Tillater start av lekk atomreaktor

7100ea27570076c5d201e7ca1f93b055.jpeg Photo: Photo: Bellona

Statens Strålevern med lynrask saksbehandling:

Haldenreaktoren har vært stengt i mer enn ett halvt år, etter at det i fjor sommer ble oppdaget til sammen fem sprekker i reaktorens kjølekrets. Arbeidet for å reparere sprekkene har pågått i siden oktober, og har kostet ti millioner kroner.

Men til tross for det omfattende reparasjonsarbeidet vil reaktoren fortsette å lekke tungtvann. Det viser et nytt notat fra operatøren av anlegget, Institutt for Energiteknikk (IFE).

Statens Strålevern ga likevel tillatelse til oppstart av reaktoren i går kveld.

Lekker to liter i døgnet
Ifølge dokumenter fra IFE lekker reaktoren ”tungtvann fra primærsystemet gjennom pakninger og tetninger under normal drift”. Disse lekkasjene ”varierer normalt mellom 70 ml og 120 ml pr time. Det betyr at Haldenreaktoren vil kunne lekke mer enn to liter tungtvann i døgnet. Dette på tross av høstens dyre vedlikehold.

Ifølge IFE vil lekkasjene dessuten kunne bli enda større den kommende tiden. Dette skyldes at pakningene er tørre, og derfor vil kunne slippe igjennom mer tungtvann. IFE skriver at de vil kjøre ned reaktoren hvis lekkasjene blir for høye. Det er ikke spesifisert hva IFE anser som for store lekkasjer.

Lekkasjer av tungtvann fører til utslipp av radioaktivt tritium til luften. Dette er en isotop av hydrogen gass, som avgir radioaktiv betastråling. Dette kan være årsaken til de relativt sett høye tritium-utslippene fra Haldenreaktoren første kvartal i fjor. I løpet av de tre første månedene i 2003 hadde Haldenreaktoren et tritium-utslipp til luft på hele 23 TBq. Det er halvparten av utslippet reaktoren hadde i løpet av hele 2002.

Av reaktorer det er naturlig å sammenlikne med er det bare en annen reaktorer i verden som er eldre enn Haldenreaktoren. Det er den Canadiske NRU-reaktoren, som skal stenges i løpet av 2005. Andre reaktorer som er eldre enn Haldenreaktoren, er såkalte null- eller laveffekts reaktorer. Det vil si reaktorer som er konstruert i åpne basseng, og med en effekt som knapt kan få vann til å koke.

Haldenreaktoren opererer med en effekt på 25 MW, med ett trykk på 30,7 bar, og en temperatur på 235 grader celsius.

f417a5586cabdc242928f9e992bfad1d.jpeg

Taust fra Strålevernet
IFE får årlig 25 millioner kroner i støtte fra staten for å drive atomforskning i Halden. Det er uvisst om det er gitt ekstrabevilgninger til høstens reparasjonsarbeid.

Bellona har fulgt reparasjonsarbeidet ved Haldenreaktoren nøye, og ba tidlig om å bli informert så snart det forelå en søknad om oppstart av reaktoren. Likevel fikk Bellona aldri den informasjonen stiftelsen ba om. Først i dag tidlig, etter at vedtak var truffet i saken, har Bellona fått tilsendt kopi av IFE sin atomsøknad.

Søknaden fra IFE om å få starte reaktoren er datert 20. januar. Det innebærer at Statens Strålevern ikke har brukt mer enn en uke på å behandle den kontroversielle søknaden. Ingen uavhengige instanser er gitt anledning til å vurdere søknaden, og verken Bellona eller Natur og Ungdom har vært informert om at vedtak skulle treffes allerede denne uken.

Natur og Ungdoms Marte Hunsdal Knudsen er opprørt over den lynraske saksbehandlingen.

– Vi har blitt lovet disse dokumentene for mer enn to uker siden. At man nå velger å starte reaktoren uten å informere oss finner jeg svært betenkelig, sier hun til Bellona-web.

Det er uvisst om Strålevernet i det hele tatt har gjennomført noen inspeksjon av reaktoren etter at reparasjonsarbeidet var ferdig, eller om vedtaket er fattet på bakgrunn av papirene fra IFE.

Bellona vil klage
Bellona vil nå be Helseminister Dagfinn Høybråten vurdere saken. Det var nettopp Dagfinn Høybråten som i sin tid ga konsesjon til den aldrende atomreaktoren da han var Sosial- og helseminister i sentrumsregjeringen. Den gang ble det stilt strenge krav til åpenhet rundt atomsikkerheten i Norge. En slik åpenhet er tydelig ikke blitt praktisert den siste uken.

Bellona vil nå be om å få tilsendt alle dokumenter i saken. Haldenreaktoren er en av verden aller eldste reaktoren i drift, og på bakgrunn av den lukkede og raske saksbehandlingen man har sett, mener Bellona det er grunn til å være bekymret.

Hos IFE er man naturlig nok glade for å få starte opp igjen den gamle reaktoren.

– Vi som arbeider ved IFE i Halden gleder oss over at vi nå kan komme i gang med forskningen igjen, sier prosjektleder ved Haldenreaktoren, Wolfgang Wiesenack, til Halden Arbeiderblad. Han forteller at instituttet har hatt et visst inntektstap som følge av at forskningen ved reaktoren har måttet avbrytes, men at ingen av IFE sine kunder så langt har trukket seg fra prosjektet.

dbc853ee68d2cb1f8f40444b58e0f44d.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Mer avfall
Million-jobben som i høst har pågått for å pusse opp den gamle reaktoren har også ført til nye mengder med radioaktivt avfall. Skifte av rørledninger, komponenter, kontaminerte vaskefiller etc. har ifølge IFE skapt et volum på 6-7 tønner med lav- og mellomaktivt atomavfall. Avfallet skal overføres til det allerede pressede lageret for radioaktivt avfall i Himdalen.

Med ny drift av reaktoren i Halden kan Norge også forvente seg ytterligere mengder med høyaktivt atomavfall. Til sammen har reaktorvirksomheten i Halden skapt i overkant av 10 tonn høyaktivt atomavfall. Hvert år med ny reaktordrift i Halden skaper i overkant av 80 nye kilo med slikt avfall.

Dette er en helt spesiell type avfall, som må isoleres fra natur- og miljø i flere hundretusen år framover. I Sverige planlegger man nå å deponere sitt avfall 500 meter ned i berggrunnen. I Norge har et offentlig utvalg, det såkalte Berganutvalget, foreslått at det bygges et nytt mellomlager for høyaktivt atomavfall. Utvalgets innstilling ble overlevert næringsminister Ansgar Gabrielsen i desember 2001. Gabrielsen har fremdeles til gode å følge opp rapporten, som anbefalte at en forprosjektering av det nye mellomlageret burde starte allerede i 2003.

Det er kanskje ikke rart at Gabrielsen vegrer seg for å ta i det høyaktive atomavfallet. Prislappen for et slikt mellomlager kan nemlig beregnes til omtrent en milliard kroner. I tillegg må man begynne planleggingen av et endelig deponi for det farlige atomavfallet. Planene for dette deponiet er fremdeles i det blå.

–> I dag er det høyaktive atomavfallet lagret midt i Halden sentrum. Brukt atombrensel transporteres også på landeveien mellom Halden og Kjeller, utenfor Oslo. Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) var i høst på besøk ved Haldenreaktoren for å forsikre seg om at avfallet var forsvarlig lagret. Besøket som gikk av stabelen i midten av september i fjor resulterte i en omfattende rapport med anbefalinger som nå er oversendt Statens Strålevern. Til tross for signalene om økt åpenhet rundt norsk atompolitikk hemmeligholdes nå denne rapporten av Statens Strålevern.

Skal rives
Bellona er nylig bedt om å sitte i ett nytt regjeringsoppnevnt utvalg som skal vurdere hva som skal skje med Haldenreaktoren når den en gang stenges og rives. Dette rivningsarbeidet vil kreve ressurser og ekspertise, ettersom flere av komponentene i reaktoren vil være svært radioaktive.

Utvalget som nå er nedsatt skal ledes av Cicero-direktør Pål Prestrud, men vil også ha med seg representanter fra blant ander IFE, Statoil og det danske atomforskningsinstituttet ved Risø.

Danmark stengte sin siste forskningsreaktor (DR3) den 15. april 2000. Der Norge mangler planer for hva som skal skje med Haldenreaktoren når den en gang stanges, er danskene godt på veg med sitt arbeid.

–> Til sammen har det danske Risø-instituttet drevet tre forskningsreaktorer. Samtlige av disse er nå stengt, og klare for demontering. En ny rapport viser at dekomisjoneringen vil koste danskene over en milliard kroner, fordelt over 20 år.

Et eget selskap, Dansk Dekomisjonering, er opprettet for å gjennomføre opprydningen. Så seint som i 1999 foreslo Bellona et liknende prosjekt i Norge, med nedleggelse av Haldenreaktoren og opprettelsen av et norsk selskap som kunne utvikle kompetanse i dekomisjonering av atomreaktorer. Bellona argumenterte for at dette kunne gi IFE et kommersielt fortrinn i forhold til konkurentene. Nå kommer Dansk Dekomisjonering IFE i forkjøpet. Nedleggelse og stengning av militære reaktorer i Russland, samt sivile atomkraftverk i Sverige og Tyskalnd har ført til en skrikende etterspørsel etter denne type kompetanse.

Haldenreaktoren har konsesjon i fem år til. Da vil reaktoren være femti år gammel. IFE har allerede varslet at instituttet vil søke om ny konsesjon etter 2008.

Erik Martiniussen