Atomkonsekvenser utredes

7100ea27570076c5d201e7ca1f93b055.jpeg Photo: Photo: Bellona

Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som eier den aldrende atomreaktoren. Nå må IFE vurdere natur- og miljøkonsekvensene av reaktordriften i Halden og på Kjeller.

Mange pålegg
Det er Natur og Ungdom og Bellona som har fått gjennomslag for at konsekvensutredningen er nødvendig. Et utredningsprogram fra IFE ble foreslått i fjor sommer, og endelig utredningsprogram er nå klart fra Statens Strålevern.

Av konsekvensene IFE nå må vurdere er blant annet lagring av atomavfall ved anlegget over lengre tid, konsekvenser av små stråledoser på naturmiljøet, konsekvenser av varierende utslipp og hvordan utslippet sprer seg i miljøet.

En rekke institusjoner har levert høring på utredningsprogrammet, blant annet Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), Direktoratet for Naturforvaltning, Det svenske Naturvårdsverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Direktoratet for sivilt beredskap ønsker blant annet at IFE utreder hvilke reaksjoner man kan forvente ved eventuelle ulykker ved atomanleggene. DSB etterlyser også en vurdering av krisehåndtering i slike tilfeller, og påpeker at informasjonen til aktørene som skal håndtere en slik situasjon må være spesielt god.

DSB påpeker også de utfordringer som oppstår i forbindelse med transport av spaltbart materiale. IFE foretar regelmessig transport av høyaktivt atomavfall mellom Haldenreaktoren og sitt laboratorium på Kjeller. Dette foregår med den omtalte Kjellerflaska, en 20 år gammel flaske som IFE bygget selv i 1969.

Kjellerflaska fikk nylig nytt sertifikat av Statens Strålevern, en sak som er påklaget til Helsedepartementet av Bellona.

3f7475e7a0d16580b06a5e40d94ab05b.jpeg Photo: Foto fra boken "Strålende forskning"

Svenske reaksjoner
Det svenske Naturvårdsverket har også levert høring på IFE sitt forslag til utredningsprogram. Svenskene etterlyser inforrmasjon om tenkbare spredningsveier for radioaktivitet fra Haldenreaktoren til Sverige. Noe som vil være spesielt aktuelt i forbindelse med alvorlige reaktorulykker, eller terroraksjoner mot IFE sitt lager fro brukt atombrensel i Halden.

Det norske Folkehelseinstituttet har også levert høring på IFE forslaget. Folkehelseinstituttet er spesielt opptatt av eksponering av ioniserende stråling til ansatte og befolkning. Instituttet finner enkelte formuleringer fra IFE uheldige, spesielt formuleringer som nærmest bagatelliserer helserisiko knyttet til lave stråledoser. Instituttet påpeker i sin uttalelse at det ”ved lave stråledoser i regelen ikke er mulig å knytte en oppstått helseskade til en spesifikk bestråling”. Internasjonalt er derfor regelen at stråledosene til ansatte skal holdes på et lavest mulig nivå.

Haldenreaktoren er kjent for å operere på grensen av hva som er tillatt. I 1998 brøt de grensene. Da ble fire av arbeiderne ved Haldenreaktoren eksponert for en årsdose over det tillatte nivået for yrkeseksponerte i Norge. Den høyeste registrerte stråledosen det året var 23 mSv. Grensene ligger på 20 mSv.

Høyeste årsdose registrert ved reaktoranlegget i 2001 var 19,5 millisivert (mSv). Rapport for 2002 er ende ikke offentliggjort.

Folkehelseinstituttet ber også om en forklaring på hvorfor utslippene fra IFE sitt anlegg på Kjeller varierer stort fra år til år.

–> Natur og Ungdom
Natur og Ungdom etterlyser blant annet vurdering av hvilke miljøkonsekvenser IFE sin drift vil ha i utlandet. Haldenprosjektet er internasjonalt, og i fjor bel det blant annet kjent at IFE har kjøpt uran fra atom-verstingene Russland og Storbritannia.

IFE på sin side har skrevet i utredningsprogramet at de vil vurdere dette i den grad det er mulig.

Konsekvensutredningen som skal gjennomføres etter regelene i plan- og bygningsloven, skal være ferdig innen utgangen av 2004.

Erik Martiniussen