Søknad om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra Institutt for Energiteknikk – Høring

Vi viser til deres brev av 25. Juni 2002, og Institutt for Energiteknikk (IFE) sin søknad om fornyet utslippstillatelse av 16.05.2002. Dette er Miljøstiftelsen Bellonas merknader til søknaden.

Bakgrunn
 
I henhold til lov nr. 36 av 12. Mai 2000 «Om strålevern og bruk av stråling», har IFE søkt om utslippstillatelse for samtlige av sine atomanlegg på Kjeller og i Halden. Instituttets søknad er etter anbefaling av Statens Strålevern (SSV), basert på det samme grunnlag som for gjeldende tillatelse. Det vil si at utslippet av radioaktive stoffer fra Instituttets anlegg på Kjeller og i Halden hver for seg skal holdes under de mengder som kan avledes av en effektiv dosegrense til individer i de mest utsatte befolkningsgrupper rundt anleggene.

Dosegrensen IFE søker om å få tilføre lokalbefolkningen er som følger:

Fra utslipp til luft totalt .100 uSv pr år.

Fra utslipp til luft av jodisotoper .10 uSv pr år.

Fra utslipp til vann totalt 1 uSv pr. år

Instituttet søker videre om at utslippet fra anlegget reguleres i forhold til disse dosegrensene ut i fra deres eget beregningsgrunnlag, vedlagt i egne rapporter til søknaden.

Generelle merknader
 
Til grunn for utslippssøknaden ligger ingen dokumentasjon på hvor mye IFE har sluppet ut av de enkelte radionuklidene de senere år. Det gis heller ingen dokumentasjon på hvor mye IFE planlegger å slippe ut av hvert enkelt radioaktivt stoff den kommende årene. Til grunn ligger utelukkende to rapporter som viser hvordan IFE beregner hvor mye de kan slippe ut av hvert enkelt stoff, og hvilke modeller de bruker for å fastlegge sine egne utslippsgrenser. I realiteten søkes det om en slags «pose tillatelse» som inneholder en rekke radiotoksiske stoffer, men hvor operatøren (IFE) selv vil kunne sjonglere med hvor mye de til en hver tid ønsker å slippe ut av hvert enkelt stoff, bare de maksimale utslippene ikke overstiger de samlede grenseverdiene.

I tillegg søker IFE om at samme type tillatelse skal bli gitt til to vidt forskjellige anlegg, med varierende typer utslipp både til luft og vann.

Miljøstiftelsen Bellona har følgende punkter som vi mener må tas hensyn til når en ny utslippstillatelse skal gis:

● Klarere krav om Best Aviliable Technology (BAT)
● Utslippstillatelse for hver enkelt nuklid.
● Plan for oppnåelse av «nær nullutslipp»
● Bedre informasjon til offentligheten

1. Krav om Best Availiable Technology (BAT)
 
Miljøstiftelsen Bellona mener at en generell utslippstillatelse som bare setter spesielle dosegrenser som måleverdi, ikke kan aksepteres. Det gir IFE for stort spillerom til selv å regulere utslippene fra de forskjellige anleggene i forhold til hverandre, og det gir offentligheten minimal innsikt i hvilke stoffer som til enhver tid slippes ut fra hvert enkelt anlegg. Dessuten gir denne typen tillatelse operatøren mindre muligheter til å sirkle inn effektive tiltak for å redusere utslippene til miljøet.

Land det er naturlig å sammenlikne oss med gikk bort fra denne typen «pose tillatelse» for mange år siden. En effektiv utslippskontroll krever at det blir gitt utslippsgrenser for hver enkelt radionuklid, i tillegg til at det settes varslingsnivåer, slik det er gjort i dagens utslippstillatelse. I Storbritannia gikk en bort fra slike «pose tillatelse» i 1984, og over til tillatelser for utslipp av hvert enkelt radionuklid.

Ved å innføre utslippsgrenser for hver enkelt nuklide vil det være enklere for IFE og SSV å føre kontroll med de enkelte utslippene, samt å måle effekten på innføringer an ny og bedre teknologi som reduserer utslippene.

Miljøstiftelsen Bellona minner om at IFE sitt grunnlag for utslippstillatelse (dose grunnlag til den mest utsatte befolkningsgruppen) har vært uendret siden denne type utslippstillatelse første gang ble gitt i 1984. Det betyr i realiteten at det ikke har vært noen innstramning i den formelle utslippstillatelsen på nesten 20 år.

Dette er i strid med de signaler som er gitt i tidligere utslippstillatelser. Allerede tillatelsen fra 1992 er det gitt forutsetninger om en instituttet til en hver tid skal holde utslippet på et lavest mulig nivå. Prinsippene om Best Available Technology (BAT) er også fastslått i den gjeldende utslippstillatelsen, hvor det under punkt 8 er fastslått at bedriften til en hver tid skal bestrebe seg på å benytte den teknologien som gir et så lavt utslipp av radionuklider til miljøet som det er rimelig å oppnå. Dette punktet skal også tolkes som et krav om at IFE skal arbeide for å redusere utslippene. Det fastslo Statens Strålevern i brev 31. Mars 2001: «Statens Strålevern ser det som en forutsetning at IFE arbeider for å redusere sine utslipp til miljøet med nær nullutslipp til vann som målsetting.»

2. Målsettingen om «nær nullutslipp»
 
Miljøstiftelsen Bellona er ikke kjent med at IFE de siste to årene har gjort noe som helst for å redusere sine utslipp verken til luft eller sjø. Tatt i betraktning anleggenes begrensede størrelse, og at store deler av den nukleære virksomheten som medfører utslipp fra Met.lab 2 vil opphøre når Haldenreaktoren stenges, er ikke dette en uoverkommelig oppgave.

Lavaktivt avløpsvann fra JEEP 2 kan renses og lagres på tanker, slik IFE også gjorde under den midlertidige utslipps-stansen ved årsskiftet 1999/2000.

Forutsetningen for en ny tillatelse bør derfor være at IFE utreder et program for å redusere utslippene til luft og vann fra sine anlegg både i Halden og på Kjeller, med nær nullutslipp som målsetting. Dette er også målsetting under OSPAR-konvensjonen som Norge har undertegnet. Det er ikke bare de store kjernekraftlandene som har disse forpliktelsene. Det vil være vanskelig for Norge å kreve at Storbritannia skal redusere de radioaktive utslippene fra sin hjørnesteinsbedrift, Sellafield, hvis ikke vi selv klarer å redusere utslippene fra våre egne små nukleære anlegg.

2.1 Tillatelser til hvert enkelt anlegg
 
For at målsettingen om «nær nullutslipp» skal være realiserbare må en mer praktisk og effektiv måleprogram og beregningsgrunnlag iverksettes ved en eventuell ny utslippstillatelse. Den gjeldende måten å beregne utslippsgrenser på, med utgangspunkt i minstedoser til individer i de mest utsatte befolkningsgrupper, fungerer dårlig som krav til IFE om å redusere sine utslipp. Statens Strålevern må gi egne spesifikke utslippstillatelser for hvert enkelt atomanlegg på Kjeller og i Halden. Det vil bety at JEEP 2, Met.lab 2, og HBWR opererer med selvstendige utslippstillatelser.

Når utslippene utelukkende måles som samlede utslipp for hele anlegget på Kjeller, tåkelegges de enkelte avdelingenes individuelle ansvar. Med egne tillatelser for hvert enkelt anlegg vil en få et incitament for instituttet til å redusere sine utslipp, og det vil bli lettere for hver enkelt avdeling under IFE å sette seg individuelle utslipps-målsettinger. I tillegg vil det bli enklere både for internkontrollen på IFE og for kontrollmyndighetene å lokalisere hva som er årsaken til at utslippene ikke reduseres.

Miljøstiftelsen Bellona krever derfor at det må gis individuelle utslippstillatelser til de enkelte anlegg i Halden og på Kjeller, i tillegg til den samlede utslippstillatelsen. Dette vil også være i tråd med praksis fra andre land, som England, der eksempelvis hvert enkelt anlegg inne på den store Sellafield-anlegget opererer med egne utslippstillatelser.

2.2 Lavere grenseverdier

Sett ut i fra dagens dosegrenser, og IFE sitt beregningsgrunnlag for egne utslippsgrenser, ligger dagens utslippstillatelse himmelhøyt over de grenseverdiene IFE i realiteten behøver. Dermed fungerer ikke utslippstillatelsen etter intensjonen og fører ikke til at IFE reduserer sine utslipp. Tvert i mot vil instituttet med dagens utslippstillatelse kunne mer enn fem doble utslippene, uten å nå verken varslingsnivåene, satt av Statens Strålevern, eller de utslippsgrensene de selv har regnet seg fram til.

Dette vises blant annet ved at IFE ved flere anledninger har hatt større uregelmessigheter ved driften uten at dette har fått betydning for deres totale utslippstillatelse. I 1993 hadde IFE eksempelvis en alvorlig lekkasje fra en hanskeboks i Met.lab 2, med relativt store utslipp av Sr-90 og Cs-137. Likevel lå alle utslipp innenfor gjeldende tillatelser. I 1986 var det en større lekkasje fra primærkjølekretsen på JEEP 2, med et utslipp på over 780.000 MBq H-3. Likevel lå utslippene fra IFE-Kjeller det året på under to prosent av det som var tillatt. Selv om dette antakelig skyldes at reaktoren, som følge av uhellet, var ute av drift i store deler av året, viser tallene at IFE har en svært romslig tillatelse, som gir instituttet anledning til å gjøre tabber uten konsekvenser for tillatelsen.

Skal vi tro IFE sine beregninger har utslippene til Nitelva fra IFE-Kjeller de siste årene gjennomsnittlig ligget på under 10 prosent av tillate utslipp. Dette med unntak av 1996, da IFE-Kjeller hadde høye utslipp av radioaktivt jodd. Utslippene til luft har også ligget godt under tillatelsen. Utslippene av Ar-41 har i gjennomsnitt ligget på 13 prosent av grenseverdiene. Utslippene av I-131 har ligget på under en prosent av verdiene. Ifølge IFE sine beregninger har utslippene fra Haldenreaktoren også ligget godt under IFE sine egne fastsatte utslippsgrenser. I årene 1990 – 1995 oversteg aldri utslippene fra Halden-anlegget til Tista 10,5 prosent av tillatelsen. De fleste av årene ser det ut til at utslippene har ligget på under fem prosent av tillatelsen.

Som vi har sett gir dagens utslippstillatelse, basert på IFE sine egne dose-modeller og beregningsmetoder, rom for å trikse med utslippstallene. Men selv med en strammere kontroll av dagens modell for å beregne utslipp, vil en oppdage at IFE ikke trenger så romslig tillatelse som de har per dags dato. IFE sin konkurrent i Sverige, Studsvik, har i en årrekke utgitt en egen «Miljö- och Säkerhetsredovisning» hvor instituttet skriver ned sine årlige utslipps-målsettinger. De har lykkes med å redusere utslippene betraktelig de seneste årene.

4. Bedre informasjon til offentligheten

Bellona har gått gjennom et notat fra IFE om utslipp fra Haldenreaktoren i perioden 1990 til 1995. Denne gjennom gangen viser at måten IFE presentere sine utslippsverdier i prosent av «egne» maksimale utslippsgrenser, ikke nødvendigvis er virkeligheten.

For eksempel viser det seg av utslippene av flytende avfall fra Halden-reaktoren i 1994, gir en beregnet dose på 0,2 mikroSv, eller 20 % av utslippsgrensen. IFE operer med at de samme utslippene bare var på 2,9 % av sine egne utslippsgrense.

Tabellen viser hvor mange prosent som er sluppet ut av hver enkelt nuklid i forhold til denne nuklidens totale utslippsgrense. Til slutt har IFE summert sammen de enkelte nuklidenes prosentvise utslipp, i forhold til sin utslippsgrense, som om de enkelte nuklidenes dosefaktor skulle være den samme. Dermed ble IFE sitt regnestykke feil. Selv om dosefaktorene kan være endret siden den gang, viser regnestykket at det er upresist å overlate til IFE å beregne sine egne utslippsgrenser.

IFE må på en bedre måte presentere de faktiske utslippene, både oppgitt i mengde radioaktivitet for hver enkelt kilde og den beregnede dose til befolkningen. IFE har et klart ansvar for at dette gjøres, spesielt i forhold til lokalbefolkningen. Samtidig har også tilsynsorganet SSV et klart ansvar for at den informasjon som IFE gjør tilgjengelig blir kritisk gjennomgått og presentert på en objektiv og ryddig måte. Dette bør gjøres fortløpende eksempelvis på web, og skriftlig i årsrapporter.

5. Konklusjon

● Miljøstiftelsen Bellona anser utslippstillatelsen som IFE i dag operer med, og som de nå søker om å få fornyet, som alt for romslig. Tillatelse må bli gitt for hver enkelt radionuklid IFE ønsker å slippe ut, og grenseverdiene for disse må legges på et nivå som er rimelig i forhold til dagens reelle utslipp.
● En forutsetning for en ny utslippstillatelse må være at IFE å utarbeider en strategi for å redusere sine totale utslipp, og for å nå målsettingen om «nær null utslipp til vann».
● IFE bør også pålegges å presentere utslippsdata kvartalsvis, hvor utslippene fra hver enkelt isotop er spesifisert. Dette er informasjon som skal være tilgjengelig for offentligheten, for eksempel på web-siden til IFE og Statens Strålevern. Her bør det også klart fremgå hvor stor dose disse utslippene har påført befolkningen i nærområdene.
● Siden det forberedes en ny forskriften under Strålevernloven, som vil ha konsekvenser for utslippene fra Kjeller og Halden, samt at forurensningsloven muligens vil endres slik at den også skal gjelde for radioaktiv stråling, anbefaler Bellona at det ikke tildeles utslippstillatelse ut over ett år.

Med vennlig hilsen

Nils Bøhmer/ Programleder Erik Martiniussen/ Fagmedarbeider