser og tilstandsrapporter for utstyret og reaktorsystemene, er følgende uomtvistelig fastslått:

• Kursks reaktorer ble automatisk avslått og blokkert av nødblokkeringssystemet i ulykkesøyeblikket.
• Trykkbelastningen på reaktorene og reaktorrommet på grunn av eksplosjonene oversteg ikke akseptabel trykkbelastning. Dette betyr at reaktorene, deres fundering og struktur ikke ble skadet. De er fortsatt solide og sikkerhetsskjermingen, som begrenser mulig radioaktiv lekkasje, er intakt. Dette bevises av det faktum at ting i akterdelene av ubåten, inkludert mannskap som var der i eksplosjonsøyeblikket, beholdt sine vitale funksjoner og forflyttet seg til beskyttelsesrom nr. 9. Det er fastslått at mennesker i mindre grad tåler plutselig trykkbelastning enn marinereaktorutstyr.

Analyser av mulige hendelser og verst tenkelig-scenarier i løpet av hevingsoperasjonen viste at til og med i det usannsynlige tilfelle at ubåten skulle løsne over det dypeste havområdet i løpet av slepet, for deretter å bråsynke, snu over og treffe sjøbunnen, så vil trykkbelastningen på reaktorene være mye mindre enn den de ble utsatt for under eksplosjonen ombord. Reaktorenes kontroller og beskyttelsessystem er konstruert slik at de sikres i laveste posisjon. Det finnes ingen mulighet for at de spontant skal skifte til aktiv stilling på grunn av trykkbelastning eller at ubåten velter over.

Således er, i løpet av hevingsoperasjonen, enhver mulighet for skade på reaktorene og nødblokkeringssystemet med sikkerhetsbrudd som følge, ekskludert.

Vår kommentar: Alle ubåter i opplag får sine kontroller sveiset i ekstrem nede-stilling, i tillegg til de vanlige blokkeringssystemene. Dette gjøres for å sikre at det ikke skjer en oppstarting av reaktorene dersom ubåten skulle synke og vippe over. Derfor kan ikke Rubins svar på dette punktet betraktes som fullstendig korrekt. Det foreligger en faktisk mulighet for at en reaktor kan starte opp og deretter gjennomgå en nedsmelting. Dette vil imidlertid ikke medføre større radioaktive utslipp, i og med at reaktorenes skjerming er konstruert for å tåle en slik situasjon.