Nyheter

FN-domstol avviser Irsk Sellafield-krav

FN's havrettsdomstol i Hague har beordret britisk samarbeid med Irland.
Foto: pca-cpa.org

Publiseringsdato: 3. juli, 2003

Skrevet av: Erik Martiniussen

FN’s havrettsdomstol i Haag avviste i går et Irsk krav om innsyn i hemmelige Sellafield-dokumenter. Den irske miljøvernministeren regner likevel ikke avgjørelsen som noe nederlag.

Dette var den andre av to saker Irland har reist for havrettsdomstolen. Den første saken ble forrige uke lagt til side i påvente av en juridisk avklaring. Begge sakene omhandler britenes nye MOX-fabrikk på Sellafield. Fabrikken skal produsere såkalt Mixed Oxide Fuel (MOX) som er et kontroversielt atombrensel produsert av uran og plutonium.

– Vi står sterker nå
Til tross for at en av de to sakene i går ble avvist av domstolen, insisterer den irske miljøvernministeren, Martin Cullen, på framgang. Cullen legger spesielt vekt på at domstolen anerkjente Irlands rett til å reise saken, og hevder dette legger til rette for nye rettslige skritt fra Irland.

“Vi står sterker i dag enn vi gjorde i går”, hever Cullen ovenfor avisa The Irish Examiner. ”Tribunalet avviste Britenes påstander om at den ikke hadde noen domsmyndighet i saken,” fortsatte Cullen.

I denne ukens rettssak anklaget Irland Storbritannia for å holde tilbake viktig miljøinformasjon med henvisning til forretningshemmeligheter. Irland framhevet blant annet at Storbritannia ifølge OSPAR-konvensjonen hadde plikt til å dele denne type informasjonen med Irland. Tribunalet delte ikke dette synet:

«The tribunal… finds as a consequence, Ireland’s claim -that the United Kingdom has breached its obligations under Article 9 of the OSPAR convention, by refusing … to make available information does not arise,» står det å lese i bestemmelsen.

Den britiske energiministeren, Stephen Timms, var naturlig nok fornøyd med avgjørelsen. Han mente avgjørelsen ga en utvetydig støtte til Storbritannia.

”Forretningsmessig informasjon av kommersiell betydning må kunne holdes tilbake hvis offentliggjøring kan skade bedriften i uakseptabel grad. All informasjon om fabrikkens miljøvirkninger er offentliggjort,” sier Timms i en pressemelding.

Må samarbeide
Mens denne ukens sak omhandlet rett til informasjon, omhandlet forrige ukes rettssak Storbritannias arrogante holdning ovenfor Irland da de i desember 2001 ga konsesjon til den kontroversielle MOX-fabrikken. Den saken er foreløpig lagt til side, mens de to land ble pålagt å samarbeide tettere om atomsikkerheten på Sellafield. Det skal også rapporteres tilbake til domstolen om dette samarbeidet.

At FN’s havrettsdomstol nå godkjente Irlands rett til å reise sak for domstolen, kan kanskje ha betydning for behandlingen av den første saken til høsten. Det var nettopp forvirring rundt jurisdiksjon som førte til at behandlingen av denne saken ble utsatt ”til ikke seinere enn 1. Desember 2003”.

MOX-fabrikken på Sellafield produserer såkalt Mixed Oxide Fuel (MOX) av uran og reprosessert plutonium. Brenselet skal selges til utenlandske kunder. Den første transporten av MOX vil i løpet av året bli transportert med skip forbi kysten av Irland og til en Europeisk kunde.

Irene hevder transportene av MOX-brensel representere en uakseptabel risiko. I feil hender kan MOX-brenslet fort forvandles til en skitten bombe, noe som har fått en rekke land til å protestere mot MOX-transportene. Norges miljøvernministere Børge Brende har ved flere anledninger sagt han støtter det irske søksmålet både moralsk og politisk. Norge har imidlertid et tett forskningssamarbeid med Sellafield når det gjelder MOX. Blant annet er det blitt transportert Sellafield-MOX til Haldenreaktoren.

MOX-fabrikken i Sellafield åpnet i desember 200, og er den største MOX-fabrikken i verden.

”Fakta er at det som skjer på Sellafield verken kan rettferdiggjøres økonomisk eller miljømessig, spesielt det som har med MOX å gjøre,” sier Cullen til The Irish Examiner i dag. ”Vi vil forfølge denne saken til alle disse prosessene [på Sellafield] er avsluttet, gjennom alle fora vi kan, ” avsluttet Cullen.