I 1999 importerte Institutt for energiteknikk (IFE) 500 kilo russisk uran. Det opplyser informasjonssjef ved Haldenreaktoren, Atle Valseth, til Dagsavisen. Dermed vil russisk uran kunne holde reaktoren gående helt fram til 2007. I dag står det 460 kg. brensel i reaktoren.

Gave fra russisk atomindustri
Uranet ble gitt IFE i gave mot at det russiske Kurchatov-instituttet fikk delta i Halden-prosjektet. Hvor i Russland uranet opprinnelig kommer fra er ikke kjent. IFE ser det ikke som sin oppgave å kontrollere hvor uranet kommer fra, og Statens Strålevern har tidligere gitt utrykk for at «dette ikke er tema for Strålevernets tilsyn». Dermed har det vært fritt fram for IFE å importere uran fra hvor som helst uavhengig av miljømessige og politiske hensyn.

Sannsynligvis stammer det russiske uranet fra overskuddslagre som russerne blant annet har ved reprosesseringsverket Majak i Sibir. Men det kan også stamme fra den store urangruven i Krasnokamensk, mot grensen til Kina. Dette er en av verdens største urangruver, som enklest kan beskrives som et enormt krater, 500 meter dypt og en kilometer langt. Det var denne gruven som forsynte Sovjetunionen med nødvendig uran til atomvåpenkappløpet med Vesten.

Helse- og miljøsituasjonen rundt gruven er svært kritikkverdig. Store mengder radioaktivt forurenset vann fra gruvene har kontinuerlig blitt pumpet urenset ut i miljøet. Radonkonsentrasjonene i omkringliggende boliger ligger skyhøyt over anbefalte verdier.

 

Photo: Foto: Greenpeace/ Ivleva

– Ikke vårt ansvar
Statens Strålevern har ovenfor Bellona frasagt seg alt ansvar for norsk import av uran. I et brev til miljøstiftelsen opplyser Statens Strålevern at «…hvilke leverandører IFE benytter seg av ved kjøp av uran, ikke er tema for Strålevernets tilsyn«. Dermed kan IFE i prinsippet handle uran med hvem som helst, uavhengig av helse- og miljøstandarder. Statens Strålevern fører heller ikke tilsyn med hvordan uranet transporteres ut og inn av landet. Dette gis det løpende tillatelse til.

Uranet som importeres er i form av pulver, og transporteres antakelig på ståltønner ombord i lastebil. IFE opplyser at uranet de importerer kan være oppkonsentrert til hele seks prosent uran-235.

Bellona har nå sendt brev til både Statens Strålevern og IFE og bedt om en samlet oversikt over hvor mye uran som er importert til landet de siste 20 år, hvilke leverandører som er benyttet samt hvordan uranet transporteres.