Børge Brende har brukt mye tid de to siste årene på å sette seg grundig inn i Sellafield-saken, og hadde med seg flere rådgiver til dagens møte. Michael Meacher skal ha hatt store problemer med å tilbakevise den norske argumentasjonen. Ved flere anledninger måtte den britiske miljøvernministeren selv stille sine rådgivere til veggs.

Ville ikke love noe
I forkant av Brendes møte med Meacher hadde Bellona utformet en diplomatisk nøkkel som kanskje kunne ha løst Sellafield-floken. Forslaget gikk ut på å en midlertidig stans i utslippene mens byråkratiet behandlet atom-saken. Det kan nå dokumenteres at en ett-årig utslippsstans er økonomisk og praktisk uproblematisk.

Dette forslaget ville Meacher ikke ta stilling til. I stedet lovet Meacher at en endelig avgjørelse i saken ville komme så snart som mulig.

Eieren av Sellafield-anleeget, British Nuclear Fuels (BNFL) var også tilstede på møtet, og argumenterte sammen med miljøvernminister Børge Brende for å prøve ut en ny renseteknologi ved bruk av et kjemisk fellingsmiddel (TPP). Så langt har praktiske hindringer fra byråkratiet hindret dette.

– At BNFL nå går sammen med Brende i å kreve rensing viser at vårt press, blant annet med konferansen som Lofoten mot Sellafield og Bellona arrangerte sammen med BNFL for tre uker siden, nytter sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Den såkalte TPP metoden koster ikke mer enn 35 millioner å innføre.

Mulig søksmål
TPP-metoden innebærer å felle ut Tc-99 for siden å deponere det på land. Fra britisk side har det vært argumentert med atomavfallet da vil kunne lekke ut fra deponiet om 5000 til 50.000 år.

Men ifølge Ingar Amundsen i Statens Strålevern er dette en merkelig problemstilling. Han mener det benyttes forskjellige standarder for deponering på lang og utslipp til sjø.

– Den radioaktive dosen fra Tc-99 til en kritisk gruppe er fortsatt lavere ved lekkasje fra et slikt deponi enn den er ved utslipp til sjø, sa Amundsen til Bellona Web for to uker siden.

Bellona vil nå vurdere økonomisk søksmål mot eieren av Sellafield-anlegget. Mange norske sjøprodukter markedsføres som arktisk rene produkter, og prises deretter. Ifølge Miljøstiftelsen kan de radioaktive utslippene fra Sellafield blant annet hindre utvikling av nye norske havbruksnæringer, innen tang- og hummereksport.