Dermed har det kontroversielle Sellafield-anlegget fått et nytt skudd for baugen. Uten salg av nytt brensel kan det bli vanskelig å rettferdiggjøre videre reprosessering på anlegget.

Det var i desember 2001 den nye fabrikken for produksjon av såkalt Mixed Oxide Fuel (MOX), ble åpnet Den britiske statsministeren Tony Blair grep den gang personlig inn for å få gitt fabrikken driftstillatelse, noe hans daværende miljøvernminister Michael Meacher, var sterkt imot.

MOX viktig for Sellafield
Mer enn seks milliarder kroner kostet det å bygge MOX-fabrikken (SMP), men til tross for store investeringer fungere den fortsatt ikke som den skal. Etter to års drift har fabrikken enda ikke klart å produsere ett eneste MOX-element.

MOX er et atombrensel til bruk i atomkraftverk som er laget av en blanding med uran og plutonium. Ettersom Sellafield-anlegget driver framstilling av nettopp uran og plutonium er den nye fabrikken essensiell for anleggets framtid. Mer enn 7000 mennesker jobber på Sellafield.

Framstillingen av uran- og plutonium er kontroversiell, ettersom prosessen fører til store utslipp av radioaktive stoffer. Nylig ble det tatt i bruk ny teknologi for å rense radioaktivt technetium-99 fra utslippene. Dette reduserte de langtrekkende utslippene fra anlegget, men fremdeles dumpes en rekke tyngre radioaktive stoffer i havet.

Forsinkelser i produksjonen av MOX ved Sellafield vil antakelig ha innvirkning på mulighetene for å få solgt mer MOX. BNFL har bare sikret seg kontrakter for fem års drift. Den største kontrakten er inngått med det tyske energiselskapet E.ON AG. BNFL mener kontrakten med E.ON vil utgjøre 15 prosent av kapasiteten i SMP. E.ON-kontrakten innebærer at 5,8 tonn tysk plutonium skal omdannes til MOX. Tyske selskaper har per i dag 13,6 tonn plutonium lagret i Sellafield. Totalt er det lagret mer enn 80 tonn plutonium på Sellafield-anlegget.

Fremdeles er det ikke inngått noen MOX-avtaler med Japanske selskaper, noe som er essensielt hvis fabrikken noen gang skal kunne gå med overskudd. BNFL sier i en uttalelse at produksjonen ved fabrikken har være ”skuffende”, men at slike forsinkelser er naturlig når man tar i bruk en så kompleks fabrikk.

Bryter avtale
Forsinkelser i MOX-produksjonen fører i første omgang til at en sveitsisk kunde, Nordostschweizerische Kraftwerke (NOK) ikke får MOX som avtalt til to av sine reaktorer ved Beznau-kraftverket. Reaktorene skulle i utgangspunktet skifte brensel denne sommeren.

En uavhengig rapport, utarbeidet på oppdrag av den britiske regjering, viser at SMP de neste ti årene i beste fall vil kunne tjene inn 216 av de 480 millioner pundene det har kostet å bygge fabrikken. Disse beregningene avhenger imidlertid av at det blir inngått avtale med Japanske kunder. Ifølge den britisek avisa The Independent er den britiske Energiministern Stephen Timms, i Japan denne uken, i et forsøk på å sikre nye kontrakter til MOX-fabrikken.

I 1999 ble det avslørt at BNFL gjennom en årrekke hadde forfalsket sikkerhetsanalyser av MOX-brenselet de produserte ved et demonstrasjons-anlegg inne på Sellafield. Siden dan gang har der vært svært vanskelig for BNFL å få nytt fotfeste i det japanske markedet. En ladning MOX BNFL hadde sent til Japan i 1999 måtte returneres to år seinere. Det japanske storselskapet Kansai Electric har nylig signalisert at de i framtiden akter å kjøpe sitt brensel fra franske produsenter.

En ny knute på tråden mellom BNFL og deres japanske kunder oppsto våren 2001 da innbyggerne i nærheten av Japans største atomkraftverk i en folkeavstemming stemte mot MOX-bruk i reaktoren.

Skitne bomber
Mange eksperter advarte lenge mot å gi den nye MOX-fabrikken lisens. Deres bekymring var fundert i at nytt MOX brensel enkelt kan benyttes av terrorister til bruk i såkalte skittne bomber.

Den irske regjeringen har protestert kraftig mot SMP, og har reist to rettssaker mot Storbritannia knyttet til åpningen av den nye fabrikken. Den første saken gjaldt den plikt Storbritannias har i forhold OSPAR-konvensjonen til å dele informasjon om denne type anlegg med sine naboland. Irland hevdet blant annet at den britiske regjeringen hadde holdt tilbake informasjon som var nødvendig for å analysere nødvendigheten av å åpne fabrikken. Irland mener i tillegg at fabrikken bryter mot forpliktelser i FN’s havrettskonvensjon, og henviser til at det økende antall transporter med MOX-brensel fabrikken fører med seg utgjør en uakseptabel miljørisiko.

Begge sakene har vært til behandling i den faste voldgiftsdomstolen i Haag. Mens den første saken ble avvist av domstolen tidlig i juli 2003, er den andre saken fortsatt til behandling. Avgjørelse i denne saken ventes i løpet av høsten 2003. Så langt i prosessen, har Tribunalet kritisert Storbritannia for manglende samarbeid med Irland om atomsikkerhet, og pålagt de to land å samarbeide tettere om sikkerheten.