Forsøkene viser 95% rensegrad

5806c89734d1ed01c358b0a681134d9b.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke/Bellona

Sellafield:

Det er nye tall fra det britiske miljødirektoratet, The Environment Agency, som viser dette. Signalene så langt er entydig positive og Bellona mener det er all grunn til å være svært optimistiske.

— Suksess så langt – men ikke sprett sjampanjen ennå
Budskapet det på forhånd var knyttet mest forventning til var det presentert av Andrew Mayall, Sellafield Team Co-ordinator som skulle snakke om ”The Environment Agency’s regulation of Tc-99 at Sellafield and an update on the TPP trial”. Han gav en gjennomgang av EAs arbeidsfelt og Sellafields nære utslippshistorie. Mayall har tidligere omtalt TPP-renseforsøkene som lovende.

Mayall sa at TPP-forsøkene ser ut til å rense Tc-99 på en svært tilfredsstillende måte, og at de så langt ikke hadde opplevd noen hindringer eller tilbakeslag i renseprosessen. Rensegraden beskrev han som ”betydelig”, men han oppfordret imidlertid tilhørerne med å vente med å sprette sjampanjen til den endelige evalueringen i mars eller april.

–- Vi er rimelig sikre på at konklusjonen blir at det blir rensing av technesium-99 etter TPP-metoden, sier en optimistisk Frederic Hauge til dette.

– I 2003 var det totale utslippet fra Sellafield på 35 Tbq – og 34 Tbq var allerede sluppet ut før moratoriet trådde i kraft. I løpet av testperioden er 34 Tbq renset ut til 1 Tbq. Dette gjør at vi har en rensegrad på hele 97,5 prosent. Tar man med i regnestykket at filtrene som har vært i bruk nå skal skylles, vil vi kunne regne med en rensegrad på omtrent 95 prosent! Opprinnelig var det planlagt et utslipp på 240 TBq. Med en så høy rensegrad kan det totale utslippet nå bli redusert til omtrent 12 Tbq, sa Hauge.

Skulle rensegraden ende på 97,5 prosent vil utslippet bli redusert til 6 TBq.

0028f50405757953069bf54347011eda.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke/Bellona

Optimistisk forsamling
Rundebordskonferansen om Sellafield har pågått siden i dag tidlig og stemningen og forsamlingen er tydelig mer optimistisk enn under konferansen på Sellafield i april 2003, noe Børge Brende også påpekte i sitt innlegg.

Konferansen ble innledet med Song from the North av Johs Røde fra Lofoten mot Sellafield. Han formidlet til salen hvordan det var å bo så langt nord at man kan risikere at sommeren har kommet og gått bare i løpet av ei helg.

Miljøvernminister Børge Brende gav en gjennomgang av prosessen med å få i gang renseforsøkene og understreket at møtet i dag hadde et betydelig mer hyggelig anslag enn det for ett år siden. Han begrunnet det store norske engasjementet med at det radioaktive avfallet blir ført med strømmene til våre kyster og vi har målt Tc-99 utslipp opp til Barentshavet. – Dette påvirker oss som en kystnasjon og utgjør et stort problem for bl.a. havbruksnæringen ettersom Tc-99 akkumuleres i tang og hummer, sa han.

Brende minnet om at argumentet i 1994, da utslippene startet, var at utslippene vil spre seg, tynnes ut og effektene vil dermed bli ørsmå. Men nå ser vi jo at dette akkumulerer seg og vi måler bequerellnivå i tang og hummer som kryper oppover mot tiltaksgrensa. Dette er svært skadelig for eksportnæringene ettersom det naturlig nok skaper usikkerhet hos kundene om produktene er 100% rene. –Når du lever av havet er man ikke spesielt glad for at andre land slipper søppelet sitt i havet for å løse et problem. Dette er ikke i samsvar med føre-var-prinsippet eller forurenser-betaler-prinsippet.

–Vi vet ikke langtidseffektene av disse utslippene, understreket Brende.

8ec32716e0b11e85a03a7ef8edddc1fa.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke /Bellona

Frustrasjoner og byråkrati
Han beskrev også sine frustrasjoner over argumentet man ble møtt med da TPP-metoden ble foreslått, nemlig at man da kanskje kunne risikere lekasjer fra det utrensede avfallet lagret på land om 5.000 til 50.000 år. Eventuelle fremtidige lekasjer som var langt mindre enn de utslippene som hele tiden har gått rett i havet.

–Et argument som gjorde meg svært opprørt da, sa Brende. Dessuten var det en skog av byråkrati som sto i veien for at vi kom noen veg – og jeg som trodde Norge var byråkratisk!

Miljøvernministeren sa han var informert om at renseforsøkene så langt har vært en stor suksess. – Utrolig gledelig at forsøkene har gått så bra. Avgjørelsen i mars/april som kan åpne opp for at vi har sett de siste utslippene som vi kjenner det fra Sellafield. Men 100% sikker er jeg ikke. Men vi er på rett spor og vi skal komme fram til målet, sa Brende.

— Vi kan ikke ta sjanser
Asmund Kristoffersen fra Nordisk råd gav et Nordisk perspektiv på utslippsproblematikken, og støttet opp under Brendes syn på at dette kan vi ikke finne oss i. Utslippene fra Sellafield var også på agendaen på Nordisk råds siste møte i Reykjarvik.

— Vi vet for lite om effekten av Tc-99 og kan derfor ikke ta noen sjanser, sa Kristoffersen. Vi kan i dag finne spor av Tc-99 langs hele kysten helt opp til Barentshavet. Vi er også bekymret for de effekter utslippene har for den marine eksporten, og for kystnæringene spesielt. Vår bekymring er delt med våre irske og skotske kolleger, og det er uakseptabelt at dette fortsetter, sa han. – Jeg håper TPP-prosessen er vellykket og jeg er sikker på at dette er veien å gå, avsluttet Kristoffersen. Men han uttrykkte også bekymring for om det utrensede materialet ble dumpet i havet og understreket at lagring på land er absolutt det man må satse på.

2267d57d20e8174f3f521868af34401a.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke/Bellona

Høyaktivt avfall skaper bekymring
Erik Martiniussen presenterte Bellonas rapport om Sellafield som i dag for første gang blir lansert på engelsk.

– Etter at Statens Strålevern for første gang begynte å måle konsentrasjoner av radioaktivt Tc-99 langs Norskekysten, har behovet for informasjon om Sellafield vært stort, sa Martiniussen. – Det har vært stor interesse blant folk for informasjon om Sellafield, og kravet til korrek og riktig informasjon har vært deretter, sa han.

Bellonas rapport gjennomgår det omstridte atomanleggets 50-årige historie, nåværende status og framtidige utsikter. Ved siden av Tc-99 utslippene har Bellona identifisert to hovedutfordringer ved anlegget. Det ene er hva Ballona kaller arven fra den kalde krigen, det andre er den planlagte utslippsøkningen fra anlegget. Det som til sammen kan karakteriseres som en arv fra den kalde krigen er bygningsmassen inn på Sellafield-anlegget, som må tas fra hverandre på en sikker måte, samt lagrene med fisilt materiale. Det dreier seg blant annet om syv atomreaktorer som må dekommisjoneres, samt et gammelt militært reprosesseringsanlegg (B204).

I tillegg er det lagret mer enn 80 tonn med plutonium på Sellafield, samt 1500 kubikkmeter med flytende høyaktivt atomavfall. Også dette må håndteres på sikkerlig måte, og overføres til en mer stabil og sikker form.

– Felles for disse utfordringene er at det er mulig å finne tekniske løsninger på dem, sa Martiniussen. – Men før vi kan løse slike vanskelige oppgaver, må vi være enige om at vi faktisk har en jobb å gjøre. Hvis man innrømmer at man har oppgaver å løse, vil neste skritt være å skaffe til veie ressursene som skal til, sa han. Bellona er spesielt bekymret for det høyakive flytende avfallet. – Behandling av dette må være en førsteprioritet, understreket Bellona-medarbeideren.

– Den planlagte utslippsøkningen fra Sellafield er et langt mer kontroversielt tema, sa Martiniussen. Tall fra BNFL viser at de farlige alfa-utslippene vil kunne øke med mer enn 700 prosent de kommende årene. – En økning i utslippene fra Sellafield er helt uakseptabelt for Bellona, sa Martiniussen. Han la vekt på at selv om Tc-99 utslippene nå blir kraftig redusert må også utslippet av andre radionuklider reduseres, ikke økes.

Reelle løsninger
Bellona-leder Frederic Hauge sa avslutningsvis at Bellonas rolle er å komme med reelle løsninger. “Det er derfor svært positivt når vi registrerer at andre også viser vilje til å komme med reelle løsninger” sa Bellona-lederen.

7e77da536b4eeffb9d63282f986b5466.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke/Bellona

Hauge var spesielt takknemlig for at BNFL og de britiske myndighetene har lyttet på det norske, og nordiske, folkets bekymringer. — At BNFL nå har søkt om denne løsningen på eget initiativ og ikke har ventet til de har blitt pålagt dette av myndighetene er også ansvarlig og gledelig, sa han.

Han benyttet også anledningen til å trekke fram de norske politikere som har fulgt og bidratt I denne saken hele veien og fortjener de ros de kan få; I tillegg til Børge Brende (H) har Jenny Johnsen (V), Søren Voie (H), Alf Ivar Samuelsen (Sp), Asmund Kristoffersen (Ap), Rolf Terje Klungeland (Ap) og Steinar Bastensen (Kystpartiet) har alle bidratt på en uvurderlig måte.

Avsluttningsvis sa Hauge at han absolutt gledet seg til å ta med representantene fra BNFL til Lofoten i april. Tidligere på dagen hadde “Lofoten mot Sellafield” invitert deltakerne til feiring i Stamsund, hvis rensingen blir innført permanent.