Oslo Politikammer
Boks 8101 Dep.
0032 OSLO

Anmeldelse av Universitetet i Oslo

Miljøstiftelsen Bellona anmelder med dette Universitetet i Oslo for overtredelse av forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 47, første ledd, jf §§ 7 og 10.

1. Bakgrunn for anmeldelsen
Det ble i forbindelse med en strålevernkontroll ved Institutt for geofag i november, funnet en radioaktiv kilde. Kilden, en nøytronmeterlogger, skal ha vært uforsvarlig lagret i en voksbeholder i kjelleren på matematikkbygningen siden 1992.

Stråling fra beholderen kan være helseskadelig og personer som har oppholdt seg i nærheten av strålekilden kan ha blitt utsatt for skadelig radioaktiv stråling. Dersom kilden hadde blitt åpnet av ufaglært personell, kunne det ha ført til store helseskader.

Det trengs tillatelse for å disponere sterke strålekilder av den typen man nå har funnet på Universitetet. Ifølge seksjonssjef Ole Reistad i Statens Strålevern har den aktuelle kilden aldri vært innrapportert til Strålevernet.
Universitetet i Oslo har en rammetillatelse for bruk av ioniserende strålekilder. Denne tillatelsen inneholder også krav til hvordan kildene skal håndteres og oppbevares samt hva som skal skje med dem etter at de er tatt ut av bruk.

2. Særskilte forhold
Radioaktiv stråling kan føre til alvorlige negative helseeffekter, deriblant skader på arveanlegget og økt risiko for kreft. Det kreves derfor betydelig kontroll og sikring i forbindelse med bruk og lagring av strålekilder. Dette gir seg også utslag i et relativt omfattende regelverk på dette området. Således kreves det særskilt tillatelse for å disponere sterke strålekilder av den typen som nå er funnet på Universitetet i Oslo.

Universitetet er en opplæringsinstitusjon som blant annet benytter strålekilder i undervisningen. Det er derfor særdeles viktig at de behandler denne typen materialer på en korrekt og forskriftsmessig måte, da dette også må ses på som et viktig ledd i opplæringsfunksjonen. At man derfor finner en sterk strålekilde på et umerket og usikret lagerrom hvor flere personer har adgang, viser at Universitetet ikke er seg dette ansvar bevisst. I verste fall kunne strålekilden blitt stjålet og misbrukt.

Straffbarhetsvilkår
Strålevernforskriften (FOR-2003-11-21-1362) § 47 første ledd bokstav setter straff for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av ”bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i denne forskriften”.

Strålevernforskriften § 7 første ledd sier at :Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr.- Videre heter det i andre ledd at -Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer.

Strålevernforskriften § 10 første ledd pålegger virksomheter som bruker og håndterer ioniserende strålekilder ”å ha oversikt og kontroll over ioniserende strålekilder”.

Etter rammetillatelsen av 22. september 2000 for bruk av ioniserende strålekilder skal seksjonen for helse, miljø og sikkerhet ”til en hver tid ha en oppdatert oversikt over utstyr som inneholder kapslede radioaktive kilder og røntgenapparater, og hvor disse er plassert. Kapslede radioaktive kilder som er tatt permanent ut av bruk, skal ikke lagres i egen bedrift, men sendes tilbake til forhandler eller godkjent lagringssted/deponi.” Videre skal radioaktivt materiale i følge tillatelsen oppbevares i avlåst rom/skap som er merket med varselskilt mot ioniserende stråling, samt informerende tekst, noe som helt klart ikke var gjort i dette tilfellet.

3.1 Objektive vilkår
Som det fremgår av det ovenstående er det funnet en usikret og uregistrert radioaktiv kilde ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Det er ikke tvilsomt at Universitetet i Oslo verken hadde oversikt over eller kontroll med denne radioaktive kilden, jf. forskriften § 10.

Det er også rimelig klart at strålingskilden er håndtert av personer som ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr i og med at den er blitt plassert på et umerket og usikret rom uten at det er blitt rapportert, jf. § 7 første ledd og rammetillatelsen.

Strålekilden har som nevnt vært oppbevart de siste 11 år på et lagerrom. Bellona mener derfor at kilden må anses for å være tatt permanent ut av drift. I følge rammetillatelsen til Universitetet skal kilder som er tatt permanent ut av bruk, ikke lagres i egen bedrift, men sendes tilbake til forhandler eller godkjent lagringssted/deponi. Dette har ikke skjedd i dette tilfellet og er således et klart brudd med tillatelsen.

Reglene i strålevernforskriften er i stor grad en videreføring av bestemmelsene i forskrift om tilsyn med og bruk av anlegg, apparater, materiell og stoffer som avgir ioniserende eller annen helsefarlig stråling, 1976-01-23-1 hvor § 4 oppstiller en meldeplikt tilsvarende den som finnes i den nye forskriftens § 10 og § 6 setter krav om opplæring av personell som skal håndtere strålekilder tilsvarende den nye forskriftens § 7.

Bellona antar på denne bakgrunn at forskriftens objektive vilkår for straff er oppfylt.

3.2 Subjektive vilkår
Strålevernforskriften setter som vilkår for straff at overtrederen har handlet forsettlig eller uaktsomt, jf. innledningen i forskriftens § 47 første ledd. Forskriften likestiller med andre ord forsettlige og uaktsomme overtredelser. Det er således tilstrekkelig for straff at det kan påvises at Universitetet i Oslo, eller noen som har handlet på vegne av universitetet, har utvist simpel uaktsomhet med hensyn til håndteringen av den radioaktive kilden.

Etter hva vi kjenner til ble den radioaktive kilden oppbevart usikret i et lagerrom i 11 år uten å bli rapportert. Dette kan ha medført at personer som har oppholdt seg i nærheten kan ha blitt utsatt for helseskadelig radioaktiv stråling. Det faktum at strålekilden har vært på avveie i hele 11 år og nærmest blir oppdaget ved en tilfeldighet, indikerer etter Bellonas oppfatning at håndteringen av strålekilden ikke ble utført med tilstrekkelig grad av aktsomhet. Etter Miljøstiftelsens syn har Universitetet manglende rutiner med hensyn til kontrollen og sikkerheten rundt denne strålekilden.

Med hensyn til hvilke helseskader slike kilder kan føre til må det kunne kreves at håndteringen skjer under kontrollerte og sikre forhold. Videre må det ses hen til at Universitetet også driver opplæring av studenter i forbindelse med håndtering av radioaktive strålekilder, noe som også innbefatter utstrakt bruk av strålekilder i sin virksomhet. Det må derfor kunne stilles strenge krav til håndteringen. Det er av største viktighet at Universitetet har rutiner og prosedyrer for å hindre at radioaktive kilder kommer på avveie.

Etter Bellonas oppfatning var det uaktsomt av Universitetet å ikke ha kjennskap til denne kildens eksistens og plassering. Universitetet må også sies å ha utvist uaktsomhet da kilden ble plassert på lagerrommet av personell som åpenbart ikke kan ha hatt den nødvendige kunnskapen om hvordan denne typen ioniserende kilder skal håndteres eller til gjeldende lovverk.

Etter Bellonas oppfatning er dermed også forskriftens subjektive vilkår for straff oppfylt.

4. Straffeforfølging og begjæring av påtale
4.1 Straffeforfølging
Miljøstiftelsen Bellonas prinsipielle syn er at helse- og miljøvernlovgivningen må håndheves aktivt, og at lovbrudd som kan føre til skade på naturmiljøet og folks helse må straffes. Universitetet i Oslo må derfor ilegges forelegg som foretakstraff i medhold av straffeloven § 48a.
En bot må være av en slik størrelse at den vil ha allmenn- og individualpreventiv effekt overfor virksomheter som håndterer radioaktivt materiale og helse- og miljøfarlige stoffer. Helseskader som følge av radioaktiv stråling kan ha meget alvorlige konsekvenser, og det er dermed viktig å skjerpe aktsomheten og rutiner ved håndteringen av denne typer ioniserende kilder.

4.2 Begjæring av påtale
Strålevernforskriften § 47 er undergitt offentlig påtale. I § 47 tredje ledd finnes det likevel en regel om at offentlig påtale i saker der overtredelser bare har ført til ubetydelig skade eller ulempe, kun skjer etter begjæring av tilsynsmyndigheten. Bellona antar at bestemmelsen ikke får anvendelse i denne saken. Det vises til at kilden har vært oppbevart usikret i 11 år og at skadeomfanget på det nåværende tidspunkt ikke er kartlagt. Et stort antall ikke navngitte personer har hatt adgang til området hvor den ioniserende kilden ble oppbevart og det vil således ta lang tid å finne ut av om noen av disse har blitt utsatt for skade som følge av stråling fra kilden. Sannsynligvis vil det ikke være mulig å finne ut av om noen personer er kommet til skade som følge av stråling fra denne kilden. Etterforskning og eventuell straffeforfølging kan dermed igangsettes uavhengig av forurensningsmyndighetens begjæring.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona