Nyheter

Minatom innrømmer bestråling av arbeidere ved Gremikha

Publiseringsdato: 24. september, 2003

Skrevet av: Rashid Alimov

Oversatt av: Hanne Bakke

To tjenestemenn ved Minatom har nå innrømmet at så mange som 12 arbeidere har vært utsatt for høye strålingsdoser ved håndtering av høyaktivt avfall under svært utrygge forhold. Minatom forsøker å tåkelegge hendelsen ved å gi avvikende svar om når hendelsen inntraff og hvordan helsetilstanden til arbeiderne er.

Flere arbeidere ble utsatt for strålingsdoser langt over normalnivå tidligere denne måneden ved marinebasen Gremikha. Dette skjedde mens de arbeidet med radioaktivt avfall i form av utstyr fra reaktorene fra atomubåter. Dette bekreftet talsmenn fra Ministry of Atomic Energy (Minatom) til Bellona Web.


Informasjon om hvor store stålingsdoser arbeiderene ble utsatt for, hvor de er lokalisert, hvor alvorlig syke de er, og til og med når dette skjedde, er uklart og skal undersøkes av en kommisjon nedsatt av Minatom.


Alexander Agapov, leder for Minatoms avdeling for sikkerhet, økologi og katastrofesituasjoner, bekreftet Bellona Webs informasjon om at 10 eller flere arbeidere ved SevRAO ble utsatt for stråling i begynnelsen av september, og at deres helsestatus er ukjent.


I følge det russiske statlige nyhetsbyrået ITAR-TASS sier Minatom talsmann, Nikolai Shingaryov, at 12 SevRAO arbeidere ble bestrålt og utsatt for doser på 50 milisieverts, noe som er 30 milisieverts over hva som er regnet som helseskadelig.


SevRAO

SevRAO er et statlig selskap som Minatom har opprettet på Kola for å etablere en infrastruktur for dekommisjoneringen av atomubåter, sikre radioaktivt avfall og brukt radioaktivt brensel, samt sikring av farlig kjernefysisk utstyr i Nord-Russland. Et stort antall land inkludert Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, USA og Storbritannia har bidratt med økonomisk støtte til dette prosjektet. I stadig større grad blir nå håndteringsstedene for radioaktivt avfall i Murmansk-regionen overført fra det russiske Forsvarsdepartementet til SavRAO.


Sergei Zhavoronkin, leder for Bellonas Murmansk-kontor, sier strålingsdoser på 50 milisieverts ikke er dødelig, men at arbeidere som har blitt utsatt for slike doser ikke lenger bør arbeide på SevRAO. Normalt er man årlig utsatt for 20 milisieverts, sier Zhavoronkin, noe som innebærer at disse arbeiderne i løpet av en meget kort periode ble utsatt for over to ganger den stråligsdose som blir regnet som akseptabel.


Zhavoronkin sier videre at det er ennå uklart ut fra Shingaryovs uttalelser om arbeiderne ble utsatt for gammastråling, eller en kombinasjon av forskjellige typer stråling. Det er også usikkert om arbeiderne har svelget eller tatt opp noen form for radioaktivt materiale som de jobbet med, dette vil i såfall gjøre tilstanden deres mye mer alvorlig.


Zhavoronkin understreker også at siden Gremikha ble overført til SevRAO har det ikke vært kompetent helsepersonell tilstede som kan fastslå hva slags strålling det er snakk om.


Arbeidernes tilstand ukjent

Minatom talsmann Shingaryov sier at i 2000, før endringer ble gjort, var strålingsdoser på 50 milisieverts regnet som normalt og det var regnet som ”ikke skadelig for arbeidernes helse”. Shingaryov legger til at en av de strålingsutsatte arbeiderne nå er til observasjon på Institutt for Biofysikk i Moskva.


Yury Yevdokimov, guvernør i Murmansk-regionen der Nordflåtens utrangerte ubåter blir sendt fra Gremikha, kunne gi Bellona Web ytterligere informasjon om arbeidernes helsetilstand. Han sier at bare fire arbeidere ble utsatt for radioaktiv stråling, og alle er helt friske.


Agapov fra Minatom er imidlertid noe mer tilbakeholden med å gi opplysninger om arbeidernes helsetilstand:

— Jeg har snakket med første viseminister (for atomenergi), Mikhail Solonin, og jeg har fått i oppgave å sikre nødvendig materiale for å fastslå helsetilstanden til de strålingsutsatte, sier Agapov til Bellona Web.


Hvorfor det er nødvendig å sikre materiale for Agapov, en høytstående offiser, for å fastslå helsetilstanden til arbeiderne, er fremdeles uklart. Agapov sier arbeiderne kan ha brannsår som en følge av lokal bestråling, og at det ikke nødvendigvis er hele kroppen som er bestrålt. Han er imidlertid usikker på dette.


Dert er også uklart utfra Shingaryov og Agapovs sprikende uttalelser å fastslå om arbeiderene var sivilt ansatte teknikere, eller om de tilhørte marinen. Nordflåtekommandoen sier til Bellona Web onsdag at ikke noe marinepersonell var involvert.


Gremikhas dystre historie

Marinebasen Gremikha er drevet av SevRAO, og var nylig i medienes søkelys etter forliset av ubåten K-159 som gikk ut fra basen. K-159 var en rustholk av en dekommisjonert ubåt i November-klassen som sank 30. august under slep til opphogging. 9 av totalt 10 besetningsmedlemmer omkom ombord, og forliset førte til at Nordflåtens øverstkommanderende, admiral Gennady Suchkov, ble suspendert.


I følge Agapov skjedde bestrålingen på Gremikha mens arbeidere, uten tilstrekkelig strålingsvern, jobbet med å sikre høyaktivt avfall fra reaktorer. Ut fra den informasjon Bellona Web har var det ikke brukt atombrensel blant de reaktordelene som ble arbeidet med.


Agapov sier at Minatom allerede har gjort en undersøkelse av saken, men er ikke tilfreds med resultatene fra denne. Han legger til at ”problemene var knyttet med organiseringen av arbeidet”.


Understreker strålingsfaren fra utrangerte atomfartøy

Tidligere ubåtkaptein og styreformann for Bellonas St. Petersburg-kontor, Alexander Nikitin, sier at episoden understreker, nok en gang, den alvorlige faren utrangerte marinefartøy utgjør.


— Denne faren knyttes til atomubåter, som K-159 som sank under slep (…) men også lagringsplassene på land i Gremikha, Andreeva bukten og andre av Nordflåtens baser, sier Nikitin.


Bellona har tidligere tilkjennegjort sitt syn på de anleggene SevRAO driver og som er finansiert med vestlige midler. Bellona mener dette er viktige og bra prosjekter som også trenger fremtidig støtte. Imidlertid mener Bellona at mange av disse drives prosjektene uten at en risikovurdering gjøres i forkant, noe som gjør at vestlig kapital er med på å finansiere svært tvilsomme og farlige dekommisjoneringsmetoder.


— Vi mener det er problemer her, inkludert at det ikke er klart hvem som er ansvarlig for atomsikkringen på disse anleggene, sier Nikitin.


I 1999 fratok president Vladimir Putin Gosatomnadzor (GAN), det russiske kontrollorganet for atomsaker, deres jurisdiksjon overfor å overvåke dekommisjoneringen av ubåter. Den ble da overført til Forsvarsdepartementets avdeling for strålingssikkerhet og Minatom. Noe som betyr at ved SevRAO er Minatom sitt eget kontrollorgan for radioaktivitet. Men både Forsvarsdepartementet og Minatom har ofte vist seg å være mer opptatt av å verne om hemmeligheter enn om farer omkring radioaktiv stråling og den skaden denne gjør.


Alarmerende nok avslørte Yury Yevdokimov, guvernør i Murmansk-regionen, som har underskrevet avtaler om assistanse fra Norge og Sverige, i et intervju med Bellona Web at han var ukjent med at GAN ikke har kontrollmyndighet over SevRAO.


— Har ikke GAN kontrollmyndighet?? Det kan ikke være sant, sa Yevdokimov. Han var svært undrende til at ansvaret til dekommisjonering er overtatt fra militær jurisdiksjon til Minatom, og at GAN ikke er ansvarlig.


En talskvinne for GAN benekter at de har noen som helst myndighet overfor militære kjernefysiske installasjoner.


At kontrollen med sikkerheten er mangelfull viser den siste utviklingen i saken, for på en pressekonferanse i St. Petersburg i ettermiddag innrømmet pressetalsmann Nikolay Shingarev fra Atomenergidepartementet at SevRAO, som er ansvarlig for Gremikhas atromavfallslagring, ikke har nok kapasitet til å overvåke de strålingsdoser arbeiderne kan bli utsatt for.


Bellona håper Minatom vil undersøke hendelsen objektivt

— Vi håper vi vil motta objektiv informasjon at etter Minatoms granskingskommisjon er ferdig med sitt arbeid, sier Nikitin. Han sier artikkel 7 i russisk lovgivning om statshemmeligheter forutsetter at “informasjon vedrørende sivile akuttilfeller og katastrofer som truer befolkningens sikkerhet og helse, fra naturkatastrofer til offisielle varslingen om katastrofer og deres mulige konsekvenser” ikke kan unndras offentlighet.