Kjellerflaska aldri testet

Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som søker om tillatelse til å bruke den gamle transportbeholderen, den såkalte Kjellerflaska. Beholderen brukes til å transportere eksperimentelt atombrensel mellom Haldenreaktoren og IFE sitt laboratorium på Kjeller utenfor Oslo.

Tallmateriale fra 1969
Nå framkommer det at transportbeholderen aldri har vært testet i forhold til brann og fall. Dette kan være brudd med retningslinjer fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

I et intervju med Smaalenenes Avis bekrefter saksbehandler Sverre Hornkjøl i Statens Strålevern at Kjellerflaska aldri har vært branntestet. Hornkjøl sier en slik test ville «medføre å sette fyr på den (Kjellerflaska)». Kjellerflasken er blant annet konstruert av massivt og brennbart trevirke. En kollisjon med en tankbilen med olje eller diesel, med påfølgende brann, vil dermed kunne føre til store radioaktive utslipp.

Ifølge internasjonale krav skal enhver transportbeholder som er designet for å transportere brukt atombrensel blant annet testes for fritt fall fra 9 meters høyde mot hardt underlag. Beholderne skal tåle 800°C brann i 30 minutter, i tillegg til ytre trykk tilsvarende 200 meters vanndyp, uten at beholderens tetthet påvirkes. Det skriver Svensk Kärnbränslehantering AB på sine hjemmesider. Slike tester er ikke gjennomført på verken på Kjellerflaska, eller beholdere av tilsvarende design.

Photo: Foto: SKB

I stedet for å teste beholderen for hva den vil tåle av påkjenninger sier Statens Strålevern nå at de baserer seg på beregninger gjennomført av operatøren selv (IFE). Ingen andre uavhengige instanser har gjennomført beregninger av Kjellerflaska. Det Norske Veritas har gjort trykktester av flasken på tre bar, men ingen tester ut over dette.

I samme intervju innrømmer Strålevernet også at de ikke vet når beregningene av beholderen sist ble foretatt, men at de iallfall ble gjort da Kjellerflaska «først ble tatt i bruk«. Det vil si i 1969. Dermed kan det se ut til at Strålevernet foretar sin godkjenning av atomtransporter i Norge på bakrunn av mer enn tretti år gammelt tallmateriale. Siden den gang har Kjellerflaska vært utsatt for omfattende slitasje, og minst en kollisjon (i 1977).

Tett befolkede områder
Tidligere denne uken kunne Bellona avsløre at Statens Strålevern tenker å fatte vedtak i saken i ekspressfart, uten å varsle berørte kommuner og organisasjoner. For en uke siden sendte Bellona brev til Strålevernet med krav om offentlig høring i saken. Det kravet er knapt vurdert av Strålevernet, som bare tre virkedager seinere bestemt seg for å ignorere kravet.

Befolkningen i de berørte kommunene vil dermed ikke få anledning til å uttale seg i saken. Dette til tross for at de aktuelle transportene er planlagt tvers igjennom tettsteder som Rakkestad, Mysen og Trøgstad. Transporteres beholderen via E6 vil atomtransportene også gå tvers igjennom Sarpsborg sentrum og kanskje Oslo.

Statens Strålevern følger heller ikke transportene, som foregår i vanlige lastebiler. Transportene foregår både langs Rv. 22 gjennom indre Østfold, men også på E6, en av landets mest trafikkerte hovedveier. Statens Strålevern opplyser at det er snakk om omtrent åtte trasnporter i året.

Økende behov
Antallet transporter kan imidlertid bli sterkt økende de kommende årene. 12. desember 2001 fikk nemlig regjeringen overlevert en anbefaling fra et offentlig utvalg om at det bør opprettes et nytt sentralt lager for norsk brukt reaktorbrensel (NOU 2001: 30). Anbefalingen går ut på at det skal bygges et nytt sentralt mellomlager i fjell et sted på Østlandet innen utgangen av 2009. Saken er for tiden til behandling hos Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielse som foreløpig ikke har foretatt seg noe i saken. Skulle utvalgets anbefaling tas til følge vil imidlertid et nytt mellomlager stå klart innen seks år. Alt brukt atombrensel som er lagret på Kjeller og i Halden vil så bli fraktet til dette lageret.

Det er mer enn 16 tonn brukt reaktorbrensel lagret i Norge. Hvis alt dette skal transporteres til en ny lokalitet vil behovet for en ny transportbeholder bli prekært. Kjellerflaska har en begrenset kapasitet, noe som vil føre til et unødvendig høyt antall framtidige transporter. En ny transportbeholder vil kunne begrense antallet transporter, og redusere risikoen for uhell.