Til tross for at Burma er ett av verdens fattigste og minst utviklede land, vil det styrende militærregimet investere millioner av dollar i en atomreaktor.

Ifølge juntaens viseutenriksminister Khin Maung Win skal reaktoren, en ti megawatts forskningsreaktor fra Russland, brukes til fredelige formål og dekke landets behov for radioaktive isotoper til medisin, landbruk og utdanning.

-For å unngå marginalisering er det essensielt at utviklingsland som Burma aktivt forsøker å minske utviklings gapet, sier han og henviser til at de fleste andre land i regionen nyter fordelene av slike forskningsreaktorer.

Russiske myndigheter, som anser Burma for å være en svært lovende partner i Asia, mener at en endelig og forpliktende avtale mellom de to landene kan bli undertegnet i løpet av få måneder.

Frykter nytt Tsjernobyl

Andre er ikke like begeistret for Burmas planer om å slutte seg til verdens atomnasjoner. Prosjektet vekker både kritikk og undring verden over. Motstandere av militærregimet mener prosjektet vil bli en katastrofe for landet.

-Burma vil bli det neste Tsjernobyl om reaktoren bygges, sier Bo Mya, generalsekretær for Det Nasjonale rådet for Burma (NCUB), en paraplybevegelse for flere motstandsgrupper til regimet.

-Tar man militærjuntaens økonomiske inkompetanse i betraktning, hvordan har de tenkt å opprettholde en sikker operasjon av reaktoren, og hvor vil de gjøre av det radioaktive avfallet. Juntaen klarer ikke en gang å sørge for at befolkningen har tilgang til mat, sier han.

Burma er et av verdens fattigste land og sliter med en infrastruktur som knapt har blitt oppgradert eller vedlikeholdt på flere titalls år.

Kilder i hovedstaden Rangoon hevder at det meste er i ferd med å rase sammen, vannforsyning, fabrikker, veier og elektrisitetsverk. Strømbrudd på opp til 20 timer av gangen tilhører hverdagen og skaper et mareritt for produksjonsbedrifter som fortsatt prøver å holde hjulene i gang.

Diplomater i hovedstaden undrer seg derfor over hvordan juntaen skal klare å operere en atomreaktor når de ikke en gang klarer å holde byens elektrisitetsnett i gang.

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA mener at den russiske reaktoren neppe kan brukes til å produsere atomvåpen, men sår tvil om Burmas evne til å håndtere høyteknologien. Under en inspeksjon i siste halvdel av 2001 konkluderte inspektørene med at mye står igjen før Burma tilfredsstiller selv minimumskravene til en sikker og forsvarlig drift av en atomreaktor.

Ifølge det anerkjente magasinet Far Eastern Economic Review ble IAEA representantene sjokkert over sikkerhetsstandarden ved Burmas nåværende gass, diesel og vannkraftverk og frykter at tilsvarende forhold vil gjelde ved en atomreaktor.

En russisk diplomat forteller at en mulighet til å dempe IAEAs bekymringer noe kan være å ha russisk sikkerhets personell kontinuerlig tilstede ved reaktoren.

Hjelp fra Bin Laden?

Amerikanske myndigheter på sin side uttrykker bekymring for hvordan Burma skal sikre installasjonene mot sabotasje og tyveri av radioaktivt materiale. Samtidig ber de landet holde seg til ikkespredningsavtalen og hevder at ekstra sikkerhetstiltak er nødvendig etter 11 september angrepene.

-Vi forventer at Burmesiske myndigheter lever opp til sine forpliktelser og ikke søker å oppnå produksjon av våpengradert fissilt materiale, sier en anonym kilde i det amerikanske utenriksdepartementet til nyhetsbyrået AFP.

USAs innvendinger kan stamme fra ubekreftede meldinger om at to pakistanske atomfysikere med lang erfaring fra landets topp hemmelige atomanlegg har søkt tilflukt i Burma, angivelig for å unngå å bli avhørt om deres tilknytning til al-Qaeda nettverket og Osama Bin Laden.

Disse opplysningene har senere blitt tilbakevist av den burmesiske juntaen, og det finnes foreløpig ingen bevis som knytter de pakistanske forskerne til Burmas atomprogram. Juntaens omdømme som et av verdens mest brutale militærregimer levner imidlertid liten tvil om at generalene i Rangoon nok vil ta imot den hjelpen de kan få.

Under studentopprøret i 1988 ble titusener av studenter og demokratiaktivister slaktet ned og drept av landets væpnede styrker. I 1990, da National League for Democracy vant en overlegen valgseier, ignorerte juntaen resultatet, arresterte de folkevalgte og introduserte et regime basert på frykt og terror. Fortsatt holder militærdiktaturet over 2000 politiske fanger fengslet, mens Aung San Suu Kyi, landets folkevalgte leder, sitter i husarrest.

Utover dette er landets borgerkrig og uløste etniske problemer et argument som taler sterkt mot etableringen av en atomreaktor.

Siden Burmas uavhengighet i 1948 har mer enn 50 etniske og ideologiske opprørsgrupper reist seg mot regimet. Selv om de fleste idag enten er overkjørt eller har inngått våpenhvile med regimet, er ingenting gjort for å løse den etniske krisen i Burma. Langs grensene til Thailand og India kjempes det fortsatt harde kamper. Mer enn 50 000 væpnede rebeller og ex-rebeller befinner seg i landet.

Betaler med miljøødeleggelser

Burmas forhandlinger med Russland om leveranse av og teknisk støtte til atomreaktoren ble innledet i februar 2001, men er først nå offisielt bekreftet av det burmesiske regimet. Det siste året har 300 burmesiske teknikere mottatt opplæring og trening i Russland.

Grunnsteinen til den omstridte atomreaktoren skulle ifølge Far Eastern Economic Review legges ned i januar under en seremoni på et hemmelig sted utenfor byen Magwe i det sentrale Burma, ikke langt fra de historiske tempelruinene ved landets fremste turistmål Pagan.

Utstyret og reaktoren skal etter planen leveres i 2003-2004 og prisen for prosjektet antas å ligge på vel 100 millioner dollar. Hvordan Burma skal finansiere dette beløpet er et annet spørsmål.

Investeringen tilsvarer mer enn en tredjedel av landets totale valutareserver og økonomien stuper med en årlig inflasjon på mer enn 50 prosent. Den økonomiske krisen har ført til en voldsom prisstigning på alt fra mat, energi og forbruksartikler. Prisen på bensin i hovedstaden har økt med 600 prosent bare det siste året.

Det er derfor sannsynlig at prosjektet blir finansiert ved å gi Russland konsesjoner på store mineral og skogressurser. Det vil i tilfelle føre til en ytterligere forverring av miljøet i Burma.

Burmas skoger, noen av Asias siste store uberørte regnskoger, forsvinner med et tempo raskere enn Amazonas jungelen. Tømmer og gruvedriften, som foregår uten noen form for miljøkontroll, har ført til enorme miljøproblemer, blant annet i form av erosjon, flom og tap av et uerstattelig artsmangfold.



Ny vår for atomindustrien

Hjernen bak det kontroversielle atomprosjektet antas å være forsknings og teknologiminister U Thaung som mener atomenergi er nødvendig for å utvikle en moderne nasjon.

Denne koblingen mellom atomkraft og moderne utvikling er ikke unik i asiatisk sammenheng hvor det knytter seg stor prestisje blant makthaverne å ha tilgang til teknologien.

I motsetning til Europa, USA og Canada hvor atomindustrien taper terreng ønsker de fleste asiatiske land å ekspandere sine atomprogram. Med Asias økonomiske krise i 1997 ble mange prosjekter lagt på is. Nå, som man forventer en ny stor vekstperiode, børstes støvet av planene.

Frem til år 2020 er det estimert at elektriske kapasiteten fra atomkraft i Asia vil bli mer enn doblet. Japan, Sør Korea, Taiwan, India og Kina vil stå for den største delen av veksten, men også andre land som Vietnam sier de vil ha et atomkraftverk i drift innen 2020.

I dag finnes det 94 kraftproduserende atomreaktorer i Asia, 19 er under konstruksjon og det foreligger konkrete planer om å bygge 35 reaktorer til. I tillegg kommer 57 forsøksreaktorer.

tornor@hotmail.com