Miljøkampen må oppdateres – det er ingen vei utenom gruvedrift
Europa trenger mineraler. Norge kan bidra, men da må politikerne bytte ut berøringsangst med handlekraft, mens industri og aktivister må opp fra skyt...
Nyheter
Publiseringsdato: 18. september, 2003
Skrevet av: Hanne Bakke
Nyheter
K-159:
— Vi har brukt vår egen simuleringsmodell som viser utviklingen over 5 år, og vi har brukt hver annen måned med 1/2 sekund intervall. Ved å plotte inn posisjonen til havaristen har vi kunnet simulere hvordan en eventuell lekkasje vil kunne spre seg fem år fram i tid, sier direktør Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret til Bellona Web.
Tikkende bombe
— K-159 som den ligger nå på 240 meters dyp er en tikkende bombe, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona. Han sier videre at selv om analyseresultater fra fisk fanget i området viser helt normale stålingsverdier, betyr det likevel ikke at vi kan avskrive all fare for radioaktive utslipp fra K-159.
Båtens alder samt stor rustdannelse mens den lå i opplag, betyr at reaktoren trolig ikke er fullt så trygg som de russiske myndighetene vil ha det til, og radioaktiv lekkasje kan oppstå.
— Reaktorene har vært avstengt i 14 år og er dermed ikke varme. Dette gjør at overtrykket som normalt er i slike reaktorer er borte, noe som åpner for at vann kan trenge inn i reaktorene og føre med seg forurensning ut igjen, sier Bøhmer.
Eventuell spredning østover
Området båten sank i er oppvekstareal for både torsk og lodde, og et radioaktivt utslipp kan derfor få store konsekvenser. Simuleringen Nansen-senteret har gjort viser at en eventuell lekkasje vil spre seg til østlige deler av Barentshavet om fire til fem år.
— Vi har stor tiltro til vårt simulerings modell system. Vi har testet den med Sellafield-observasjoner med godt resultat, sier direktør Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret.
Sank 30. august
Ubåten K-159 av November-klassen sank natt til 30. august, og 9 besetningsmedlemmer mistet livet. Båten var da i slep fra basen Gremikha, helt øst på Kola-halvøya, til verftet Polyarny i Murmansk-fjorden der den skulle hugges opp. K-159 ble satt inn i aktiv drift i 1963 og brenselet, som ennå befinner seg i reaktorene, ble satt inn i 1972. Siden 1989 har den ligget i opplag sammen med 14 andre 1. generasjons ubåter, hvorav 4 av November-klassen i påvente av opphugging. Det er i ettertid blitt kjent at slurv fra den russiske marine forårsaket forliset.
De siste oppdateringene rundt den sunkne ubåten K-159 finner på Bellonas engelske samleside om saken.
Europa trenger mineraler. Norge kan bidra, men da må politikerne bytte ut berøringsangst med handlekraft, mens industri og aktivister må opp fra skyt...
Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikk i Nederland har åpnet Europas største prosjekt for fangst og lagring av CO2 (CCS). Fabrikken vil dermed kunne kutt...
– Vi må ha mineraler. Det har alltid vært sant. Og jeg vil påstå at det er enda mer sant nå, sa Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona, da Mineral...
Bellona lanserer i dag Mineralløftet, en samarbeidsplattform for en mer bærekraftig og ressurseffektiv mineralnæring i Norge. Aktører fra mineralnæri...