Nuclear Disarmament Forum (NDF) vil transportere russisk MOX til Vest-Europa via norskekysten. Foreløpig er planene vage. Russland må først bygge en fabrikk som kan produsere MOX av våpenplutonium, og dernest må eventuelle kontrakter inngås med europeiske partnere. Det er derfor rikelig med tid til å få stanset prosjektet og finne alternative måter å behandle våpenplutoniumet på. Det mener imidlertid ikke vår egen miljøvernminister Børge Brende. I et intervju med Sunnmørsposten 27. januar gir Børge Brende uttrykk for at bruken av MOX vil øke i omfang uansett norsk motstand.

Kjære Børge Brende: Det finnes ingen sikker bruk av MOX.

MOX er en type atombrensel som i hovedsak produseres ved de store reprosesseringsverkene i verden. Verdens største fabrikk for produksjon av MOX ligger i Sellafield og produksjonen der fører indirekte til store radioaktive utslipp som forurenser vår egen kyst. En eventuell russisk produksjon av MOX vil i tillegg revitalisere det russiske reprosesseringsverket i Majak, verdens mest radioaktivt forurensede område. Salg av MOX vil føre til et økende antall transporter av plutonium, og bruken av MOX vil gjøre atomkraftverkene farligere i drift.

Det er derfor en fullstendig feilslått strategi når miljøvernministeren i år har bevilget nærmere 30 millioner kroner til forskning på blant annet MOX i Haldenreaktoren. Denne forskningen bidrar ikke til ”å styrke sikkerheten ved bruk av MOX”, slik Brende hevder, men tvert i mot til å øke bruken og transporten av dette farlige atombrenselet.

Sellafield og Halden
I desember i fjor inspiserte Bellona MOX-fabrikken på Sellafield-anlegget, og i den forbindelse fikk vi høre om selskapets samarbeid med Haldenreaktoren. Flere forskere fra Sellafield-anlegget er i dag på oppdrag i Halden og med seg har de MOX produsert i Sellafield.

I dag er MOX dyrere å bruke enn annet atombrensel. I Haldenreaktoren arbeides det imidlertid med å øke effekten og økonomien ved bruk av MOX. Det er ikke tvil om at forskningen er økonomisk motivert. Det er fastslått både av Norges Forskningsråd, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og av Institutt for Energiteknikk (IFE) som driver Haldenreaktoren.

Den norske Haldenreaktoren samarbeider også med både japanske, russiske og sveitsiske institutter som har som målsetting å utvikle MOX-brensel og tilrettelegge markedene for mer MOX. Et av disse er Paul Scherrer-instituttet i Sveits. Instituttet, som så seint som i 1999 sendte MOX-brensel til analyser i Halden, skriver på sine websider at de arbeider for at atomkraften i framtiden utelukkende skal kunne bruke MOX.

Photo: Foto: Heiwa Co

Norge bør i stedet gå inn for at russisk våpenplutonium immobiliseres. Det vil si at plutoniumet blandes med annet høyaktivt avfall før det omdannes til fast form for framtidig deponering.

Foreløpig har MOX-alternativet vunnet fram i USA og Russland, men dette skyldes neppe sikkerhetsmessige vurderinger. Da Bush-administrasjonen i USA bestemte seg for å stanse sitt tidligere ambisiøse immobiliseringsprogram, var det i hovedsak økonomisk begrunnet. Vedtaket var dessuten i tråd med ønskene til den amerikanske atomindustrien, som hadde gitt massive sponsormidler til George W. Bush sin valgkamp i 2001. At Brende nå stiller seg på samme politiske linje er sterkt beklagelig.

Det er ikke mange reaktorer i verden som er sertifisert for å drive MOX-eksperimenter på den måten og med det omfanget som gjøres i Halden. En umiddelbar stans i de norske MOX-eksperimentene ville derfor forsinke utviklingen av MOX og gi et klart signal om at Norge ikke akseptere denne formen for energiproduksjon.

At Børge Brende likevel støtter MOX-forskningen i Halden skyldes i beste fall naivitet. I verste fall skyldes det at miljøvernministeren ikke tror Norge kan utgjøre noen forskjell. I så tilfelle tar han grundig feil. En forskjell utgjorde Brende selv under Johannesburg-møtet i sommer, og det kan han gjøre igjen hvis han slutte å slikke skoene til IFE, Halden Høyre og rådgiverne i Næringsdepartementet.

Slik han nå stevner er Brende med på å spille russisk rulett med Lofot-torsken og det norske arvesølvet.