— Jeg ser paradokset i at vi i Norge samarbeider med Storbritannia i utvikling av MOX-brensel ved Halden-reaktoren, samtidig som vi er i mot oppstarten av en slik fabrikk ved Sellafield-anlegget. Jeg ble faktisk konfrontert med dette paradokset da jeg besøkte Sellafield-anlegget før jul. Dette uttalte Brende da han ble konfrontert med saken på seminaret Lofoten mot Sellafield som ble arrangert i Stamsund i januar i år.

Brende understreket at han avventer en utredning som departementet har bestilt om forskningen med MOX-brensel ved Halden-reaktoren.

Denne utredningen føres nå i pennen av Morten Bremer Mærli, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Insitutt (NUPI). Mærli vil overlevere sin rapport til Miljøverndepartementet innen 15. mars.

MOX-brensel står for Mixed Oxide Fuel som er en blanding av uran og plutonium.

Flere store atomkraftnasjoner planlegger å ta i bruk slikt atombrensel, deriblant en rekke japanske atomkraftverk hvor Norge gjennom investeringer i Petroleumsfondet har eierinteresser.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Petroleumsfondet
Petroleumsfondet har også investert 65 millioner kroner direkte i British Energy. Det er det statlige selskapet British Nuclear Fuel Ltd. (BNFL) som eier og driver Sellafield-anlegget, men British Energy har et omfattende kommersielt samarbeid med BNFL og selskapets MOX-fabrikk.

I fjor høst gikk Irland til sak mot Storbritannia med krav om at den omstridte MOX-fabrikken i Sellafield ikke måtte få tillatelse til å starte opp. I den forbindelse uttalte Sellafield-motstander Børge Brende at han støttet Irland «moralsk og politisk.» Også EUs miljøkommisjonær Margot Wallström støttet prinsipielt Irlands sak.

Victor A. Wickstrøm jr.
— British Energy er en av kundene våre i Halden-prosjektet. Det er riktig at vi også har mottatt avfallsmateriale fra Sellafield, sier informasjonssjef ved Institutt for Energiteknikk (IFE) Victor A. Wickstrøm jr. til VG. Det er IFE som driver den aldrende atomreaktoren i Halden.

Bellona har bedt IFE om en oversikt over MOX-forskningen ved Halden-reaktoren og hvilke samarbeidspartnere som deltar. IFE har så langt ikke svart på henvendelsen.

Transport av MOX til Halden
Brenselselementene, eller test-riggene som de også kalles, bestråles i reaktoren i Halden, får så å kjøres i varebil til IFE sitt laboratorium på Kjeller nord for Oslo. Bestrålt brensel fra Halden transporteres til atomanlegget på Kjeller utenfor Lillestrøm i den såkalte Kjeller-flasken. Dette er en over 32 år gammel transportbeholder.

Endel av test-riggene fraktes også direkte fra Halden til samarbeidende atomselskaper i utlandet.

Det er svært vanskelig å få ut informasjon om atomtransportene på E6 mellom Halden og Kjeller. Her i Norge holdes all slik informasjon hemmelig. I Danmark derimot, skrives det årlige rapporter om transporten av radioaktive stoffer med båt og bil.

Fra den danske Sundhedsstyrelsen sine redegjørelser kan en lese at det ble transportert MOX-brensel fra Tyskland og Sveits til Halden-reaktoren via Danmark i 1999 og i januar 2000.

MOX-brenselet ble sendt fra Transnuklearinstituttet i Karlsruhe i Tyskland og Paul Scherrer Instituttet i Sveits. Forsendelsene til Halden var første gang Danmark var transittland for MOX-brensel.

Mot slutten av år 2000 var det nok en transport til Halden via Danmark. Denne gangen var det MOX-brensel fra Transnukleærinstituttet.

MOX-transport til Frankrike
I januar 2001 var det en retur-transport av to pinner med bestrålt MOX-brensel fra Halden til forskningssenteret Cadarache i Frankrike.

Cadarache, som eies av atomselskapet Cogema, er den franske MOX-fabrikken, tilsvarende den som før jul ble satt i drift ved Sellafield. Cogema er også selskapet som driver Frankrikes svar på Sellafield, reprosesseringsanlegget LeHague.

Fabrikken i Cadarache ble opprindelig bygget for å produserer brensel til den franske hurtigformeringsreaktoren Superphenix. Denne reaktoren ble som kjent lagt ned for noen år siden etter en serie med uhell.

Ved forskningssenteret i Cadarache utføres det også testing av våpen-plutonium i brensel. Cogema har på lik linje med Sellafield-anlegget i Storbritannia vært aktive i atomvåpenproduksjon.

Frankrike ble kraftig kritisert på midten av 90-tallet for sine atomprøvesprengninger på Mururoa i Stillehavet.

— Vi er stolte av å ha Frankrike som kunde, sier Wolfgang Wiesenack, prosjektleder ved Haldenprosjektet på IFE sine egne web-sider.

Photo: Tegning: Bellona

Russland
Gjennom sitt MOX-samarbeid med Cadarache bidrar Halden-reaktoren indirekte også til etablering av en MOX-fabrikk i Russland. Cadarache har siden 1996 samarbeidet med det russiske atomenergiministeriet (Minatom) på testing av våpen-plutonium til MOX-brensel.

Forskningen på slikt MOX-brensel ved Cadarache er en sentral del av samarbeidsavtalen mellom Cogema, det tyske selskapet Siemens og Minatom.

Konsortiet står bak etableringen av MOX-fabrikken DEMOX i Russland som har som mål om i første omgang å produsere MOX-brensel til russiske trykkvannsreaktorer av typen VVER-1000. Planen er at DEMOX årlig skal produsere MOX-brensel av 1300 kg våpen-plutonium.

Den første VVER-1000 reaktoren som etter planen skal ta i bruk MOX-brensel fra DEMOX er Balakovo atomkraftverk i det sørlige Russland. Senere er det planer om bruk av MOX-brensel fra denne fabrikken i fjerde generasjons russiske trykkvannsreaktorer, VVER-640. Ingen slike reaktorer er så langt bygget.

Teknologien som brukes ved Cadarache i Frankrike skal inkorporeres ved DEMOX-fabrikken i Russland. Halden-reaktorens forskning på MOX-brensel vil dermed direkte kunne overføres til etablering av MOX-brensel i russiske atomkraftverk, noe som russiske miljøgrupper er sterkt kritisk til.

–> Plutonium
Det er to hovedgrunner til at enkelte lands atomindustri ønsker å ta i bruk MOX som brensel i sivile atomreaktorer. For det første vil plutonium separert fra brukt atombrensel ved reprosesseringsanlegg som Sellafield kunne brukes på nytt i steden for å lagres som avfall.

Rundt om i verden er det i dag omkring 80 tonn plutonium separert ut ved sivile reprosesseringsanlegg. Hvis reprosesseringen fortsetter på dagens nivå vil denne mengden øke til 550 tonn i løpet av en tiårsperiode.

Dernest forskes det på å benytte våpen-plutonium som brensel i atomkraftverk. Særlig Russland ivrer etter å bruke sitt overskuddslager av våpen-plutonium fra den Kalde Krigen som brensel i atomreaktorer i form av MOX. Omkring 250 tonn våpen-plutonium ble produsert av USA og Russland under den Kalde Krigen.

Hvorvidt det har blitt gjort forsøk med MOX-brensel med våpen-plutonium ved Halden-reaktoren er ikke offentlig kjent.

MOX-brensel er i dag i bruk ved atomkraftverk i Tyskland, Belgia, Frankrike og Sveits. På forsøksbasis har også MOX blitt brukt i Sverige, Italia, Japan og Nederland. Samtlige av disse landene, med unntak av Nederland, har et forskningssamarbeid med Halden-reaktoren.

Photo: Foto: Bellona

Regjeringen åpner for nye forhandlinger
Miljøvernminister Børge Brende sier at MOX-utredningen fra NUPI skal inngå som grunnlag for regjeringen og Stortingets beslutning om omfanget av og vilkårene for framtidig statsstøtte til Haldenprosjektet.

Dette utsagnet kommer i et litt merkelig lys, da regjeringen allerede har gitt sin tilslutning til at IFE kan begynne forhandlinger med sine samarbeidspartnere om en ny 3-års avtale.

Regjeringen ga IFE denne tillatelsen i forbindelse med Nærings- og Handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2002 (St.prp. nr. 1, kap. 920).

I mandatet for utredningen bes det om en særlig vektlegging av betydningen av den MOX-relaterte virksomheten i Halden har for Norges arbeid for å få redusert forurensningen og forurensningsfaren knyttet til reprosessering av brukt atombrensel.

I tillegg bes det spesielt om en utredning av betydningen av Haldenprosjektets MOX-relaterte virksomhet i ikke-sprednings- og nedrustningssammenheng, inkludert bruk, behandling, lagring og transport av MOX.

I følge den japanske samarbeidspartneren til Halden-reaktoren, Japan Atomic Industry Research Insitute (JAERI), er inneværende 3-års forskningsperiode ved Halden-reaktoren (2000-2003) særlig rettet mot forskning på MOX-brensel.

Bryter med Stortingets forutsetning
Både Halden-reaktorens japanske og franske samarbeidspartnere har som målsetning å utvikle ny reaktorteknologi for bruk av MOX-brensel i sivile atomkraftverk. Dermed er den delen av MOX-testingen i Halden et brudd på de forutsetninger som Stortinget satte for inneværende konsesjonsperiode til Halden-reaktoren.

I innstillingen fra Stortingets Miljø- og Energikomittee heter det:

«Flertallet forutsetter imidlertid at testing av MOX-brensel utelukkende foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Det innebærer at denne type forskning ikke skal bidra til utvikling av ny reaktorteknologi basert på MOX-brensel.»

Atombomber
Det er en myte at MOX-brensel vil redusere faren for at materiale som kan benyttes til atomvåpen kommer på avveie. Plutonium-oksid i ferskt MOX-brensel kan kjemisk separeres ut og i lag med konvensjonelt sprengstoff kan en få til en atomeksplosjon.

For land som Irak og Iran vil en slik måte å skaffe seg atomvåpen være langt lettere enn å selv produsere plutonium i en reaktor for våpenbruk.

Reaktor-plutonium er vanskeligere å lage effektive atomvåpen av, men slett ikke umulig, i følge amerikanske våpen-eksperter ved Lawrence Livermore Laboratory.

USA detonerte en atombombe produsert av reaktor-plutonium allerede på 60-tallet.

Et element med MOX-brensel fra den nye fabrikken i Sellafield inneholder omkring 25 kilo plutonium, nok til minst to atombomber. Det er under transport at MOX-brensel er mest utsatt for tyveri.

Også etter bestråling i en atomreaktor kan en ta ut plutonium til våpen-formål av MOX-brensel. Tidligere direktør i det Internasjonal Atomenergibyrået (IAEA), svensken Hans Blix sier det slik:

— .. selv med utgangspunkt i brensel som har vært bestrålt i en reaktor i lang tid kan reaktor-plutonium og andre plutonium-isotoper benyttes i å fremstille atomvåpen. Uranet i MOX-brenselet vil under bestråling fortsatt produsere plutonium til våpen-formål.

Våpen-plutonium har så langt ikke blitt brukt til produksjon av MOX-brensel i kommersiell skala.