Bellona-konferansen 2003

For sjette året på rad arrangerer Bellona B7-konferanse i Oslo. B7 er Bellonas faglige samarbeidsprogram med næringslivet og reflekterer de syv innsatsområdene til miljøstiftelsen. Årets konferanse ble i formiddag åpnet av en engasjert Bellona-leder som fokuserte på konferansens grønne tråd om å ta tak i de globale miljøutfordringene på nasjonalt og lokalt nivå.

Hauges åpningstale ble etterfulgt av Børge Brende som var på hugget mot det britiske Sellafield håndteringen. – Michael Meacher er en sympatisk kar, men han fører ikke en sympatisk politikk, og han skal ikke få dø i synden, sa Brende. Han forsikret om at trykket mot britene forblir minst like stort.

Ikke oppløftende miljøfakta

Frederic Hauge åpnet konferansen med å understreke at kampen mot miljøødeleggelsene er viktigere en noen gang. Årets Bellona konferanse har en grønn tråd, og skal ta de globale miljøutfordringene og sette de i nasjonale og lokale perspektiv. Hauge minnet på at vi har som et av verdens rikeste land et ansvar i den globale miljøutfordringen.

Hauge illustrerte utfordringene med noen harde miljøfakta:

• Gjennomsnittlig årlig befolkningsøkning i verdens 49 fattigste land er 2,4 %, nesten 10 ganger så høy som i de industrielle landene. Spedbarnsdødelighet er 13 ganger så høy.
  
  
  

• Mangel på rent vann tar årlig liv av 1,7 millioner mennesker – 90 % av dem er barn. og 2.4 milliarder mangler tilfredsstillende avløp. ( 5 500 barn dør daglig av sykdommer relatert til forurenset mat, luft og vann).
  

• I 2025 risikerer 2/3 av jordens befolkning å bo i områder med begrenset vanntilgang. I dag mangler 1.1 milliarder mennesker tilgang på trygt drikkevann.
  

• 2002 var det nest varmeste året siden målingene startet for nesten 150 år siden. Av 700 naturkatastrofer var 593 værrelaterte. Værkatastrofene har blitt firedoblet siden 60-årene. Fattige land er mest sårbare for klimapåvirkning, endret klimamønster er viktigste drivkraft til sult for 18 millioner afrikanere.
  

• I dag står fossile brensler for 4/5 av verdens energibruk. Den globale bruken av energi er beregnet å øke med rundt to tredeler i de neste 30 år.
  

• Den mest økende energikilden er vindkraft med en gjennomsnittlig vekstrate på 33 % mellom 1998 og 2002. Denne kapasiteten er estimert til å øke med 15 gangeren over de neste 20 årene. Europa har nesten 73% av global vindkapasitet.
  

• I følge WHO puster 1,4 milliarder bybeboere luft som overskrider retningslinjene. Byluft i utviklingsland gir årlig kronisk hoste for 50 millioner barn under 14 år. På global basis anslås dødeligheten som følge av luftforurensning til å ligge mellom 200 og 570.000 tilfeller per år.

Her hjemme har det heller ikke det siste året ført til de store gledene. Debatten om utbyggingen av Sauda er et tilbakeskritt at den i det hele tatt er mulig, det samme er det råkjøret som er satt igang om oljeboring i nord, sa Bellona-lederen. Villlaksbestanden er stadig mer truet på grunn av rømt oppdrettsfisk, og technesiumverdiene nærmer seg EU’s tiltaksgrenser for atomulykker. 27 fjorder har kostholdsrestriksjoner og lista blir lengre, ikke kortere og de norske budsjettene for atomoppryding blir mindre.

Hauge sa at det er i så måte en dyster situasjon som tegner seg, ikke minst fordi hverken norske eller verdens politikere ikke synes å være villige til å ta konsekvensene av den etterhvert så vel dokumenterte situasjonen.

Mye inspirasjon å hente

Hauge sa at Bellona lar seg inspirere av mange og ser at engasjementet fortsatt er der – og benyttet anledningen til å takke alle B7 samarbeidspartnerne. Arbeidet fremover vil i stor grad bli å kommersialisere mange av de teknologiene som er og vil bli tilgjengelige. Gode løsninger skal også kommersialiseres

Alle som arbeider i Bellona er inspirert og dypt ærbødig av den støtten de får fra privatpersoner, bedrifter og andre. Det forplikter, fordi alle de som har bidratt har på sin måte gjort noe, utifra de fortsetninger de har. De har på en måte lagt hode på blokka, og turt å la Bellona holde på med sitt prosjekt. Hauge lovet at Bellona i ærbødighet fortsette steinhardt arbeid for å gjøre verden litt bedre hver dag.

Hauge sa videre at Bellona skal sloss hver eneste dag sammen med sine støttespillere og samarbeidsapartnere for å hjelpe Miljøvernminister Børge i sitt nye verv som leder for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling. Bellona vet nemlig at det nytter.

Photo: Anders Hauge/Bellona

Visjoner til FN-kommisjonen om bærekraftig utvikling

Børge Brende var invitert både som miljøvernminister og som leder i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling. Han slo an tonen med å understreke at i kampen for et bedre miljø blir myndighetene hele tiden sekundert av miljøorganisasjonene, og at dette må til. Han berømmet også miljøorganisasjonene for å ha et realistisk syn på utfordringene og ved å inngå partnerskap med næringslivet bygge sterke allianser. Det er svære miljøutfordringer man nå står overfor, og under Johannesburgtoppmøtet ble det utformet et handlingsprogram for disse utfordringene. Hva skal gjøres når? I steden for å jobbe litt med alt har man plukket ut de tre satsningsområdene vann, sanitære forhold og bedring av boforhold i slum, som skal prioriteres de neste to årene. Pr. i dag har FN 21 organer med vannansvar, men ingen som har det overordnede ansvaret. Det er ønskelig at FN utarbeider en vannplan og et særorgan som har hovedansvar for vannarbeidet. Det er også viktig at dette arbeidet blir fulgt opp, og at måleinstrumenter tas i bruk for å finne ut hvor vellykkede tiltakene er. Brende oppfordret nå til at alle var med og tok et løft og utnyttet stemningsbølgen etter Johannesburg. Han forsikret om at han ville bruke sitt lederverv i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling til stadig å minne politikerne på hva de ble enige om i Johannesburg. Hvor viktig vann er illustrerte Miljøvernministeren med å vise til statistikk som viser at hele 90% av alle som ligger på sykehus i utviklingsland ligger der på grunn av vannrelaterte sykdommer.

Kampanjebudsjett?

På slutten av sitt foredrag fikk Brende utløp for sine frustrasjoner over britiske myndigheters behandling av Sellafield-saken. Han berømmet Bellona sin innsats for å stoppe utslippene, og sluttet seg til undringen over britisk logikk. Den britiske Mijøvernministeren Michael Meacher innrømmer at den Tc-99 som slippes rett ut i Irskesjøen har større stråledoser enn det som eventuelt kan oppstå om 50 000 år man lagrer Tc-99 i sementblokker. Dette er ikke føre var prinsippet, dette er totalt mangel på logisk tenkning. Den erklært forbanna trønderen kunne heller ikke forstå at britene tror at forurenser betaler prinsippet er at de forurenser og kystbefolkningen i Norge betaler. Det jobbes nå med rettslige prosseser mot Storbritania der man dokumenterer økonomiske tap forårsaket av Sellafield.

Brende så ikke spesielt lyst på Sellafield-situasjonen, men lovet å holde et minst like stort trykk på saken som før. Også ved fire anledninger har statsminister Bondevik tatt denne saken opp med sin britiske kollega Tony Blair, uten at det førte til annet enn fine ord og lite handling. Brende sa han ikke hadde flere sterke ord å si britene, og den varslede noten er det sterkeste virkemiddelet man har – neste skritt blir omtrent å kalle ambassadøren hjem. Det trenges derfor engasjement fra næringsliv og miljøorganisasjoner og han luftet tanken om et eget Sellafield-kampanje post på neste års statsbudsjett.