Nyheter

Dansk atomrydding til en milliard

Danskene har stengt sin atomreaktor DR3.
Foto: Risø

Publiseringsdato: 24. januar, 2002

Skrevet av: Erik Martiniussen

40 år med dansk atomforskning er over. Den siste reaktoren er stengt. Nå gjenstår 20 års arbeid med sikring av atomavfallet.

15. april 2000 ble den siste danske forskningsreaktoren (DR3) stengt. Ifølge forskningsinstituttet som har drevet atomforskningen vil en heller bruke pengene på mer framtidsrettet forskning. Blant annet skal pengene kanaliseres til forskning på vindkraft.


Dyrt

Til sammen har det danske Risø-instituttet drevet tre forskningsreaktorer. Samtlige av disse er nå stengt, og klare for demontering. En ny rapport viser at dekomisjoneringen vil koste danskene over en milliard kroner, fordelt over 20 år. I tillegg til reaktorene har Risø, i likhet med Institutt for Energiteknikk (IFE) her i Norge, et eget laboratorium til å undersøke brukte brenselselementer. Denne bygningen er svært forurenset.


Et eget selskap, Dansk Dekomisjonering, er opprettet for å gjennomføre opprydningen. Så seint som i 1999 foreslo Bellona et liknende prosjekt i Norge, med nedleggelse av Haldenreaktoren og opprettelsen av et norsk selskap som kunne utvikle kompetanse i dekomisjonering av atomreaktorer. Bellona argumenterte for at dette kunne gi IFE et kommersielt fortrinn i forhold til konkurentene. Nå kommer Dansk Dekomisjonering IFE i forkjøpet. Nedleggelse og stengning av militære reaktorer i Russland, samt sivile atomkraftverk i Sverige og Tyskalnd har ført til en skrikende etterspørsel etter denne type kompetanse.


Mye avfall

I tillegg til selve opprydningsarbeidet må danskene belage seg på å bygge et nytt lager for lav- og mellomaktivt atomavfall. Men så langt er det enda ikke satt av noen penger til opprydningen. Den danske ministeren for vitenskap, teknologi og utvikling, Helge Sander, mener opprydningen er en Folketingsoppgave.

–>
– Jeg har enda ikke hatt en eneste drøftelse med Finansministereiet, har Sander sagt til den danske avisa Politiken. Han legger vekt på at opprydningen vil ta mange år, men understreker at det er utgifter en umulig kan løpe ifra.


Selv om de danske kostandene er store er de antakelig mindre enn hva som vil bli prislappen for en liknende norsk operasjon. Den danske DR3 er bare halvparten så stor som den norske Haldenreaktoren, og avfallsmengdene som er generert er mindre. Mens den danske aktiviteten har generet omtrent 5.000 fat lav- og mellomaktivt avfall er det estimert at den norske atomforskningen vil generere omtrent 10.000 fat. I tillegg kommer det høyaktive avfallet. Mens danskene har kjøpt sitt atombrensel fra USA og har avtale om å levere dette tilbake, må Norge bygge et eget lager og deponi for dette avfallet.


En plan for hvordan dette kan løses er skissert av det regjeringsoppnevnte Berganutvalget som leverte sin innstilling til Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen i desember.


Til sammen er det generert 16 tonn høyaktivt atomavfall i Norge. Berganutvalget har anbefalt at det bygges et nytt sentralt lager for dette i fjell. Utvalget gjorde aldri noen grundige økonomiske analyser, men anså at det norske lageret ville koste nesten 100 millioner kroner. Dette regnestykket tar ikke høyde for de framtidige utgiftene til dekomisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden.