Nyheter

Ignorerer pålegg fra Stortinget

Dette er mannen som hevder at bruk av MOX-brensel er den eneste demonstrerte løsning for å uskadeliggjøre lagrene av våpen-plutonium. Han heter Pål Prestrud og er avdelingssjef i Norges Forskningsråd.
Foto: NFR

Publiseringsdato: 15. april, 2002

Skrevet av: Erik Martiniussen

I sin iver etter å forsvare Haldenprosjektet har Norges Forskningsråd (NFR) ignorert pålegg både fra Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. I et nytt notat oppfordrer NFR nå regjeringen til å tilsidesette forutsetninger fra Stortinget.

Bukken passer havresekken i Atom-Norge

Nok en gang skaper de kontroversielle MOX-testene i Haldenreaktoren furore. Og nok en gang er det Norges Forskningsråd (NFR) som påtar seg rollen som atomforskningens advokat. For mens Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har påvist at de norske MOX-testene truer viktige forurensings- og ikkespredningshensyn, mener NFR at testene er helt uproblematiske.

Notatet er skrevet av avdelingssjef Pål Prestrud i Forskningsrådet.

Økende MOX-interesse
Haldenprosjektet stortingsbehandles hvert tredje år. Sist gang prosjektet fikk støtte av Stortinget var høsten 1999. Da behandlet Stortingets energi- og miljøkomité prosjektet. Den gang ble det forutsatt av de folkevalgte at all testing av MOX-brensel utelukkende skulle skje med den hensikt å bedre sikkerheten (Inns. Fra Energi- og miljøkomitéen S.nr. 126 1998/99).

Det er disse hensyn NFR nå legger til side. I sin iver etter å tilbakevise MOX-bekymringene i regjeringen, har rådet skrevet et syv siders forsvarsbrev til Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Rådet er i sitt brev blind for alle de problemstillingene NUPI beskrev i sin rapport. I stedet framheves det at interessen for MOX viser at denne delen av Haldenprosjektet har betydning for utviklingen av MOX som reaktorbrensel. NFR innrømmer med andre ord at Norge er sentrale i utviklingen av et brensel som danner det økonomiske grunnlaget for reprosesseringen i Sellafield.

Videre skriver NFR i en faktabeskrivelse av MOX at «Utvidet bruk av MOX-brensel vil bl.a. føre til vesentlig bedre ressursutnyttelse av uranet i reaktorer, og kan ventes og gi bedre driftsøkonomi for kjernekraftverk.»
 
Det er nettopp disse sidene av MOX-forskningen NUPI er bekymret for. De frykter at forbrenning av MOX i russiske reaktorer vil være med på å forlenge disse farlige reaktorenes levetid. «Plutoniumsdestruksjon gjennom MOX-forbrenning kan medføre drift av russiske reaktorer langt ut over deres forventede levetid», står det å lese i NUPI rapporten. Dette tar ikke NFR hensyn til.

Kanskje ikke så rart med tanke på at rådet hvert år blir tildelt 20 til 30 millioner kroner som er øremerket atomforskningen. Dermed har NFR satt sikkerhetsargumentene som Stortinget la vekt på i 1999 til side. I stedet legger de vekt på det kommersielle potensialet som finnes i å utvikle MOX på vegne av en skitten industri. Noe som helt klart strider med Stortingets intensjoner bak prosjektet.

Ignorerte ministerpålegg
Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som driver den kontroversielle Haldenreaktoren. Her deltar en rekke atomselskaper i eksperimenter på forskjellige typer atombrensel. 20 prosent av prosjektet dreier seg om testing av såkalt Mixed Oxide Fuel (MOX). Dette er et kontroversielt brensel som produseres av plutonium fra reprosesseringsverkene i Sellafield og La Hague. I Sellafield ble en ny fabrikk åpnet så sent som i desember i fjor, for å legitimere videre drift av verket der.

Bellona har tidligere dokumentert at eierne av de to gjenværende reprosesseringsverkene (franske COGEMA og britiske BNFL) selv driver MOX-tester i Haldenreaktoren.

Forskningsrådets uttalelser er svært oppsiktsvekkende. For så sent som i år 2000 uttalte rådet selv at det ikke hadde den utenrikspolitiske kompetansen som skulle til for å vurdere MOX-forskningen i Halden. Da hadde tidligere miljøvernminister Siri Bjerke bedt NFR vurdere konsekvensene av norsk MOX-forskning. Men i stedet for å imøtekomme ministerens pålegg nedsatte NFR et utvalg med representanter fra atomlobbyen som skamroste alle sider ved prosjektet.

Rapporten skapte furore i Miljøverndepartementet, som mente NFR hadde ignorert pålegget, uten å informere dem. Det var dette som førte til at Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) ble koblet inn. Som første uavhengige institusjon fikk de i oppdrag å gjennomføre MOX-vurderingen. Treneringen i NFR hadde imidlertid kostet dyrebar tid. NUPI fikk dermed begrensede ressurser og tid på den samme jobben som NFR hadde hatt syv personer, og over ett år på å gjøre.

Helomvending fra NFR
NUPI-rapport var klar i mars i år. Den hadde ganske andre konklusjoner enn rapporten fra NFR. Blant annet ble det framhevet at MOX-eksperimentene i Halden kunne være med på å tilrettelegge for mer reprosessering. Instituttet var også bekymret for at testene var i strid med norske forurensings- og ikkespredningshensyn. Rapporten beskrev blant annet hvordan økt bruk av MOX vil kunne føre til flere transporter av plutonium, og at det farlige stoffet dermed kan komme på avveie, eller ende opp som grusomme terrormål.

Men nå har tydeligvis NFR opparbeidet seg den kompetansen de ikke hadde i 2000. Det over syv sider langt brevet som er sendt NHD forsvarer alle sider ved MOX-forskningen. Brevet baserer sine konklusjoner på det samme utvalget som i desember 2000 hadde sagt at de ikke hadde kompetanse til å vurdere spørsmålet. I tillegg baserer de konklusjonene sine på informasjon fra den største bukken av dem alle, IFE selv.

Dermed framstår NFR plutselig som Haldenprosjektets viktigste støttespiller.

Vil ikke vente på regjeringen
IFE selv er allerede i full gang med å forberede neste avtaleperiode for Haldenprosjektet. Allerede 12. desember i fjor arrangerte IFE et møte med deltakerne. Nå gjenstår det bare å ferdigstille de juridiske aspektene ved en ny treårs avtale. Dermed har IFE forskuttert hele den politiske behandlingen, og ikke tatt noe hensyn til den politiske skepsisen til MOX-eksperimentene.

Samtidig forsøker NFR å krisemaksimere en stans i MOX-testene. I sitt brev til NHD (som de bare har sendt kopi av til IFE og ikke til MD) hevder Forskningsrådet at en stans i MOX-eksperimentene vil bety en stans i hele Haldenprosjektet. Og dermed også de delene av prosjektet som har sikkerhetsrelevans. Dette hevder NFR, selv om MOX-forskningen bare utgjør 20 prosent av prosjektet, og bare 5 prosent av den totale omsettingen til IFE. Rådet innrømmer også at MOX-testene er av marginal økonomisk betydning for Haldenprosjektet, men hevder uten andre kilder enn IFE selv, at …en norsk beslutning om å utelukke MOX-forskningen høyst sannsynlig vil forårsake at de utenlandske partnerne trekker seg fra samarbeidet.»
 
Ignorerte også Næringsdepartementet
Ingen av deltakerne i Haldenprosjektet er noen gang spurt om de ønsker å fortsette å delta i prosjektet hvis prosjektet ble konsentrert om menneske-maskin-forståelse. Denne biten av prosjektet støttes av miljøorganisasjonene, og er knyttet til Halden Menneske Maskin Laboratorium (HAMMLAB). Dette er et senter for utvikling av overvåkingssystemer for reaktorer, og hvor kontrollromspersonell kan øve seg i å håndtere krisesituasjoner ved bruk av simulatorer og VR-teknologi.

Da Norges Forskningsråd i 2000 vurderte Haldenprosjektet, ble de pålagt av NHD å vurdere om HAMMLAB kunne drives videre hvis Haldenreaktoren ble stengt. Dette pålegget ble i likhet med MOX-pålegget fra MD ignorert av NFR. Likevel hevder altså NFR at de marginale, men miljømessig skadelige MOX-testene, er helt avgjørende for hele Haldenprosjektets framtid. Det kan dermed virke som NFR forsøker å legge politisk press på regjeringen, slik at de ikke skal stanse de kontroversielle MOX-testene. IFE selv har stikk i strid med Stortingets intensjoner økt andelen MOX-eksperimenter, i stedet for å vri forskningsvirksomheten sin mot HAMMLAB-biten av prosjektet.

Til tross for at Norges Forskningsråd tydelig opptrer svært inhabilt i spørsmålet om Haldenprosjektet har de gjentatte ganger blitt benyttet av IFE som alibi for at det de driver med i Halden er i tråd med Stortingets intensjoner. Sist gang Haldenprosjektet ble evaluert (i 1994) var det også Forskningsrådet som ble tildelt oppdraget. På samme måte som i fjor gjorde rådet den gangen et slett arbeid som utelukkende roste prosjektets betydning.
I sin rapport fra 2000 foreslo til og med NFR at IFE burde øke de aktivitetens som var med på å forlenge atomreaktorers levetid:

«IFE/Halden should consider the possibility of developing additional products to support the needs for the nuclear community in the areas of ageing end life extension (..) There is a market for this type of product at the moment and it is likely to grow further as more power plants seek life extension and license renewal.»
 
Det er uvisst hvor stor vekt den 2. Bondevik-regjeringen vil legge på NFR sine uttalelser.

Det er ventet at regjeringen vil ta stilling til MOX-forskningen før sommeren.

KILDER:

– The OECD Halden Reactor Project and the Institute for Energy Technology Halden activities. (NFR 2000).

– Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD-Halden Reactor Project. (NUPI 2002)

– Brev fra NFR til NHD, datert 19.03.2002