Sellafield:

Helt siden juni i fjor har Tc-99 utslippene fra Sellafield blitt hold tilbake. Hensikten med stansen har vært å teste ut en ny teknologi som kan rense ut det kontroversielle stoffet. Forsøk med den nye rensemetoden har pågått i hele høst.

– Signalene så langt er lovende, sier Andrew Mayall, ekspert i det britiske miljødirektoratet (Environment Agency). Han er selv med på å evaluere resultatene av renseforsøket. Kommer man fram til at teknologien fungerer vil utslippet opphøre en gang for alle. Det vil i så tilfelle bety fullt gjennomslag for Bellona i denne saken. Ifølge Mayall vil man kunne fatte en endelig avgjørelse tidlig i mars måned.

Bellona har arbeidet systematisk for å få innført den nye teknologien, som baserer seg på det kjemiske fellingsmiddelet TPP.

Lang natts ferd mot dag
Men det har tatt lang tid å komme dit man er i dag. Helt siden 1994 har britene terget nabolandene med de radioaktive Tc-99 utslippene.

Photo: Foto: Marius Engebregtsen

Årsaken var paradoksalt nok åpningen av et nytt renseanlegg på Sellafield. Selv om renseanlegget kunne rense en rekke andre spaltningsprodukter, rant det radioaktive technetiumet rett igjennom. Likevel begynte man å tømme ut store mengder historisk avfall som var lagret på land. Dette avfallet inneholdt store mengder Tc-99. Fra å ha sluppet ut 3 Terabecquerel per år (TBq/år) gjennom hele 1980-tallet, økte utslippet til 190 TBq i 1995.

Ettersom Tc-99 er et svært mobilt stoff tok det ikke lang tid før man kunne måle høye verdier i det marine miljø. Spesielt ble stoffet oppkonsentrert i tang og hummer. I 1996 inneholdt blæretang utenfor Sellafield 62.000 becquerel Tc-99 per kilo (Bq/kg) (våtvekt). Til sammenlikning ligger EUs tiltaksgrenser ved en atomulykke på 1.250 Bq/kg. Men utslippene fra Sellafield ble ikke regnet som noe uhell, og langt i fra noen ulykke. Tvert imot handlet det om regulære og planlagte utslipp og dermed så man også bort fra retningslinjene.

Stoffet ble transportert raskt med havstrømmene, og allerede i 1996 kunne man måle forhøyede verdier også i norsk tang og hummer. Verdier i norsk grisetang er målt til 660 Bq/kg (tørrvekt). Til tross for dette tok det lang tid før norske myndigheter virkelig kom på banen.

Bellona øker trykket
Internasjonalt økte presset mot britene for å stanse utslippet. Bellona og alle de Nordiske landene protesterte i tur og orden. Den irske regjeringen var rasende, men britene fastholdt at Tc-99 ikke kunne renses, og at den sikkerhetsmessig beste løsningen derfor var å slippe ut avfallet på sjøen.

Photo: Foto: Nils Bøhmer/ Bellona

I forkant av møtet i Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) i 2000 oppnådde de Nordiske land en viss framgang. I forkant av møtet reduserte britene tillatelsen for utslipp av Tc-99 fra Sellafield fra 200 til 90 TBq. Men til tross for denne reduksjonen forble konsentrasjonene i miljøet høye. Fremdeles har Sellafield-tangen et Tc-99 nivå på 16.000 Bq/kg (våtvekt). Heller ikke i Norge har verdiene i tang og hummer sunket nevneverdig.

Våren 2001 bestemte britene seg å gjøre en ny vurdering av Tc-99 utslippet. Da hadde britiske strålevernmyndigheter vurdert atomutslippene fra Sellafield, og foreslått nye grenseverdier for en rekke andre radioaktive stoffer. Som en uttalelse på forslaget sendte Bellona brev til det britiske miljøverndepartementet. Her ga Bellona grundig dokumentasjon for hvorfor et renseforsøk med TPP måtte iverksettes.

Sommeren 2001 utga Bellona også et arbeidsnotat om Sellafield. Det rikt illustrerte dokumentet ble publisert både på norsk og på engelsk, og bidro til at den norske argumentasjonen sto enda sterkere enn tidligere.

–> Til tross for ytterligere press fra norsk side lot en avgjørelse på britisk side vente på seg. Bellona valgte nå å ta utradisjonelle virkemidler i bruk. I april 2003 arrangerte Bellona en konferanse på Sellafield-anlegget, sammen med ”Lofoten mot Sellafield”, og eieren av anlegget, British Nuclear Fuels. Andrew Mayall var en av de inviterte deltakerne, sammen med norske og britiske strålevernmyndigheter.

Under konferansen la Bellona fram konkrete forslag for hvordan en prøvestans i de kontroversielle utslippene kunne innføres. På konferansen var også miljøvernminister Børge Brende, som tok med seg Bellona forslaget videre til sin britiske kollega i London. Inntil da hadde britiske myndigheter hele tiden argumentert med at det var umulig å rense ut det radioaktive stoffet.

Vendingen i saken kom to måneder etter Bellonas konferanse. I tråd med kravet fra Bellona ble det innført en midlertidig stans i utslippene, og i hele høst har man arbeidet med å teste ut den nye renseteknologien.

Photo: Foto: NIls Bøhmer/ Bellona

Reiser til London
Skulle man nå lykkes å stanse de radioaktive utslippene vil Bellona ha fått fult gjennomslag. Men saken er ennå ikke helt avgjort. I midten av februar reiser Bellona til London sammen med ”Lofoten mot Sellafield”, for sammen å legge ytterligere press på britiske myndigheter.

I LOndon vil de to organisasjonene arrangere en ny konferanse med representanter fra britiske miljømyndigheter, fra norske og britiske strålevernmyndigheter, samt norske og engelske politikere. British Nuclear Fuels er også invitert.

Det var lenge et spørsmål om det ville være mulig å lagre radioaktivt Tc-99 på land, i stedet for å dumpe det på sjøen. Kjernen i britisk argumentasjon var lenge at dette ikke ville la seg gjøre. Skulle man få til lagring på land vil selskapet NIREX få ansvar for framtidig lagring og deponering. NIREX har derfor sagt seg villig til å komme på konferansen for å fortelle hvordan dette kan gjennomføres.

–> Bellona har også oppdatert sitt arbeidsnotat fra 2001. Dokumentet er nå utarbeidet til en større rapport som gir et enda bedre bilde av hvilke utfordringer 50 år med britisk atomforskning har etterlatt. Blant annet inneholder den nye rapporten ny informasjon om de radioaktivt forurensede sedimenter utenfor Sellafield-anlegget. Når rapporten nå blir oversatt til engelsk vil Bellona kunne presantere ny informasjon også for et britisk publikum.