I går ble det kjent at det er oppdaget sprekker i Haldenreaktoren, noe som kanskje kan framskynde stengningen av den gamle reaktoren. Men selv om reaktoren stenges vil Norge sitte igjen med 16 tonn høyaktivt atomavfall som må lagres på forsvarlig vis. Det er resultatet av 40 år med reaktordrift i Halden og på Kjeller.

Kritikkverdig lagring
I desember 2001 fikk Næringsministeren overlevert en rapport som anbefalte at det snarest burde bygges et nytt sentrallager for norsk høyaktivt atomavfall. Nesten to år etter at den omtalte rapporten ble overlevert til Gabrielsen har det fremdeles ikke skjedd noen framgang i saken. Det brukte atombrenselet fra Haldenreaktoren ligger fremdeles lagret i en bygning på Institutt for Energiteknikk (IFE) sitt område midt i Halden sentrum.

Nå lover imidlertid Gabrielsen framgang i saken, men ikke før til høsten.

Det er lovlig seint i forhold til de anbefalinger Næringsministeren har fått. Rapporten fra 2001 anbefalte at det skulle bli bygd et nytt sentrallager for det norske atombrenselet så snart som mulig. Utvalget anbefalte at en prosjektering burde starte allerede høsten 2003. Den fristen vil det bli vanskelig å overholde uten en rask politisk avklaring.

Rapporten som ble overlevert næringsministeren i 2001 var skrevet av et offentlig utvalg ledet av direktør Pål Bergan i Det Norske Veritas, det såkalte Berganutvalget (NOU 2001:30). Teknisk planlegging og utredning av stedsvalget for det nye lageret ble anbefalt å starte i 2004.

Sammenliknet med de store kjernekraftlandene er det små mengder atomavfall Norge har å håndtere. I hovedsak er det snakk om brukt atombrensel fra Haldenreaktoren og de forskningsreaktorer som har vært i drift på Kjeller. Men til tross for de små mengdene er det en stor utfordring å håndtere det høyaktive atomavfallet. Dette er avfall som forblir radioaktivt i mange generasjoner og som må isoleres fra natur og miljø i flere hundrede tusen år. Antakelig er det Norges farligste avfall.

I dag lagres atombrenselet i midlertidige bygninger i tett befolkede områder. På Kjeller har lokalbefolkningen tidligere protestert mot lagringsforholdene. De ønsker avfallet vekk fra det tett befolkede området.

Norsk atomavfall AS
I Halden lagres det i dag i overkant av 10 tonn brukt atombrensel, mens det på Kjeller er lagret rundt seks tonn. I tillegg lagres det en del annet høyaktivt avfall på Kjeller. Hvis Haldenreaktoren får lov til å drive sin virksomhet videre vil det genereres ytterligere mengder.

I kulissene arbeides det også med å nedsette et nytt utvalg som skal vurdere hvordan man i framtiden skal kunne rive, såkalt dekomisjonere, Haldenreaktoren. Også dette vil skape utfordringer, ettersom 40 år med reaktordrift har kontaminert utstyr og komponenter i reaktoren. Reaktorkjernen må tas fra hverandre med stor forsiktighet, og deler av avfallet vil måtte håndteres som høyaktivt atomavfall. Det såkalte dekomisjoneringsutvalget skulle vært nedsatt innen utgangen av 2002, men har blitt forsinket. I sitt brev til Bellona skriver Gabrielsen: ”Jeg legger til grunn at det såkalte dekommisjoneringsutvalget vil komme i gang med sitt arbeid i annet halvår 2003.”

Både Bellona og det såkalte Berganutvalget har anbefalt at det må opprettes et nytt statsaksjeselskap som får ansvar for planlegging, bygging og drift av det nye lageret. Dette selskapet må være uavhengig av Institutt for Energiteknikk (IFE) som i dag driver reaktorene i Halden og på Kjeller. Selskapet Norsk Atomavfall AS vil måtte samarbeide tett med både IFE, Statens Strålevern, alternative kommuner og den norske offentligheten. Det er uvisst om regjeringen vil gå inn for å opprette et slikt selskap.