Hvordan avkarbonisere industrien
På Bellonas Climate Action Conference møttes representanter fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, industrier, tenketanker, akademia og sivilsa...
Nyheter
Publiseringsdato: 7. august, 2002
Nyheter
Stans Norsk atomsamarbeid med Storbritannia
Miljøvernminister Børge Brende
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo
Cc. Næringsminister Ansgar Gabrielsen
Oslo, 07/08/2002
Nylig bestemte britiske myndigheter at mesteparten av utslippene fra Sellafield skal fortsette i ti år til. På denne måten ignorerer britene prinsippet om føre var,og bruker felles havområder som atom-søppelplass. Samtidig har selskapet som driver Sellafield-anlegget, British Nuclear Fuels (BNFL), nok en gang utvist en dårlig sikkerhetskultur, etter at det nylig ble oppdaget sprekker i atombrensel produsert av selskapet. Det norske Institutt fro Energiteknikk (IFE) samarbeider med BNFL, og eksperimenterer med BNFL-produsert atombrensel i Halden-reaktoren.
Miljøstiftelsen Bellona ber nå regjeringen gi klar beskjed til Tony Blair om at atomsamarbeidet med Storbritannia stanses hvis ikke Blair tar drastiske skritt i retning av å redusere utslippene. Samarbeidet mellom IFE og BNFL har ikke ført til bedre sikkerhet ved britiske atomanlegg, men heller legitimert nye utslipp fra Sellafield.
Ingenting skal foreløpig gjøres med de store radioaktive utslippene fra Sellafield. Det har den britiske regjeringen bestemt (DEFRA 2002: UK strategy for radioactive discharges 2001-2020). De avventer situasjonen fram til 2012, når det eldste reprosesseringsverket på anlegget (B205) skal stenges. Selv om døren fremdeles holdes åpen for en løsning på technestium-99 utslippene (Tc-99) bør Norge nå vise at vi mener alvor, og komme men en reaksjon. Hvis ingenting gjøres vil også disse utslippene kunne fortsette i ti år til.
Det eksisterer to reprosesseringsverk på Sellafield-anlegget. Det eldste anlegget (B205) som snart er førti år gammelt kom i drift i 1964 og er årsaken til de mest alvorlige utslippene fra Sellafield. Hadde britene stengt dette anlegget ville de farligste utslippene fra Sellafield umiddelbart blitt redusert med hele 70 prosent. Men den britiske regjeringen vil ikke framskynde stengingen av det gamle atom-anlegget. De følger heller i fotsporene til eieren av anlegget, det 100 prosent statlige selskapet British Nuclear Fuels (BNFL), som er fast bestemt på å holde B205 gående i ti år til Selskapet nekter å avslutte reprosesseringen av det gjenværende Magnox-brenselet i landet, et sikkerhetsmessig og miljømessig farlig atombrensel som benyttes i landets eldste atomreaktorer. Så lenge reprosesseringen av det gamle brenselet foregår vil utslippene fortsette.
Vil ikke høre på advarsler
BNFL-toppene har lenge argumentert med at det vil være fåfengt å installere ny renseteknologi så lenge reprosesseringen av Magnox foregår. Nå får de viljen sin. Den nye strategien fra myndighetene innebærer verken krav om stenging av B205, eller nye rensekrav de første ti årene.
Under et OSPAR-møte for to år siden ble Storbritannia bedt om å vurdere andre måter å behandle sitt atombrensel enn reprosessering i Sellafield. Norge støttet denne erklæringen. Storbritannia og Frankrike var de eneste landene som avviste vedtaket, og de har heller ikke etterkommet det. I en situasjon hvor britiske myndigheter ignorerer internasjonalt påtrykk er det hinsides enhver logikk å hjelpe britene med å utvikle teknologi som tilrettelegger for mer reprosessering. Eksperimentene med såkalt MOX-brensel i Haldenreaktoren må derfor avsluttes. Det samme bør annet atomsamarbeid mellom Norge og Storbritannia inntil britene har gjort noe med de radioaktive utslippene.
Det norske atomsamarbeidet med BNFL svekker ikke bare arbeidet mot Sellafield-utslippene, men svekker også sikkerheten ved norske atomanlegg. Nylig fant britiske kontrollmyndigheter sprekker i BNFL-produsert atombrensel. Sprekkene ble funnet i fire partier med uranbrensel som skulle leveres til landets gasskjølte reaktorer.
Beslaglagt brensel
Det britiske Nuclear Installations Inspectorate (NII) beslagla straks de fire partiene med brensel. Sprekkene ble oppdaget i brenselets kapslinger, og ifølge NII ville sprekkene kunne føre til radioaktive lekkasjer til reaktorenes primærkrets, og slik skape store sikkerhetsproblemer. I en offisiell uttalelse fra NII heter det at BNFL antakelig har manglende rutiner når det gjelder kvalitetskontroll av brenselet. NII vil nå iverksette en fullskala kontroll av Springfields-fabrikken. Kontrollorganet vet ikke om skadet brensel allerede kan ha havnet i britiske reaktorer.
Det er ikke første gang det er oppdaget mangler ved sikkerhetsrutinene ved BNFLs brenselsproduksjon. Samtidig som NII avslører manglende kvalitetskontroll ved fabrikken i Springfields er to skip i ferd med å transportere BNFL-produsert MOX-brensel tilbake fra Japan til England. Årsaken er at det i 1999 ble oppdaget at selskapet hadde forfalsket sikkerhetsanalyser av brenselet. Den gang uttalte NII at BNFL led av «et alvorlig sikkerhets-kultur-problem«. Store deler av BNFL-ledelsen ble siden skiftet ut, og selskapet lovet full opprydning.
I forbindelse med at denne sikkerhetsskandalen ble rullet opp innførte både Sveits, Tyskland og Japan moratorier mot bruk av britisk MOX. Transportene av atombrensel mellom Japan og England har ført til protestert fra en rekke kyststater (blant annet New Zealand), og det har derfor vært diskutert om en i framtiden skal føre disse atom-transportene via kysten av Norge, nordover og gjennom nordøst passasjen.
Norsk samarbeid
Det bilaterale samarbeidet mellom BNFL og IFE innebærer nettopp eksperimenter på nettopp BNFL-produsert atombrensel. Blant annet er det gjort eksperimenter på nettopp MOX-brensel. Selv om andre land i 1999 innførte moratorier mot britisk-produsert MOX er liknende vurderinger ikke blitt gjort av IFE. I fjor oppsto et større uhell ved den norske reaktoren der et brenselselement sprakk og lakk ut radioaktivitet til anleggets primærkrets. Som følge av uhellet var reaktoren stengt i over tre måneder. Det er ikke kjent om det befant seg BNFL-brensel i Halden-reaktoren da uhellet i fjor oppsto. Institutt for Energiteknikk (IFE) har også kjøpt uran fra BNFL. I 1992 kjøpte IFE inn 228 kg uran fra BNFL-fabrikken i Springfields, som siden ble brukt brensel i Halden-reaktoren. IFE har tidligere gitt uttrykk for at det er uproblematisk å samarbeide med BNFL. Sikkerhetssjefen ved Halden-reaktoren, Atle Valseth, uttalte til Dagsavisen i mai at det også i framtiden kunne bli aktuelt å kjøpe uran fra selskapet.
Med hilsen Thomas Nilsen/ Fagmedarbeider
Erik Martiniussen/ Saksbehandler
På Bellonas Climate Action Conference møttes representanter fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, industrier, tenketanker, akademia og sivilsa...
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...