Det Kgl. Norske Helsedepartement
V. Statsråd Dagfinn Høybråten
8011 Dep
0030 Oslo

Manglende godkjenning av norske atomtransporter i henhold til nytt regelverk

Bellona krever at statsråden stanser den pågående sertifiseringen av den 38 år gamle Kjellerflaska. Flaska brukes av Institutt for Energiteknikk (IFE) til å transportere eksperimentelt atombrensel mellom Haldenreaktoren og Metallurgisk laboratorium på Kjeller.

Bakgrunnen for kravet er manglende dokumentasjon på at flasken tilfredsstiller krav fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) for denne typen transportbeholdere. En rapport fra 1969 beskriver enkle drop-tester og en branntest for Kjellerflaska. Beregninger for fire andre tester og deres kumulative effekt er aldri utført på Kjellerflaska. Dette gjelder:

– Beholderen skal tåle at en 500 kg gjenstand faller ned på beholderen ved et uhell.
–
– «Water spray test», som skal påvise at vann ikke trenger inn i beholderen etter et uhell.
–
– «Water immersion test» innebærer å senke beholderen ned på 15 meters dyp i minst åtte timer.
–
– «Penetration test», at flaska skal tåle å bli truffet av en spiss gjenstand.
–
På bakgrunn av disse regelbruddene og i lys av dagens internasjonale situasjon ber Bellona statsråden trekke tilbake det eksisterende sertifikatet for Kjellerflaska og stanse den pågående fornyelsen av flaskas sertifikat.

Bakgrunn
 
Statens Strålevern behandler i disse dager en søknad fra Institutt for Energiteknikk (IFE) om sertifisering av en 38 år gammel beholder for transport av eksperimentelt reaktorbrensel mellom Haldenreaktoren og IFE sitt laboratorium på Kjeller (Met.lab 2). Transportbeholderen ble konstruert av Institutt for atomenergi (IFA) i 1965 og er seinere modifisert etter et transportuhell i 1977. Den såkalte Kjellerflaska ble sertifisert som en godkjent B(M) beholder av Statens Strålevern 29. Februar 2000, med sertifiseringsnummer N/0001B(M)F-96. Sertifikatet utløper 31. Mars 2003.

I arbeidet med å gjennomgå tilgjengelig teknisk informasjon om Kjellerflaska, har Bellona funnet en rekke alvorlige brudd på nasjonalt og internasjonalt regelverk. Først og fremst gjelder dette mangler ved testing av flaksens fysiske egenskaper ved kollisjon eller sabotasje. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har satt opp en rekke krav til hvilke påkjenninger slike transportbeholdere skal kunne tåle. Disse reglene er nedfelt i IAEA Safe Transport of Radioactive Material TS-R-1 1996 (ST-1, Revised), kap. 7, og er også gjeldende rett i Norge. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre fysiske tester av transportbeholderen, eller beholdere av tilsvarende design, skal det gjennomføres matematiske beregninger som viser at beholderen vil tåle de kumulative påkjenningene testene vil medføre (Jf. ST-1, para 701).

IFE sin søknad om sertifisering av Kjellerflaska, av 17. Januar 2003 inneholder verken dokumentasjon som viser at fysiske tester er gjennomført, eller matematiske beregninger som viser at Kjellerflaska vil tåle påkjenningene som dagens retningslinjer krever.

Manglende tester i forhold til uhell under transport

Kjellerflaska ble første gang sertifisert i 13.6.1973 i henhold til rapporter utført av Institutt for atomenergi (IFA) i 1969 (IFA Work Report RD-75, Packaging for Irradiated Fuel). Rapporten viser at Kjellerflaska skal tåle noen enkle drop-tester og en branntest. Siden den gang er fire andre tester blitt påkrevet:

– Beholderen skal tåle at en 500 kg gjenstand faller ned på beholderen under kollisjon.
–
– «Water spray test», som skal påvise at vann ikke trenger inn i beholderen etter et uhell.
–
– «Water immersion test» innebærer å senke beholderen ned på 15 meters dyp i minst åtte timer.
–
– «Penetration test», flaska skal tåle å bli truffet av en spiss gjenstand.
–
Det er aldri gjort beregninger som viser om Kjellerflaska vil tåle disse testene.

Ettersom det bare eksisterer ett eksemplar av den IFA-produserte Kjellerflaska ble det aldri utført fysiske tester av beholderen. Rapporten fra 1969 beskriver matematiske beregninger som skal vise at Kjellerflaska tåler tilsvarende tester. Disse beregningene er imidlertid gjort i henhold til IAEA regelverket fra 1967. Siden den gang har de internasjonale kravene til denne type transporter blitt strengere.

Ved gjennomgang av IFA-rapporten fra 1969 har Bellona funnet en rekke mangeler i forhold til dagens regelverk. Blant annet er det ikke dokumentert hvilke skader testenes kumulative effekt vil gi på Kjellerflaska. Dette er påkrevet i henhold til dagens regelverk (Jf. ST-1, para 726).

Bellona finner heller ikke at det er gjennomført beregninger av Drop-test 3 (Jf. ST-1, para 727 (c)) Denne testen innebærer at en gjenstand med en masse på 500 kg slippes ned på beholderen fra 9 meters høyde. Denne testen skal utføres i tillegg til testene påkrevet i 1967, og de samlede, kumulative effektene på beholderen skal beregnes. Dette er ikke gjort på Kjellerflaska.

Manglende tester for normale transportforhold

I tillegg til at det gamle tallmaterialet mangeler utfyllende beregninger for de mekaniske testene (Drop testene) som skal gjennomføres, er det heller ikke gjort beregninger i forhold til krav om «ability to withstand normal conditions of transport«. For Kjellerflaska gjelder dette «Water Spray Test», og «Penetration test» (Jf. ST-1, para 719 til 724).

«Water Spray test» innebærer at flasken eksponeres for vann tilsvarende 5 cm. nedbør i minst en time. Denne testen skal gjennomføres mellom hver av de andre «Normal-forhold-testene». Bellona kan ikke finne beregninger for noen av disse «normal-forhold-testene».

Det må også understrekes at flasken skal være slik konstruert at den i minst mulig grad blir skadet av de forskjellige testene (Jf. ST-1, para 646 og para 651, og para 656 og 660). Bellona kan ikke se at slike beregninger er gjennomført for Kjellerflaska.

ST-1 beskriver også en «Water immersion test» som innebærer å senke flasken ned på 15 meters vanndybde i minst åtte timer. Bellona kan ikke se at det er gjennomført matematiske beregninger som viser at Kjellerflaska ikke vil slippe inn vann under en slik test.

Det Norske Veritas har gjort uavhengige vurderinger av IFA sine matematiske beregninger fra 1969. De fant at antakelsene om materialegenskaper, laster og utførte beregninger var funnet rimelige og konservative. Bellona finner det imidlertid nødvendig å påpeke at denne konklusjonen er trukket på bakgrunn av IAEA kravene fra 1967, og at DNV aldri har fått i oppdrag å vurdere om det over tretti år gamle beregningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å tilfredsstille dagens IAEA-krav (Jf. Teknisk rapport fra DNV, datert 1. November 1999).

Generelle krav

Bellona stiller også spørsmålstegn ved om Kjellerflaska tilfredsstiller enkle krav til design fastslått av IAEA, under ST-1, kap. 6. Kjellerflaska har blant annet en form som kan gjøre den lettere å stjele under transport. Generelle krav fra IAEA tilsier at transportbeholdere av denne typen skal være vanskelige å transportere med seg av andre enn autorisert personell.

Transportbeholdere for transport av fisilt materiale skal dessuten ha en overflate som er lett og rengjøre i tilfelle radioaktiv lekkasje (Jf. ST-1 para 609). Bellona er i tvil om Kjellerflaska tilfredsstiller disse kravene ettersom flaska etter 38 år har fått en rekke riper og småskader som gjør den vanskeligere å gjøre ren ved behov. Flasken kan også ha en design som gjør den vanskelig å rengjøre.

Flasken skal også ha en lukkemekanisme som ikke kan bli åpnet «uintendert» eller som følge av økende trykk inne i transportflaska (Jf. ST-1, para 639). Bellona stiller spørsmålstegn ved om de gamle løsningene på Kjellerflaska imøtekommer disse kravene.  
 
Til tross for mangelende dokumentasjon fra IFE på at Kjellerflaska tilfredsstiller nasjonale og internasjonale retningslinjer ga likevel Statens Strålevern nytt sertifikat til flaska 29. Februar 2000. Her bør det også merkes at Strålevernet ikke bare ga flasken fornyet sertifikat, men også oppgraderte grensene for hvor mye radioaktivt materiale flasken fikk tillatelse til å transportere. Fra å være sertifisert til å transportere en maksimal mengde av fisjonsprodukter på 7 TBq i 1999, gir dagens sertifikat en tillatelse til å transportere 1,800 TBq. Innholdet av Cesium-137 isotoper som er lovlig å transportere med den gamle flaska ble oppgradert fra 100 TBq til 2,400 TBq, innholdet av Cobolt-60 isotoper ble oppgradert fra 1,1 TBq til 30 TBq. Ifølge Strålevernet saksbehandler skyldtes dette en tidligere regnefeil fra Strålevernets side. Med tanke på de store forskjellene i regnestykkets resultat finner Bellona dette lite betryggende i forhold til den videre saksbehandlingen.

Ingen offentlig høring

Til tross for sakens betydning for berørte organisasjoner og kommuner er saken heller ikke sendt ut på offentlig høring. Som forvaltningsorgan har States Strålevern plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (Jf. Fvl. § 17). Hvis IFE får fornyet tillatelse til å benytte Kjellerflaska vil denne bli transportert gjennom en rekke kommuner og fylker som burde ha rett til å uttale seg i saken. Eventuelle uhell under transport vil kunne medføre store skadevirkninger for disse kommunenes helse- og miljøsikkerhet. De vil også kunne lide økonomiske tap.

Saken har heller ikke vært ute på offentlig høring tidligere. Statens Strålevern ga Kjellerflaska sertifikat i februar 2000. Heller ikke den gang ble berørte kommuner og organisasjoner gitt anledning til å uttale seg i saken. Dette styrker behovet for en offentlig høring når IFE nå søker om å fornye det gamle sertifikatet.

Bellona påpeker også at antallet transporter med atombrensel kan bli sterkt økende de kommende årene. 12. desember 2001 fikk regjeringen overlevert en anbefaling fra et offentlig utvalg om at det bør opprettes et nytt sentralt lager for norsk brukt reaktorbrensel (NOU 2001: 30). Anbefalingen går ut på at det skal bygges et nytt sentralt mellomlager i fjell et sted på Østlandet innen utgangen av 2009. Skulle utvalgets anbefaling tas til følge vil et nytt mellomlager stå klart innen seks år. Alt brukt atombrensel som er lagret på Kjeller og i Halden vil så bli fraktet til dette lageret.

Det er mer enn 16 tonn brukt reaktorbrensel lagret i Norge. Hvis alt dette skal transporteres til en ny lokalitet vil behovet for en ny transportbeholder bli prekært. Kjellerflaska har en begrenset kapasitet, noe som vil føre til et unødvendig høyt antall framtidige transporter. En ny transportbeholder vil kunne begrense antallet transporter, og redusere risikoen for uhell.

Konklusjon

Bellona finner det nødvendig å påpeke at det er Statsråden som i siste instans sitter med ansvar i denne saken. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er langt mer uoversiktlig enn da Kjellerflaska i sin tid ble bygget av IFA på Kjeller. Bellona finner derfor grunn til å påpeke at strenge internasjonale retningslinjer for transport av denne type materiale er innført blant annet for å hindre at fisilt materiale skal haven i feil hender. Slik transportene av fisilt materiale foregår i Norge i dag framstår Kjellerflaska som et ypperlig mål for tyveri eller sabotasjeaksjon. På bakgrunn av de brudd Bellona påpeker i forhold til det norske og internasjonale regelverket ber Bellona statsråden om å trekke tilbake det eksisterende sertifikatet for Kjellerflaska og stanse den pågående fornyelsen av sertifikatet til flaska inntil det er dokumentert at Kjellerflaska tilfredsstiller dagens krav.