Norsk Atomavfall AS

88e347ce06783d708469c34ae9534b60.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Sammenlignet med de store atomkraftnasjonene lagres det forholdsvis lite høyaktivt atomavfall i Norge. Men de norske lagrene er lite imponerende. Bellona har en rekke ganger de siste årene påpekt manglende sikkerhet ved de eksisterende atomlagrene ved Halden-reaktoren og på Kjeller nord for Oslo. I Halden lagres brukt atombrensel i et betongkledd blikkskur utenfor selve reaktorhallen. Ved atomreaktoren på Kjeller lagres det høyaktive atomavfallet i – ja nettopp – en kjeller.


På bakgrunn av kritikken som har kommet mot sikkerheten ved atomlagrene i Halden og på Kjeller ble det i 1999 satt ned et offentlig utvalg som fikk i oppgave å utrede den fremtidige strategien for lagring og sluttbehandling av norsk høyaktivt atomavfall.


Utvalget, som ble ledet av direktør Pål Bergan i Det Norske Veritas, la frem sin rapport i desember i fjor. 30. april leverte Bellona sin høringsuttalelse til Bergan utvalgets rapport til Nærings- og handelsdepartementet. Nå er det opp til regjeringen og Stortinget å vedta en vidre strategi for behandling av norsk høyaktivt atomavfall.

20f763237cca844851b6c5dc0aaeb5b2.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen/ Bellona

16 tonn – og mer kommer

I Halden lagres det i dag i overkant av 10 tonn brukt atombrensel, mens det på Kjeller er lagret rundt seks tonn. I tillegg lagres det en del uranslagg og annet høyaktivt avfall på Kjeller. Hvis Halden-reaktoren får lov til å drive sin virksomhet videre etter utgangen av 2002 vil det genereres ytterligere mengder.


En del høyaktivt avfall vil også bli generert når arbeidet med å demontere Norges atomreaktorer en dag starter. Alt dette er avfall som må behandles med største forsiktighet.


Dette er avfall som vil være radioaktivt i flere hundre tusen år – det er Norges kanskje mest farlige avfall. Bergan utvalget har påpekt de etiske dilemmaene vi står overfor når det gjelder videre sikring av dette avfallet. Hvordan kan en sikre avfall som kan være dødelig i flere hundre tusen år? Flere alternativer er drøftet, men en konklusjon er klar:


Atomavfallet kan ikke forbli lagret slik det er i dag i Halden og på Kjeller.

1f7a8a71db3ecd1dc4596ee76ff7153a.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Todelt strategi

Bellona støtter berganutvalgets todelte strategi for fremtidig behandling av norsk atomavfall. I første omgang må det etableres et nytt sentralt mellomlager for atomavfall som skal ta i mot alt brukt brensel og annet høyaktivt avfall som i dag lagres på Kjeller og i Halden. Et slikt lager kan stå klart for bruk inne 2009. På sikt må det bygges et deponi hvor atomavfallet kan forvares for evig og alltid.


Det nye mellomlageret vil ha en driftstid på 40 til 50 år med start i 2009. Det vil si at det innen 2060 bør være klart for sluttdeponering av atomavfallet et sted i Norge. Bellona påpeker i sitt høringsnotat at prosessen frem mot et endelig deponi kan ta lang tid. Derfor bør planleggingen av dette deponiet helst starte så snart som mulig.


I Sverige startet utredningene om et deponi på slutten av 70-tallet. Frem til i dag har selskapet Svensk Kärnbrenselhandtering (SKB) boret tusenvis av hull på kryss- og tvers i Sverige for å finne egnede geologiske formasjoner hvor det brukte atombrenselet fra de fire svenske atomkraftverkene kan lagres. Tidligst i 2020 vil det være klart for sluttdeponering av det svenske atombrenselet. Den største utfordringen ligger i å finne en kommune hvor befolkningen sier ja til å ta i mot avfallet.



Selv om mengdene brukt atombrensel i Norge bare utgjør få promille i forhold til Sverige må sikkerheten ved et norsk atomdeponi være like streng.


Totalt i verden er det i dag lagret over 200.000 tonn brukt atombrensel. Så langt har ingen land funnet «den endelige løsning», men Finland vedtok for få år siden hvor deres sluttdeponi skulle ligge og det er ventet at avgjørelsen om lokalitet i Sverige vil bli tatt om få år.


I USA har en i flere tiår arbeidet med forundersøkelser for atomdeponi i Youkka mountains i staten Nevada. Der er det store problemet at delstatsmyndighetene sier de vil legge ned veto mot at deponiet blir virkelighet. Også i mange europeiske land er det politiske prosessen oftere vanskeligere enn de rent geologiske undersøkelsene.

814fc75a3e7025311fc542c46d7ca25b.jpeg Photo: Foto: Nils Bøhmer

Østlandet

Bellona anbefaler at regjeringen legger til rette for et snarlig prinsippvedtak i Stortinget, med vekt på at det skal bygges et nytt mellomlager et sted på Østlandet. Bellona mener at Østlandsområdet er best egnet ut fra nærheten til dagens lagre i Halden og på Kjeller.


Transportavstanden fra dagens lagre bør være minst mulig, samtidig som det er naturlig at de fylkene som har nytt godt av forskningsaktiviteten i Halden og på Kjeller også tar ansvaret for avfallet, det vil si Akershus eller Østfold.


Bellona antyder i sin høringsuttalelse at Halden, eller en av kommunene i nærheten, kan være egnet for det nye mellomlageret for høyaktivt atomavfall. I Halden er det en atomfaglig kompetanse som trenger nye arbeidsplasser når selve atomreaktoren i Månefjellet legges ned.


Videre anbefaler Bellona at det nye mellomlageret bygges i fjell, i motsetning til dagens lagre som ligger på bakkenivå. Fjell danner en sikker barriere mot eventuelle terrorangrep. Etter 11. september er det viktig at en best mulig garderer seg mot at selv det usannsynlige kan skje. Dagens betongkledde blikkeskur i Halden med brukt atombrensel er ikke særskilt sikret mot terrorangrep. Lageret ligger bare få hundre meter fra Halden sentrum.

694da1996342ee13a1ad09fa4c1552c8.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen/ Bellona

Norsk Atomavfall AS

Bellona understreker at det nye mellomlageret ikke bør eies og drives av Institutt for Energiteknikk (IFE) som driver atomreaktorene i Halden og på Kjeller. Konkret anbefaler Bellona at det dannes et nytt statsaksjeselskap som skal stå for planlegging, bygging og drift av det nye lageret. Selskapet Norsk Atomavfall AS vil måtte samarbeide tett med både IFE, Statens Strålevern, alternative kommuner og den norske offentligheten.


Det er usikkert hvor mye det kommer til å koste å bygge et nytt mellomlager for det norske høyaktive atomavfallet, men ærfaringer fra andre land tilsier et beløp i størrelseorden noen hundre millioner kroner. Bellona påpeker at det staten må dekke store deler av kostnadene da det har vært en bred politisk støtte til driften av de norske atomreaktorene som har generert avfallet. Men samtidig krever Bellona at Institutt for Energiteknikk skal dekke alle kostnader forbundet med den delen av avfallet som genereres etter utgangen av 2002.


Dermed blir kostnadene ved videre drift av Haldenreaktoren synliggjort på en slik måte at en nedleggelse blir et lettere alternativ. Bellona skriver i sitt høringsnotat at IFE selv eventuelt må bestemme hvorvidt de vil belaste sin internasjonale kunder som leker seg i Haldenreaktoren for kostnadene, eller om instituttet selv skal betale.

dbc853ee68d2cb1f8f40444b58e0f44d.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Atomlager koster

Bellona anser dette som helt nødvendig og i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale.


Kostnadene for lagring av avfall generert etter 2002 kan enkelt spesifiseres ved at en tar de totale utgiftene for etablering av et nytt mellomlager, plusser på de antatte driftsutgiftene for de neste 50 årene, og deler beløpet på den totale mengden brukt atombrensel og annet høyaktivt avfall, for så å belaste IFE for den prosentvise andelen generert etter 2002.


Selv etter 50 års atomforskning i Norge er det til dags dato ikke satt av en eneste krone til å dekke de fremtidige kostnadene med lagring og på sikt sluttdeponering av norsk atomavfall.


I Sverige har en spart opp flere titalls milliarder kroner på fond ved at en har belastet en liten avgift per kW/t produsert av atomkraftverkene. I Norge har det ikke vært noen stor debatt om hvordan fremtiden skal ta seg av atomavfallet som Institutt for Energiteknikk har generert.

26eedf536cfbc55a6cd5cd04ca8b3565.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Himdalen

Bellona mener det også vil være naturlig at selskapet Norsk Atomavfall AS overtar driftsansvaret for dagens deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen. Deponiet i Himdalen tar i mot alt lav- og mellomaktivt avfall fra IFE, norsk industri, forskning og sykehus.


Bellona mener også at deponiet i Himdalen også kan være egnet til å ta i mot radioaktivt boreslam fra Nordsjøen, dog etter en volumreduksjon.


Ved deponiet i Himdalen er det fire fjellhaller, tre av disse skal brukes til å deponere avfall, mens den fjerde foreløpig er satt av som en lagerhall for blant annet det plutoniuminfiserte avfallet som inntil nylig la nedgravd i hagen til Institutt for Energiteknikk på Kjeller.


Disse tønnene er nå gravd opp og pakket om. Foreløpig står tønnene lagret i et bygg på Kjeller, men på sikt vil de bli transportert opp til deponiet i Himdalen i Aurskog-Høland.


Den innerste av deponihallene i Himdalen er snart fylt opp med avfall transportert fra Kjeller. Tønnene sette i flere lag som fylles igjen med betong. Bellona inspiserte deponiet i Himdalen i mars, og er svært fornøyd med fremdriften ved IFEs deponi.


Målt i aktivitet utgjør det som skal deponeres i Himdalen 0,5 prosent av alt radioaktivt avfall i Norge. De resterende 99,5 prosent av aktiviteten er i det høyaktive avfallet og det brukte atombrenselet som må lagres i et nytt mellomlager og på lang sikt deponeres.


I Berganutvalgets rapport antydes det at en kan redusere kostnadene ved et nytt mellomlager for brukt atombrensel ved å sprenge ut en ekstra fjellhall i forbindelse med dagens deponi i Himdalen. Bellona støtter ikke dette alternativet, men understreker at det må bygges en ny fjellhall med vertikalt innslag for det høyaktive avfallet. Dette i første rekke for å sikre avfallet mot eventuelle terroraksjoner eller tyverier.

d0ad1ebcd57735f1e0214c45def6dd03.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Norsk atomavfall – norsk ansvar

Når det gjelder arbeidet frem mot et endelig sluttdeponi inne 2060 anser Bellona det som et absolutt prinsipp at norsk atomavfall er et norsk ansvar. Noe annet vil bryte med et veletablert internasjonalt regime og være en ansvarsfraskrivelse fra norsk side som Bellona frykter kan få internasjonale konsekvenser.


Ved å vurdere eksport av norsk høyaktivt atomavfall, vil en samtidig åpne for en presedens som det er stor internasjonal uenighet om. Det er bare to land i verden som har sagt seg villige til å motta høyradioaktivt avfall fra andre land. Disse er Nord-Korea og Russland. Nord-Korea har tilbudt Taiwan å ta i mot deres atomavfall mor betaling i hard valuta. Russland endret i 2001 sin miljølov som tidligere forbød import av atomavfall fra land utenfor det tidligere Sovjetunionen.


Norge bidrar med betydelige beløp til atomsikring i Nordvest-Russland. Den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet har ved flere anledninger klart sagt i fra til russiske myndigheter at det er et paradoks at Norge bidrar til å sikre atomavfallet som allerede er i Russland, mens landet selv svarer med å åpne for import av ytterligere mengder. Hvis Norge skulle åpne for eksport av norsk brukt atombrensel vil dette svekke vår posisjon i arbeidet med å sikre atomavfallet i våre nærområder i nord.

f909ab4e92bee88199df47a6db187d11.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

En globalisering av et «atomavfallsmarked» vil desverre måtte ende opp med at fattige land blir atomsøppelplass for rike land. Naturlig nok vil de som tilbyr lavest pris også til slutt bli de som vektlegger sikkerheten lavest.


Bellona skriver derfor at et deponi for det atomavfallet som er generert i Norge også må lokaliseres i Norge. Norge har stabile geologiske områder og har en økonomi og stabilt politisk styre til å kunne ivareta sikkerheten for vårt eget problemavfall.


Bellona frykter at så lenge en holder mulighetene åpne for eksport, vil dette virke som en sovepute og at planlegging av et endelig deponi derfor vil bli utsatt.


Tekniske krav til nytt mellomlager


Bellona skriver i sitt høringsnotat at det nye mellomlageret i utgangspunktet bør konstrueres som et rent tørrlager. Mye av det gamle atomavfallet er i form av metallisk uran. Dette er en brenselform som korroderer i kontakt med fuktighet, og omdannes til uranhydrid og uran. Både uranhydrid og uran er brennbare materialer. Hydriden kan i verste fall være eksplosiv. Korodert uranbrensel er derfor å regne som et alvorlig sikkerhetsproblem.

3aa086c63668d162a007e1ca19f4b6ce.jpeg

Ny transportbeholder

I forbindelse med at det brukte atombrenselet fra Halden og Kjeller skal overføres til et nytt sentralt mellomlager er det helt nødvendig med en ny transportbeholder. Institutt for Energiteknikk har i dag en gammel trekasse med metallbeslag som benyttes til transport mellom atomanlegget i Halden til anlegget på Kjeller.


Beholderen, også kalt Kjellerflaska, har vært i bruk siden 1969. Kjellerflaska er sertifisert frem til 31. mars 2003. I tillegg til at beholderen er over 30 år gammel har den begrenset kapasitet.


Bellona anbefaler derfor i sitt notat til Nærings- og handelsdepartementet at IFE pålegges å anskaffe minst en ny transportbeholder snarest og senest 31. mars neste år.


Det har de siste månedene vært reist mye kritikk mot bruken av Kjellerflaska. Bellona skrev tidligere i år at transportene mellom Halden og Kjeller foregår uten at Statens Strålevern fysisk følger atomtransportene. Statens Strålevern har heller ingen oversikt over transportene av forsøksbrensel inn og ut av Norge.

74b057588b1b02a74497dbb4bf3a408c.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Erik Martiniussen

Høringsnotatet fra Bellona om Berganutvalget er ført i pennen av fagmedarbeider Erik Martiniussen. Før Martiniussen begynte sitt arbeide i Bellona var han aktiv i Natur og Ungdom sitt atomutvalg. Natur og Ungdom har i lag med Bellona vært de fremste kritikerne i Norge i forhold til dagens uforsvarlige lagring av atomavfall på Kjeller og i Halden.


Erik Martiniussen var også medlem av Berganutvalget fra dette ble oppnevnt i 1999 til de overleverte sin innstilling til Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen i desember 2001.


Klikk på linken under for å lese hele Bellonas høringsuttalelse.