Ny uranskandale

IFE importerte 228 kg uran fra BNFL i 1992. Uranet stammer fra
selskapets anlegg i Springfields, nær byen Preston på vestkysten av
England. Det framkommer i oversikten IFE nå har sendt til Bellona.
Springfields er det samme anlegget som produserer det
problematiske Magnox-brenselet som forårsaker de store
Technetium-99 (Tc-99) utslippene til Irskesjøen.

Uproblematisk
Miljøvernminister Børge Brende har flagget Sellafield saken kraftig, og
har bedt IFE rydde opp i uran-importem fra Russland.
Sikkerhetssjefen ved Haldenreaktoren, Atle Valseth, mener imidlertid
det er uproblematisk å handle uran fra BNFL. Han sier til Dagsavisne
at hvis IFE i framtiden skal skaffe nytt brensel, og British Nuclear
Fuels er et av selskapene det er aktuelt å kjøpe fra, vil de vurdere
dem på linje med andre selskaper

Den over 40 år gamle fabrikken i Springfields produserer 700 tonn
Magnox-brensel hvert år. Det metalliske atombrenselet har skapt
store miljømessige og sikkerhetsmessige problemer. Magnox
korroderer lettere i kontakt med fuktighet enn vanlig brensel. Da
korroderer Magnox til uranhydrid og uranoksyd. Uranhydrid er svært
pofyrt, og nærmest eksplosivt. En korrosjonsprosess må derfor
hindres.

Photo: Foto: ERT

Etter at brenselet har vært i bruk reprosesserer derfor BNFL alt Magnox som blir produsert i Springfields. Reprosesseringen foregår i det gamle B205 anlegget på Sellafield. Og det er reprosesseringen av dette brenselet som forurenser Norskekysten med Tc-99.
IFE har dermed betalt penger direkte til en av de verste miljøskurkene i England, produsenten av det miljøskadelige Magnox-brenselet. Uranet IFE har importert kan også stamme direkte fra Sellafield.

Fransk uran til Halden
Produksjonen av Magnox skal i prinsippet stanses innen utgangen av 2010. Men før den tid vil anlegget ha produsert nye 56.000 tonn Magnox. Alt skal reprosesseres i Sellafield.

Photo: Foto: Greenpeace

Oversikten fra IFE viser også at instituttet i 1994 importert 20 kg. uran fra det franske atomsenteret Candarache. Dette anlegget eies og drives av det franske selskapet COGEMA, som eier og driver det franske reprosesseringsverket La Hague. På samme tid som den franske presidenten Jacques Chirac gikk til valg på å gjenoppta de omstridte atomprøvesprengningene på Mururoa, valgte altså forskerne ved Halden-reaktoren å importere uran fra samme nasjon.

Photo: Thomas Nilsen/ Bellona

I forrige uke ble det kjent at IFE også hadde importert 500 kg uran fra Russland. Dermed kan IFE ha kjøpt uran fra alle de tre forurensende reprosesseringsverkene i verden; russiske Majak, franske La Hague, og britiske Sellafield.

Mens uranet fra Candarache ble importert i 1994, har det vært to leveranser fra Russland. 519 kg. ble importert i 1999, og 91,5 kg. i 1996. Dermed er det importert over 600 kg uran fra Russland. Foreløpig er det ingen ting som tilsier at uranet ikke kommer fra det russiske reprosesseringsverket Majak.

Ville dumpe avfall
Et restprodukt under produksjon av atombrensel er utarmet uran, som er kjent fra NATOs aksjoner i Jugoslavia og Irak. Dette er også et restprodukt ved BNFL sine anlegg. I januar 2001 avslørte den britiske avisa The Guardian, at Springfields-anlegget planla å dumpe store mengder med utarmet uran i elva Ribble.

Også annet lavaktivt avfall ble regelmessig dumpet på en nærliggende fylling.