En sermoni markerte nedleggelsen av et av Storbritannias eldste atomkraftverk, Bradwell, i distriktet Essex. Det førti år gamle kraftverket er ett av syv Magnox-kraftverkene i England.

Brenselet sendes til Sellafield
Det kostet 50 millioner pund å bygge Bradwell. Dekomisjonerings arbeidet vil begynne umiddelbart. 250 mennesker vil være involvert i arbeidet med å ta reaktoren fra hverandre. Det første som skal gjøres er å tømme reaktoren for brensel. Dette vil bli transportert til det omstridte Sellafield-anlegget for reprosessering.

Det er British Nuclear Fuels (BNFL), det samme selskapet som eier og driver Sellafield, som er operatør av alle de gamle Magnox-reaktorene i Storbritannia. De siste årene har selskapet hatt alvorlige problemer med disse reaktorene. Det var etter langvarige drifts-stans at BNFL bestemte seg for å stenge kraftverkene Hinkly Point, og siden Bradwell. Da hadde det vist seg at de oppgraderingene som måtte til for å holde kraftverkene gående ville kreve innvesteringer på titalls millioner pund.

Skaper Tc-99 problemer
Navnet magnox kommer av det spesielle brenselet som benyttes i reaktorene. Mens de fleste reaktorer i dag benytter brensel av uranoksyd (UO₂), benytter mangox reaktorene brensel av metallisk uran. Dette er kapselt inn i særegne kapslinger av magnesiumoksyd, derav navnet magnox. Det er reprosesseringen av dette brenselet som forårsaker de store utslippene av Tc-99 fra Sellafield. I dag reprosesserer BNFL alt sitt magnox-brensel.

Det er imidlertid mulig å tørrlagre brenselet for framtidig deponering. Da ville alle utslipp fra reprosesseringen opphørt. Men en slik løsning er ikke blittt vurdert verken av BNFL eller britiske myndigheter.

Nye uhell
Magnox-reaktorene kjøles ved hjelp av karbondioksyd (CO₂). Bradwell er en del av en hel generasjon atomreaktorer som ble bygd i Storbritannia i perioden 1953 til 1970. Totalt ble det bygd 26 slike reaktorer. Etter at Bradwell er blitt stengt er det 16 igjen. Det er bare Storbritannia som har slike atomreaktorer. Disse har store sikkerhetsmangler. En svakhet er blant annet at de britiske reaktorene mangler en sekundær reaktor innselutning. Det var en slik inneslutning som i stor grad begrenset de radioaktive utslippene under Three Miles Island ulykken i USA i 1979.

Et annet problem ved de gamle magnox-verkene er at deler av primærkretsen ligger på utsiden av selve bygningsstrukturen. Lekkasje fra primærkretsen kan dermed føre til direkte utslipp til miljøet.

15. juli 2001 oppsto det igjen problemer ved et magnox-verk, da 24 brukte brenselselementer gikk i bakken ved et kraftverk i Skottland. Et liknende uhell oppsto ved Calder Hall kraftverket i Sellafield i februar.

Skal stenges
Selv om BNFL sine Magnox-reaktorer fremdeles danner flertallet blant engelske atomreaktorer, står de bare for fem prosent av elektrisitetsforsyningen. Dette skyldes kraftverkenes lave effekt.

I mai 2000 annonserte BNFL at de vil avvikle de fleste magnox-reaktorene innen utgangen av 2010. Samme år vil en avslutte produksjonen av denne type brensel i Springfields. BNFL ønsker imidlertid å opprettholde driften ved to av kraftverkene (Oldbury og Wylfa). Dette avhenger av at disse får fornyet driftskonsesjon, og at BNFL klarer å utvikle et nytt kjeramisk brensel de kaller for Magrox.

BNFL ønsker imidlertid å reprosessere alt magnox-brenselet fra de 18 reaktorene. Etter at reaktorene er stengt skal alt brensel transporteres til Sellafield hvor brenselet skal reprosesseres helt fram til 2012. Først da vil det eldste reprosesseringsverket i Sellafield stenges, og technetium-99 utslippene opphøre helt.