Stor interesse for skrogvask
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
Nyheter
Publiseringsdato: 24. mars, 2004
Skrevet av: Erik Martiniussen
Nyheter
Statens Strålevern:
Det er selskapet Nor-Engineering Miljø AS (NEM), som har søkt om å få deponere LRA i Sokndal kommune i Rogalands, og til tross for bred lokal motstand mot deponiet har Statens Strålevern nå gitt driftstillatelse. Bellona har påklaget tillatelsen til helseminister Dagfinn Høybråten.
Flere alternativer
Det problematiske LRA-avfallet oppstår som avleiringer på innsiden av rør og andre komponenter i forbindelse med olje- og gassproduksjon. Avfallet inneholder i hovedsak hydrokarboner, men er også forurenset av ulike radioaktive radium-nuklider. I dag blir omtrent 150 – 200 tonn med slikt avfall lagret på til sammen ni godkjente lagerplasser rundt omkring i landet. Årlig vekst i avfallsmengden er rundt 20 tonn.
Det er deponering av dette avfallet NEM nå ønsker å tjene penger på. Løsningen deres innebærer å blande LRA med sement og sand for så å deponere det som fast avfall i fjell.
Bellona mener imidlertid at NEM har valgt en gammeldags løsning. Flere ulike teknologier for å rensing av LRA er i dag utviklet. Blant annet er det mulig å gjenvinne deler av oljen i avfallet, slik at denne eventuelt kan benyttes til varmeproduksjon. Det finnes også teknologier for å utvinne radium fra avfallet, slik at dette kan benyttes til medisinske formål.
Mens NEM sin deponi-løsning i praksis innebærer en fordobling av avfallets volum, vil ulike renseteknologien kunne minimere mengde avfall som må deponeres.
Motstand mot deponietWergeland-Halsvik AS er en lokal hjørnestensbedrift som allerede driver et anlegg for rensing og deponering av borekaks på det aktuelle området. Norse Decom er et datter selskap av Institutt for Energiteknikk, og har ekspertise på håndtering, behandling og deponering av lavradioaktivt materiale. Det er Nborse Decom som har foreslått å gjenvinne radium fra LRA, for å benytte det til medisinske- terapeutiske formål.
Selskapet i Sokndal kan dermed ende opp med et deponi som ingen ønsker å ta i bruk.
Helsedepartementet har imidlertid gitt signaler om at de ønsker et deponi på plass så fort som mulig, og mens deponiet i Sokndal nesten er ferdig behandlet, ligger planene om behandlingsanlegg og deponi i Gulen noe etter.
–> Hvor mye avfall skal deponeres?
Bellona har nå påklaget driftstillatelsen til deponiet i Sokndal. Bellona ønsker at LRA skal behandles før det eventuelt deponeres. Bellona påpeker i sin klage at alt avfall ifølge loven skal forbehandles før man eventuelt deponerer. Det betyr at man skal søke og gjenvinne materialer fra avfallet, og minimere volumet som skal deponeres. Noen slik forbehandling er ikke planlagt i Sokndal.
Bellona påpeker også at tillatelsen som nå er gitt av Statens Strålevern mangler en rekke opplysninger som er påkrevet i henhold til den såkalte deponiforskriften. Blant annet mangler tillatelsen fra Strålevernet nærmere informasjon om mengde avfall som skal deponeres. Mens SFT har gitt tillatelse til et deponi dimensjonert for 3350 tonn LRA, har Statens Strålevern gitt tillatelse til et deponi dimensjonert til 1675 tonn LRA. Det er dermed ikke samsvar mellom de to tillatelsene. Årsaken er manglende dokumentasjon fra NEM som har søkt om å bygge deponiet i Sokndal. men i stedet for å senmde søknaden i retur, og be om ytterligere dokumentasjon i saken har Strålevernet altså gitt tillatelse på sviktende fakta-grunnlag.
Tillatelsen fra Strålevernet inneholder heller ikke informasjon om hvilke aktivitetsmengder deponiet har tillatelse til å ta imot, eller noen nærmere informasjon om den kjemiske sammensetningen i avfallet. Det er heller ikke foretatt beregninger av om radionuklidene fra deponiet vil kunne lekke ut i framtiden.
–>
Saksbehandlingsfeil
I tillegg til at driftstillatelsen til deponiet i Sokndal bryter mot en rekke krav som er gitt fastsatt i deponiforskriften, har saksbehandlingen i forkant vært mangelfull.
Blant annet manglet søknaden en rekke opplysninger om avfallet man ville deponere. Søknaden manglet også oversikt over hvor mye avfall man ønsket å deponere, noe som siden har gitt rom for ulik tolkning av SFT og Statens Strålevern.
Søknaden manglet vider opplysninger om hydrogeologiske og geologiske forhold på stedet, samt planer for etterdrift av anlegget.
Ifølge Bellona har mangelen på informasjon vært så stor at den kan ha virket bestemmende på det vedtaket som Statens Strålevern har truffet. Det har blant annet vært vanskelig for berørte parter i saken å gi gode faglige uttalelser på søknaden, så lenge vesentlig informasjon har manglet.
Bellona har bedt om at klagen blir gitt oppsettende virkning. Det betyr at man ikke kan begynne bygging i Sokndal før klagen til Bellona er endelig behandlet. Trolig er det også andre parter i saken som vil påklage tillatelsen til Statens Strålevern.
Endelig vedtak i saken vil bli fattet av helseminister Dagfinn Høybråten.
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...