Bruk Himdalen

04d70b55004560fa7d1ee19458f73717.jpeg

Bruk Himdalen:

Naturlig radioaktivitet i olje- og gassreservoarene avleires i rør og annet utstyr som følge av at trykk og temperatur faller i forbindelse med oljeutvinningen. Disse avleiringene, også kalt scale, fjernes mekanisk ved høytrykkspyling eller ved skraping. Delvis skjer dette offshore på plattformene, men mesteparten av denne rensingen skjer på land på forsyningsbasene rundt om kring på kysten av Vestlandet.


Hvis radioaktiviteten på avleiringene er på mer enn 10 Bq/g må de behandles som lav-radioaktivt avfall (LRA). Denne radioaktiviteten består hovedsaklig av radium-226. I dag er det lagret omtrent 180 tonn LRA i midlertidige lagere rundt omkring på basene. I tillegg kommer omtrent 70 tonn LRA i deponiet i Himdalen, som ble mottatt av IFE før 1. juli 1996.



Tilveksten fra produksjonen på norsk sokkel i Nordsjøen er på rundt 25 tonn per år. I tillegg vil det komme en del LRA fra dekommisjonering av oljeplattformer i fremtiden. Foreløpig er det begrenset erfaring med dekommisjonering av plattformer. Erfaringer så langt tyder på omtrent 50 til 100 tonn LRA per plattform.


Det er relativt små mengder radium-226 i LRA fra Nordsjøen. Gjennomsnittskonsentrasjonen for de 250 tonn med LRA som finnes på land i dag er på 20 Bq/kg. Totalt utgjør dette omtrent 0,1 gram med radium.


På grunn av det store volumet er det ikke plass til dette avfallet i det eksisterende deponiet for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen. Det finnes fire mulig løsninger på LRA-problemet i dag. Miljøstiftelsen Bellona vil kort gjøre greie for disse alternative og gi en anbefaling av den løsningen vi finner best.


Alternativ 1. Reinjisering i tomme borehull

Det er teknisk mulig å pumpe LRA tilbake i gamle borehull i Nordsjøen, men politisk vil dette være vanskelig. Norge har markert seg som et av foregangslandene når det gjelder forbud mot dumping av radioaktivitet i havet. En reinjisering vil kunne bli brukt som et argument av for eksempel Russland for å gjenoppta praksisen med dumping av lavradioaktivt avfall i havet.




Alternativ 2. Sende utstyr og rør til Skottland for rensing

I Skottland driver selskapet Scotoil som renser rør og annet utstyr fra britisk sokkel. Fra dette anlegget er det store utslipp av LRA til sjøen. Norske myndigheter har kritisert denne praksisen og det vil være lite ønskelig at avfall fra norsk virksomhet slippes ut fra dette anlegget.


Alternativ 3. Bygge et nytt deponi for LRA fra Nordsjøen

Jøssingfjorden Miljøstiftelse har levert en søknad til Statens Strålevern om konsesjon til å bygge og operere et deponi for LRA fra Nordsjøen i Jøssingfjorden. Prisen for dette anlegget er beregnet til omtrent 75 millioner kroner, eller litt mer enn det Himdal-deponiet kostet.

I tillegg til sterk lokal motstand er det også reist tvil om eierskap og ansvarsforhold i et lengre tidsperspektiv.


Alternativ 4. Deponering av oppkonsentrert LRA i Himdalen

Det er i det siste utviklet teknologi som gjør det mulig å skille ut hydrokarboner og tungmetaller fra LRA, samt å skille ut vann som kan friklassifiseres. Et firma påstår at med deres renseteknologi kan volumet reduseres med opp mot 98 %. Prisen for et slikt anlegg er på rundt 15 millioner kroner.


Basert på en slik renseteknologi kan den LRA som i dag lagres midlertidig og tilveksten de neste 10 årene, reduseres til 10 til 12 tonn (4-6 kubikkmeter). En slik mengde avfall vil fint få plass i Himdalen.


Konklusjon

Basert på den informasjonen Miljøstiftelsen Bellona har tilgang på i dag ser vi det som mest miljømessig og kostnadseffektivt å benytte deponiet i Himdalen til deponering av oppkonsentrert LRA.


Med en slik løsning vil man slippe utslipp fra Scotoils anlegg fra norsk aktivitet og man vil slippe usikkerheten knyttet til et privat drevet deponi i Jøssingfjorden i et lengre tidsperspektiv. Dette alternativet er også billigere enn å bygge et nytt deponi.